Lars Folkow er professor i dyrefysiologi, med interesse for tilpasningsmekanismer hos polare pattedyr og fugl. Han underviser ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Privat

Hvordan vil du beskrive biologifaget?

– Biologifaget er komplekst fordi det inneholder så mange elementer. Enten man interesserer seg for planter, dyr eller mikroorganismer, er det en rekke veier videre herfra, med spørsmål om hvilke aspekter en er interessert i. Dette kan for eksempel være biokjemiske, genetiske eller fysiologiske forhold.

Både bredde og dybde er veldig sentrale og viktige begreper i biologifaget. 

– Det er faktisk like viktig at man har oversikt over bredden som at man har dybdeforståelse. Det holder ikke å bare ha en dybdeforståelse innenfor et smalt spekter – da er man i så fall veldig begrenset.

Selv om biologien deles inn i mange ulike disipliner kan man trekke ut zoologi, botanikk og økologi som noen av de viktigste.

Hvordan burde man strukturere dette faget?

– Det er nødvendig å opparbeide seg en oversikt over hva faget omfatter, eller med andre ord, de tingene en bachelor i biologi består av.

Lars vektlegger det å ha en grunnkunnskap innenfor alle de ulike underdisiplinene som en forutsetning for videre strukturering av faget.

– Å få grunnstrukturene på plass, altså dette med anatomi og fysiologi, samt det mer overordnede om hvordan samspillet mellom forskjellige arter fungerer i økologien.

– Som student må man ha et minimum av forståelse for de forskjellige elementene som bygger opp den bredden jeg var inne på tidligere. Med dette utgangspunktet kan man finne ut hva man synes er mest interessant, som i seg selv også er en viktig del av å lykkes på studiet.

Et ankerpunkt i det man strukturerer faget er å holde fast ved fagets bredde, eller med andre ord, ikke se skogen for bare trær.

En annen viktig komponent er tidsaspektet; hvor mye tid en burde sette av ukentlig til å jobbe med biologifaget.

– De emnene man tar på universitetet er dimensjonert slik at de krever en heltidsinnsats, selv om jeg vet at mange studenter også er nødt til å jobbe ved siden av studiene.

– Jeg vil anbefale å finne ut hvor mye tid man selv trenger individuelt for å forstå et tema. Det er klart man kan lese fra morgen til kveld, men jeg tror det er bedre å etterstrebe en kombinasjon av flere læringselementer, og å bruke den tiden man trenger.

Foto: unsplash.com

Hvordan burde man jobbe med faget helt i begynnelsen?

Ved studiestart er det mye som skjer og mange retninger oppmerksomheten trekkes mot, som ikke nødvendigvis er knyttet til fag og pensum.

– Jeg tror det er viktig at man er «på» helt fra starten. At man ikke luller seg bort i forestillingen om at man har et hav av tid foran seg. Det er avgjørende med gode rutiner fra start, slik at man ikke begynner studiet med å ta igjen ting.

Det kan være kostbart å havne på etterskudd, og man gjør lurt i å ta biologifaget på alvor, ifølge Lars. Bare det å lage noen forsetter til semesterstart som man klarer å følge opp er et godt sted å begynne.

– Jeg tror at dersom man kan være disiplinert nok til å få en oversikt over temaene som kommer på forelesning, at man kan få dobbelt så mye ut av det i forhold til fullstendig uvitenhet om hva som kommer på forelesning.

På spørsmål om det finnes noen hjelpemidler som kan anbefales til biologistudenter velger Lars å trå med varsomhet.

– Jeg er litt forsiktig rundt det å dele ut hjelpemidler, ettersom det er så individuelt. Noen studenter har for eksempel veldig stort utbytte av forelesninger, mens andre har bedre utbytte av å lese pensumbøker og tekster.

– Man må nesten prøve å finne ut hvordan man selv fungerer. Et referansepunkt for de fleste er å se tilbake på hva som har fungert best i løpet av tidligere skolegang. Det er viktigere å gjøre det som fungerer bra for en selv enn å gjøre det andre sier du burde gjøre.

Altså er det å kjenne godt til seg selv, og å kartlegge hvilke metoder som har gitt suksess tidligere, en god pekepinn på hvordan man skal legge opp et nytt fag.

Hvor kan man finne inspirasjon utenom pensum?

– Når det gjelder biologi avhenger slike ting både av temaet og underdisiplinen. Selv om jeg ikke har noe konkret å vise til ser jeg jo, når jeg forbereder undervisningen, at det ligger enormt mye inspirerende materiale på nettet.

På det vidstrakte og altomfattende internett kan det være utfordrende å skille ut hvilket innhold som er aktuelt og legitimt.

– Det er en treningssak dette med å kombinere søkeord og termer. Det er ikke bestandig like enkelt å rettlede i det.

– Av alt det som finnes på nett vil jeg fremheve filmene når det kommer til biologifaget. Det kan være ganske mye lettere å lære hvordan en nervecelle fungerer og kan danne impulser når man ser det, fremfor å lese det.

Mange av filmsnuttene man finner på nett er gode og varer heller ikke så lenge. Lars påpeker at det derfor er en viss fare knyttet til slike videoklipp. 

– Det en risiko for enkelte at de tror det holder å se slike videoer, i stedet for å lese. For å i det hele tatt forstå hva som foregår er man nødt til å ha en grunnkunnskap, hvilket man får gjennom lesing.

– Når det er sagt tror jeg videoer kan ha en veldig inspirerende effekt gjennom det at pensum levendegjøres. Mange biologiske prosesser blir langt mer spennende når det er billedgjort.

Biologifaget er nok et av de fagene hvor bruken av figurer og illustrasjoner er ekstra viktig.

– Når man er så heldig at noen har laget gode filmer som man ikke en gang trenger å betale for gjør man lurt i å utnytte det.

Foto: unsplash.com

Hvordan burde man jobbe med faget inn mot eksamen?

Om det er ett overordnet råd Lars trekker frem i forbindelse med eksamenspreparasjon, så er det å alltid ha eksamen i bakhodet gjennom hele undervisningsperioden.

– Om man har holdt tritt med undervisningen vil ikke eksamensforberedelsene bestå i å lære alt på kort tid, men heller i å finpusse de kunnskapene man allerede har opparbeidet seg.

I tillegg til å følge med på undervisningen mens den foregår, og å repetere de tingene man allerede har lært, peker Lars på verdien som finnes i det å gjennomføre prøveeksamener i det formatet man vet eksamen vil bli gitt i.

– I de fleste emner har man tilgang på slike gamle eksamensoppgaver. I kombinasjon med kollokviegrupper kan man for eksempel gjennomføre en slags treningsrunde med gamle eksamener, og deretter gå igjennom svarene man kom frem til med en underviser.

Hva skal til for å få A som karakter i biologifaget?

– Jeg ser dessverre alt for ofte at studenter svarer litt for snevert og begrenset på eksamen, i forhold til hva jeg vet at de kan. I biologifaget risikerer du langt mindre ved å svare for mye enn når du svarer for lite.

– Det er sjelden du får minuspoeng for å avgi et svar som er litt utenfor rammen.

Å holde fokuset oppe og sansene skjerpet er heller ingen ulempe. Ettersom det ofte venter fritid etter en eksamensperiode, er det desto viktigere å holde sansene skjerpet og fokuset oppe under selve eksamenen. Da føles også friheten etterpå mye bedre.

– Ikke minst er det fryktelig irriterende hvis man vet at man kan noe, og i ettertid skjønner at det kunne ha gått bedre om man hadde skrevet litt mer.

– Sånn sett opplever jeg at muntlige eksamener ofte er bedre enn skriftlige, ettersom sjansen for å brenne inne med noe man skulle ha sagt er mindre. Ofte blir man spurt om de tingene som ikke allerede er forklart.

Foto: Unsplash.com

Hva skal til for å lykkes?

En av de tingene som er en absolutt nødvendighet hvis man vil lykkes med biologifaget er noe Lars allerede har vært inne på.

– Det viktigste av alt er motivasjon. Det er tungt å lykkes i et fag, og hvis man ikke har en genuin motivasjon og interesse for faget blir det å lykkes så og si umulig.

– Om biologi tenker jeg slik at de som har valgt det har et grunnleggende drag mot det å forstå hvordan livet rundt oss fungerer. Om man så klarer å holde på denne nysgjerrigheten gjennom et langt studieløp er det ingen ting som kan hindre deg i å lykkes.

Motivasjonen fungerer som en drivkraft for at man i det hele tatt skal forstå det faget innebærer.

– Når man skal pugge de tingene som til tider kan være tørre, er det en fare for at denne idealismen drukner litt bort i virkeligheten. Derfor er det viktig at man holder fast ved nysgjerrigheten og interessen så godt man klarer.

For å lykkes i et fag er det også viktig å være bevisst på hvilke faktorer som kan hindre deg fra å lykkes.

– Mange deler av biologien er avhengige av andre naturvitenskapelige disipliner som matematikk, kjemi og fysikk. Disse disiplinene er ikke alltid studentenes favoritt, forteller Lars lattermildt.

– Faktisk har mange et ganske anstrengt, nærmest traumatisk forhold til fysikk og andre slike fag.

Dersom du opplever fysikk og kjemi som litt for utfordrende har Lars et godt råd:

– Prøv å forstå de elementene man trenger i en biologisk sammenheng.

– I bachelorprogrammet har vi et matematikk-emne for biologer, nettopp for de som har denne innebygde skrekken for de harde realfagene. For mange som frykter matte hjelper det mye å bli presentert for faget fra et biologisk perspektiv.