(StudentTorget.no):

– Tvert imot, sier Erling Hess Johnsen (21), som har tilbrakt det siste året som utvekslingsstudent på Birzeit universitet på Vestbredden.

– Jeg har lenge vært engasjert i Palestinakonflikten, og ønsket å lære mer om palestinernes historie og arabisk språk. Å se hvilke konsekvenser okkupasjonen har for et palestinsk universitet var også en viktig grunn til at jeg ville reise, forteller Hess Johnsen. 

Han fikk som bestilt - noe han skjønte allerede etter sin første uke:

– En av foreleserne mine fortalte at han hadde sittet 9 år i fengsel. Og uka etter jeg startet på studiene mine i august ble en student som arbeidet frivillig på det internasjonale utvekslingsprogrammet arrestert i hjemmet sitt i et militærraid som involverte nærmere 30 israelske soldater. Omar ble satt i israelsk fengsel, men ingen rettssak ble gjennomført før fem måneder senere, forteller han.

 

 

UTVEKSLINGSTUDENT: Erling Hess Johnsen har tilbrakt det siste året som utvekslingsstudent på Vestbredden.

Sjekkposter som skolevei

Hendelsen er ikke unik. Studentarrestasjoner er en del av hverdagen i Birzeit. Man snakker nesten ikke om det. Over 500 studenter ved universitetet har blitt arrestert siden 2003, da Israel hadde startet byggingen av den omstridte muren ved grensen til Vestbredden. I dag sitter nærmere 80 studenter i fengsel, mange av dem uten tiltale.


– I Israels øyne er det å studere på et palestinsk universitet fortsatt ulovlig. Siden 2003 har israelske militærstyrker utført kampanjer med studentarrestasjoner, særlig i forbindelse med semesterstart, forklarer Hess Johnsen.

Et av de største hindrene for universitetets virke er kontakten med utenlandsk akademia og den manglende bevegelsesfriheten. 

– Utenlandske akademikere som ønsker å forelese på Birzeit får i beste fall et tremåneders turistvisum, noe som gjør at palestinske universiteter å tiltrekke seg dyktig internasjonal kompetanse. Til og med den amerikanske professoren Noam Chomsky ble nektet innreise visum av Israel da han skulle holde en liten gjesteforelesning på Birzeit, forteller den norske studenten.

Det er Israels kontroll av alle grenser som gjør dette svært vanskelig. Ved Qualandiya mellom Jerusalem og Ramallah ved Vestbredden ligger også det som er kjent for å være en av de verste sjekkpostene på Vestbredden.

Denne sjekkposten er en del av skoleveien til flere palestinske studenter, som hver dag risikerer å vente opptil flere timer for å komme seg til forelesning. Bare i 2003 mistet ansatte og studenter ved Birzeit 100 undervisningsdager som følge av stengte veier, portforbud og opphold ved militære kontrollposter.


– Flere utvekslingsstudenter har også blitt nektet innreise til Israel, nettopp fordi de studerer på Birzeit. Og mange kan bare drømme om å få innvilget studentvisum til Israel. Derimot er det svært enkelt å få studentvisum dersom du studerer på et israelsk universitet, forteller Hess Johnsen. 

 


 

DELT I TO: Sammen med andre internasjonale studenter var Hess Johnsen på tur til Betlehem og fikk se muren i den norlige delen som deler byen i toto. Muren skiller tusener av palestinere fra sitt jordbruksland.

Lærte palestinsk dialekt

Hess Johnsen reiste gjennom NTNU sitt utvekslingsprogram og tok emner i historie, sosiologi, statsvitenskap og arabisk språk under oppholdet. Disse ble undervist i på engelsk. Han brukte mye tid på studiene, og tok i tillegg språkkurs både i standardarabisk og palestinsk dialekt. 

– Jeg tror at å ha en grunnleggende kjennskap til språk er essensielt for å lære å kjenne et folks kultur, sier han.

De fleste internasjonale studenter som kommer til Vestbredden deler et ønske om å lære mer om konflikthåndtering og internasjonale relasjoner. Både på Birzeit universitet og Hebron universitet, som norske læresteder har hatt samarbeidsavtaler med, blir det undervist i engelsk.

– Derfor gikk jeg nok mest sammen med internasjonale studenter. Men jeg fikk også flere palestinske venner. Mange av dem var imidlertid ikke studenter selv, forteller Hess Johnsen.


 

Gjort stort inntrykk

Universitetet i Birzeit har til tross for mye motstand klart å bli en viktig arena for politisk bevisstgjøring for palestinere. Denne styrken er noe av det som har gjort mest inntrykk på Hess Johnsen under oppholdet hans:

– Jeg har utvilsomt blitt mektig imponert over Birzeit universitet som institusjon. Okkupasjon til tross – universitetet blir rangert som det tredje beste i den arabiske verden.

Den norske statsvitenskapsstudenten vil absolutt anbefale andre å reise på utveksling enten til Palestina eller til et annet uvanlig studiested. Det gir deg et nært innblikk i en problematikk som preger internasjonale relasjoner i dag. 

– Mange fantastiske mennesker har også gjort stort inntrykk på meg. Mennesker som gir så vanvittig mye av seg selv uten å be om annet enn at du forteller folk i Norge hvordan situasjonen egentlig er i Palestina. 

Han tror det er viktig å tenke over at man reiser til et område med store politiske spenninger.

– Det er viktig å tenke på sikkerhet, og å høre på lokale råd. På grunn av Birzeits historie, blir du ikke møtt med et smil på grensekontrollen dersom du forteller at du skal studere på et palestinsk universitet, mener han. 


Med sitt brennende Palestina-engasjement har Hess Johnsen også en klar mening om hvorfor flere internasjonale studenter skal dra til Vestbredden:

– Jeg er sikker på at dersom flere reiste til Palestina og fikk se okkupasjonen med egne øyne, ville okkupasjonen tatt slutt, avslutter han.

 FAKTA OM Å STUDERE I UTLANDET:

 

✔ Drømmer du om å studere i Palestina, Israel eller et annet ”uvanlig” studieland? 

Flere norske universiteter har samarbeidsavtale med universiteter i Palestina, Israel, Egypt, Tunisia, Syria, etc., men du kan også reise helt på egenhånd. Her er noen tips om hvordan du går frem og hva du må tenke på:

✔ Sjekk Lånekassens nettsider om liste over studiesteder de tidligere har godkjent for støtte.

✔ Kontakt deretter universitetet direkte eller sjekk nettsidene deres for å finne ut om søknadsprosessen, etc. Husk at søknadsfrist ofte er svært tidlig.

✔ Dersom du finner et universitet som ikke er på listen til Lånekassen, er det likevel ikke umulig få støtte. Du kan da søke Lånekassen om en forhåndsgodkjenning.


✔ Dersom man studerer fulltid, tar fag på bachelor/masternivå, og lærestedet er offentlig godkjent i studielandet, er man som regel berettiget støtte.

✔ Som regel støtter ikke Lånekassen første året av en bachelorgrad, dersom bachelorgraden er 4-årig. 

På Lånekassens nettsider finner du også en liste over hvilke land man ikke får støtte til første året av en bachelorgrad.

Kilder: Lånekassen, ANSA

Denne saken ble først publisert i Campus #4 2011