D e tre siste årene har den norske studenten Anette Benes Hansen bodd i Japan og Sør-Korea, hvor hun tar en dobbel mastergrad i internasjonale relasjoner og politisk vitenskap.

Nå befinner hun seg litt utenfor Seoul i Sør-Korea – kun få timer unna grensen til Nord-Korea, hvor smørbukken og diktatur-arvingen Kim Jong-Un har begynt å rasle med sablene.

Selv om mange av de utenlandske studentene i Seoul valgte å forlate landet etter truslene om atomkrig, bestemte Anette seg for å avvente sitasjonen.

Da alt stod på som verst, var jeg egentlig forberedt på muligheten av at jeg kunne måtte komme til å reise tilbake til Japan uten å ha fått fullført studiene her. Jeg forsøkte å ta tingene mest mulig med ro og avvente nærmere informasjon fra den norske ambassaden, forteller hun.

Dette er heller ikke første gangen hun opplever dramatikk under utenlandsoppholdet.

Hun var også i Japan i tiden rundt jordskjelvet i Tōhoku og den påfølgende krisen på atomkraftsannlegget i Fukushima i 2011. Hun mener dette gjorde henne i stand til å takle den spente situasjonen i Korea bedre enn hun ellers ville ha gjort.

Fokuserer på fredsskapning

Grunnen til at hun endte opp med å studere i Sør-Korea, er at universitetet hennes i Japan tilbyr et såkalt Dobbel Mastergrads Program (DMDP) hvor studenter har mulighet til å fullføre to mastergrader på to år, hvor hun fikk muligheten til å ta en av gradene i et annet land.

Hun kunne valgt studier i USA, England, Nederland og Spania, men endte opp med å velge Sør Korea.

Grunnen til det, er at jeg allerede har relativt lang erfaring med Japansk språk og kultur, og ønsket å lære mer om nabolandet Korea, som jeg ikke hadde så mye kunnskap om fra før.

Det å studere i utlandet er dessuten en god sjanse til å lære seg et nytt språk, og siden jeg har bachelorgrad i Japansk, tenkte jeg som så at det var et godt utgangspunkt til å lære Koreansk i tillegg.

JAPANSK KULTUR: Anette iført den tradisjonelle japanske nasjonaldrakten kimono. (Foto: Yuuki Kuwabara)

Studieprogrammet til Kyung Hee var også medvirkende til at hun valgte å reise dit. I tillegg til at det virket som et spennende program, ble hun også positivt påvirket av at skolen fikk UNESCO’s pris for fredsutdanning i 1993.

Programmet fokuserer på fredsskaping, hvor de har klasser om blant annet konflikt og forhandling, forsvarspolitikk, allianser, teorier knyttet til kultur og skapelsen av det moderne samfunnet.

Hun forteller at undervisningen ofte foregår i samspill med elevene, og det er forventet at de selv skal være aktive og ta del i det som skjer gjennom presentasjoner og diskusjon:

En gang i uken får vi i tillegg inn en gjesteforeleser fra andre skoler eller internasjonale organisasjoner som holder forelesninger om temaer som utviklingshjelp, menneskehandel, bevarelse av tradisjonell kultur og så videre.

En annerledes studiehverdag

Studiehverdagen ved «The Graduate Institute of Peace Studies – GIP» kan sies å være noe annerledes enn en gjennomsnittlig dag ved et norsk universitet. Det er få Blindern-studenter som må stille i formelt antrekk til lunsj og forelesninger, og som må starte dagen med obligatorisk meditasjon og morgengymnastikk.

Vi blir vekket klokken 6:45 hver morgen, og etter å ha stått opp bærer det av sted til meditasjonshallen som ligger rett bak internatet, forteller Anette. Her har vi meditasjon fra klokken 7:00, og ca. klokken 7:15 går vi ut på plassen foran hovedbygget hvor vi gjennomfører en runde med morgengymnastikk. Vår nærmeste nabo er et buddhistisk tempel, og vi spøker av og til med at campuset vårt også er nesten som et tempel.

Etter at morgenritualene er over, går studentene tilbake til internatet hvor de tar del i rengjøring av fellesarealet.

Dagen fortsetter så med felles frokost, lunsj, og forelesninger frem til halv fem på ettermiddagen.

Om kvelden serveres middagen klokken 18:00, som er den siste daglige fellesaktiviteten alle studentene deltar på.

Alt dette er riktig nok ikke typisk ved studier i Korea, Anettes campus er ganske unikt - også i koreansk sammenheng.

Likevel reflekterer de ritualene og fokuset på etikette, her på campus, de tradisjonelle konfucianistiske verdiene landet er bygget på, som man finner igjen også i Kina og Japan.

NÆRMESTE NABO: Bongseonsa tempel er den nærmeste naboen til Anettes campus, som ligger like nord for hovedstaden Seoul.

Godt studentmiljø

Skolen tilbyr også gratis timer i kampsportene taekwondo og kendo på kveldstid, og dette er populært blant studentene.

Ellers så holder skolen en turnering i badminton hvert semester, og dette gjør at mange studenter øver med hverandre på fritiden.

Campuset til Anette ligger litt utenfor selve byen, så på hverdagene holder hun seg vanligvis der.

I og med, at jeg gjennomfører to mastergrader, på to år, har jeg et ganske intensivt studieløp, og dette er mitt siste semester, så jeg har to mastergradsoppgaver som må være ferdigskrevet innen juli. Med andre ord er det ganske hektisk, innrømmer hun.

I helgene står hun derimot litt friere til å gjøre som hun vil, og da er det gjerne kjekt å reise inn til Seoul for å oppleve litt av bylivet.

Jeg liker å reise rundt, og blogger gjerne om opplevelsene mine litt innimellom, når jeg har tid. Korea har mye spennende å by på også utenom Seoul, så jeg har blant annet deltatt på tempelovernatting i et koreansk tempel og besøkt det nye taekwondo-hovedkvarteret som de for øyeblikket holder på å bygge i Muju, forteller hun.

KLASSEBILDE: Anette forteller at hun har fått seg venner både fra Korea og andre eksotiske land.

Siden campuset for tiden kun har 40 studenter, er det veldig lett å få seg venner der.

Rundt en tredjedel av elevene har utenlands bakgrunn, så det er en god mulighet til å få seg venner både fra Korea og andre eksotiske land.

I tillegg er det vanlig at man deler rom med en annen student av samme kjønn, og utenlandske studenter blir vanligvis plassert på rom med en koreansk student for å lettere kunne tilpasse seg livet i Korea.

Studentmiljøet er godt, og alle kjenner alle.

Men ideelt sett hadde hun ønsket at beliggenheten til campus hadde vært litt bedre:

Kyung Hees hovedcampus ligger sentralt i Seoul, og har skikkelig vakker arkitektur i klassisk Europeisk stil. Nå om dagen blomstrer kirsebærtrærne der, og jeg blir litt misunnelig på elevene som studerer på hovedcampuset i stedet for her på grensen til bondelandet.

Men utenom dette, har hun ikke hatt særlige problemer i møte med Korea, folk er stort sett veldig hyggelige og imøtekommende.

Korea har dessuten store ambisjoner om å markere seg som en attraktiv turistdestinasjon, og har organisasjoner som tilbyr interessante helgeturer og kulturelle opplevelser til utlendinger som oppholder seg i Korea for en billig, og noen ganger gratis, penge.

Prisnivå og boforhold

Prisnivået i Korea er svært billig i forhold til både Norge og Japan, og Anette forteller at man for eksempel kan få seg en helt grei middag for rundt en femtilapp.

Et annet stort pluss er at kollektivtransporten er av høy kvalitet, og bare koster seks kroner for en enveisbillett på undergrunnsbanen, som går hyppig og dekker hele byen.

I forhold til leiepriser, kan jeg nevne at campuset mitt har et eget internat hvor studentene får bo gratis, og som inkluderer tre måltider om dagen servert i skolens kafeteria.

I mitt tilfelle er det litt annerledes siden jeg studerer her via mitt japanske universitet, så jeg betaler rundt 1 400 000 won, eller ca. 7200 kr, i semesteret for kost og losji på internatet.

Med tanke på at dette også dekker maten har hun svært lite andre utgifter i løpet av en måned, og er derfor stort sett ganske fornøyd med prisen.

TYPISK FOR ASIA: Anette under de blomstrende kirsebærtrærne ved Kyung Hee Universitys hovedcampus i Seoul.

Prøvekaninens anbefalinger

Anette søkte på DMDP-programmet via universitetet Ritsumeikan i Kyoto, Japan.

Etter at søknaden hennes var vurdert ble hun innkalt til intervju, og der var det viktig at man kunne vise at man hadde strukturerte planer for hvordan man skulle realisere gjennomføringen av begge mastergradsprogrammene.

Etter å ha fått godkjent søknaden av Ritsumeikan måtte hun levere inn nye dokumenter som skulle sendes direkte til universitetet i Korea, og det var alt som skulle til.

Jeg er den første studenten som studerer ved Kyung Hee via DMDP-programmet ved Ritsumeikan, så jeg er på en måte en prøvekanin her nede. Men det har gått veldig greit så langt, sier hun.

Til de som måtte være interessert i DMDP-programmet til Ritsumeikan og Kyung Hee, vil Anette anbefale å søke seg inn via Kyung Hee i stedet for Ritsumeikan. Kyung Hee har et stipend som dekker all studieavgift, bøker, innkvartering og mat, og avtalen mellom de to universitetene gjør at studenter slipper å betale studieavgift til Ritsumeikan hvis de reiser til Kyoto via dette programmet.

Det største minuset ved GIP er nok beliggenheten, det gjør det vanskeligere å oppleve koreansk kultur. Men det er også forventet at man tar et internship i løpet av studieforløpet, så da er det fullt mulig å ta det fjerde semesteret mer sentralt i Seoul, eller i et helt annet land. En del studenter reiser for eksempel til New York for å ta internshipet sitt hos FN’s hovedkvarter.

I forhold til Ritsumeikan University i Kyoto, vil hun først og fremst anbefale deres «Study in Kyoto Program» (SKP), som er et program som strekker seg fra et halvt til ett og et halvt år:

Som japansk-student ved Universitetet i Bergen reiste jeg til Kyoto og deltok på dette programmet det siste året av bachelorgraden min. Dette var et fantastisk år hvor jeg fikk sjansen til å virkelig forbedre japanskkunnskapene mine, samt å lære japansk kultur å kjenne.

I tillegg til de vanlige forelesningene i japansk, tilbyr de også klasser i tradisjonelle japanske kunstarter som kalligrafi (shodo), japansk blomsteroppsats (ikebana), keramikk (togei) og te-seremoni etikette, og disse klassene holder et veldig høyt nivå.

Som verdensarv-by, er dessuten Kyoto et utrolig spennende sted å bo, spesielt for de som har interesse av Japansk historie og kultur, avslutter Anette.