NY LEDER AV NSU: Per Anders T. Langerud skal representere 93.000 studenter det neste året (FOTO: Norsk studentunion)

 

Per Anders T. Langerud skal representere 93 000 studenter neste år. Han vil realisere heltidstudenten, gi alle tilgang til akademia, gjøre det mer interessant å studere, og få et tettere samarbeid med næringslivet. Men hvordan skal dette skje?

Per Anders T. Langerud høres ut som om han ble sammen med ei dame for et år siden, og har planer om å slå opp med henne neste år.

- Det blir veldig rart å gi dette her videre, sier han med følelse. Jeg blir så personlig engasjert i mange saker. Høyt tempo, mange mennesker, mye konkret å jobbe med. Og det må være kjedelig å bli student igjen.

Etter å ha vært velferdsansvarlig i et år, er han nå nyvalgt leder av Norsk Studentunion (NSU). NSU representerer 93 000 studenter på de fleste universiteter og vitenskapelige høyskoler i Norge.


Ungdomsrebell

Langerud kommer heseblesende løpende fra Stortinget for å møte meg på Bare Jazz i Oslo, før han etter en rask kaffe skal treffe tante, som var leder for NSU for 12 år siden. Deretter skal han, etter invitasjon fra en gruppe som ledes av Rød Fronts leder Johan Brox, holde en appell foran den Colombianske ambassaden, om de colombianske studentenes manglende ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og sikkerhet.

Langerud har lang trening i å jakte politiske seire. I 2002 var han leder for Arendal AUF. Det var gøy.

- Jeg var omgitt av folk som backet meg. Husker en gang jeg ble anmeldt av Pensjonistpartiet, fordi jeg hadde foreslått at folk over 74 år ikke skulle kunne stille til valg. Men ville ikke det være naturlig? Gamlingene hadde jo ingen sans for ungdom.

Det var ikke bare pensjonister som truet Langerud med søksmål.

- For å protestere mot friskolene forsøkte jeg å starte en ny skole: Sosialdemokratenes Disipler. Utdanningsminister Kristin Clemet truet meg med søksmål, ler han.

Tiden i Arendal AUF handlet mye om å være politisk rebell, men også mye om å markere seg på alvorlige, politiske saker. I NSU heller nok rebellen mer mot det politiske.


Store visjoner for utdanningen

Og Langerud vet hvor han vil. Det han brenner mest for er heltidsstudenten.

 - Mange tror dette bare er et pengespørsmål. Men heltidsstudenten er også et fagpolitisk krav. I dag må vi jobbe ved siden av studiet. Tenk hvis vi kunne bruke all tiden vår på studiene! Handler ikke det om faglig kvalitet?

 - Bruker ikke studentene mindre tid enn de har mulighet til på studiene?

 - Jo. I snitt bruker de 31 timer. Men man må legge om utdanningen. I dag er det for mye teori. Praksis og teori må tenkes samtidig.

- Hvordan kan man bryte skillet mellom teori og prakis?

 - Kanskje kan studentene dras med i undervisningen. Eller de kan få tilbud om lærlingeordninger og praksis på arbeidsplasser. Institusjonene må ta utgangspunkt i at studentene er en ressurs. Ta for eksempel Universitetet i Oslo. 30 000 studenter. De må jo kunne utnyttes i forhold til institusjonen!

 - Det er en fin tanke. Hvordan skal man gjøre det?

 - Jeg har ingen konkrete tiltak. Hadde man hatt svarene, ville dette skjedd. Men institusjonene må se på studenten som en partner. Dessuten er dette også viktig fordi mange forskere mener de har for lite tid til forskning. Vi må sette fokus på at undervisning også er status. Forskningsbasert undervisning, at underviserne også forsker, og studentaktiv forskning, der studentene deltar i forskningen, er viktig.

 - Hvis forskerne må bruke enda mer tid på studentene, vil de ikke bli misfornøyde? Hvordan skal man heve statusen ved å undervise?

 - Det er 1000-kroner-spørsmålet. Men forskerne må lære å sette pris på aktive og kritiske studenter. Og vi må forutsette den aktive og kritiske studenten. Hvis ikke underviserne forsker, kan de ikke se lenger enn sitt snevre undervisningstema. Også dette handler om kvalitet. Studentene må få et gløtt inn i den spennende forskningsverdenen.

 - Men er nødvendigvis den gode forskeren også en god underviser?

 - Nei. Men det er en pedagogisk utfordring. Forskerne må bli gode undervisere. Ideelt sett må det settes klare pedagogiske krav.


Høyere kvalitet og flere studenter

Mange vil mene at det er vanskelig å fokusere både på at alle skal ha tilgang til høyere utdanning og at kvaliteten skal bli mye bedre. Men ikke Langerud.

 - OECD, samarbeidsorganet for mange vestlige land, mener det, og de som vil ha eliteuniversitet mener det. Men jeg mener ikke det. Alle må få tilgang til akademia. Det vil sørge for økt rekruttering til akademia, og derfor høyere kvalitet.

 - Du vil ha flere studenter inn i akademia, du vil at underviserne skal bruke mer tid på dem, og du vil gi studentene mulighet til å være heltidsstudent. Hvor får du ressursene fra?

 Langerud har ikke lyst til å snakke om ressurser. Heller faglige krav.

 - Institusjonene må kunne stille faglige krav til studentene. Dette vil motivere studentene. Seminarene og veiledningen må bli mer matnyttige, kvaliteten må heves.

 - Hvordan da?

 - Det må bli flere tilgjengelige forelesere for studentene, og flere faglige oppgaver. Kvaliteten på seminarlederen må bedres, det holder ikke å sette studenter uten mastergrad til å lede et seminar.

 Dessuten kjøper han ikke helt argumentet om lite tid til forskning.

 - Undersøkelsen viste at det ikke nødvendigvis er lite tid som sådan som er problemet, men for lite sammenhengende tid. Arbeidet må organiseres på en annen måte.

 - Bør de for eksempel undervise et semester, og forske det neste?

 - Nei, de bør undervise og forske samtidig. Men vi må se på det.

 - Bør man ha intensive undervisningsperioder på for eksempel tre uker, slik at forskerne kan forske resten av semesteret?

 - Den modellen du nevner der kjenner jeg ikke til. Dette er vanskelig å ta konkret stilling til. Men hvis det blir høy kvalitet og studentene blir mer engasjerte, så er det bra.


Et spørsmål om penger

Langerud trekker frem Stjernø-utvalget, nedsatt av regjeringen, som skal vurdere utvikling og tiltak innenfor høyere utdanning.

 - Steinar Stjernø, som leder utvalget, frykter at Kvalitetsreformen har blitt en Effektivitetsreform. Jeg frykter det samme. Det har vært for lite fokus på kvalitet.

 - Men du at dette er en organiseringsutfordring, ikke en ressursutfordring?

 - Begge deler. En bedring forutsetter også mer midler.

 - Hvor kommer midlene fra? Det kommer lite mer i dag.

 - De må komme fra statsbudsjettet.

 - Hvor mye trengs?

 - Det er umulig å fastslå.

 - Universitets- og Høgskolerådet var fornøyd med det de fikk til Kvalitetsreformen?

 - Ja, men vi er ikke fornøyd nå. Vi har ikke en regjering som satser på høyere utdanning. Kristian Clemet foreslo en stor økning i forskningsfondet, men det var rett før hun skulle gå av. Regjeringen skal i hvert fall ha kred for at de har satset noe på fondet. Men målet om 3 % av BNP til forskning og utvikling (FoU) innen 2010 er langt vekke.

 - Jeg er bekymret. Det er så få som er opptatt av det. De har store ord, men ordene får lite konsekvenser i budsjettet.

 - Staten har vel aldri innfridd forskningsløfter. Finnes det andre muligheter?

 - Jeg er som person skeptisk til innblanding av private midler i institusjonene. Men privat sektor er dårlige på FoU-satsing. Det er en stor utfordring å få et forskningsbasert næringsliv på beina. Og her har også institusjonene våre et ansvar.


Næringsliv og akademia


Langerud er skeptisk til en del av de forslagene som har vært lansert for å bedre samarbeidet mellom akademia og næringslivet.

 - OECD foreslo mer ekstern representasjon i styrene, og flere næringslivsrepresentanter. EU ga råd om innføring av skolepenger. Men dette rokker ved grunnmuren. Institusjonene må knyttes til næringslivet slik at forskningsinnsatsen øker der.

 - Dette er en populær problemstilling, med mange løsningsforslag. Hva er NSU sitt?

 - Vi har ingen forslag. Det trengs et fokus fra regjeringen. Kunnskapsdepartementet må ha en strategi.

 - Hva skal den strategien inneholde?

 - En plan for hvordan bedrifter skal engasjeres i økt forskning. Vi må lære bedriftene verdien av forskning for verdiskaping og arbeidsplasser. Men det må fremdeles være et skille i forhold til eierskapet, som må være statlig. I Colombia ville det vært en vits, men i Norge er staten den eneste garantien for at institusjonene kan være autonome, altså selvstyrte.

 - Du er skeptisk til utviklingen i dag, med mer kommersiell tenkning på instiusjonene. Hva må gjøres?

 - Staten skal ha hovedansvaret. Men se på for eksempel høyskolene, Innovasjon Norge, regionale forskningsinstitusjoner, Rogalandsforskning, Agderforskning, Norges Handelshøyskole: Mange klarer å samarbeid om forskning.

Langerud mener det handler om å synliggjøre hvor stor ressurs studentene er for næringslivet. Da vil de bli mer interessert.

 - Hvordan skal man gjøre det?

 - Næringslivet må bringes inn.

 - Hvordan?

 - For eksempel har man i Norge god kvalitetsikring av utdanningene. Det er et kvalitetsstempel. Det må næringslivet skjønne, og også vi er avhengige av at kompetansen blir synliggjort og verdsatt. Det finnes uansett ingen universelle svar, her må institusjonene kjenne etter selv. Hvordan kan vi lære næringslivet nytten? Det finnes ikke noe likt svar.


Konsekvenser av makt

Men Langerud er, til tross for lengselen etter et bedre samarbeid mellom næringsliv og akademia, ivrig etter å understreke at han er motstander av næringsrettede institusjoner når det gjelder finansiering og eierskap.

 - Vi sosialdemokrater fremstilles gjerne som anti næringsliv og nyskapning. Men det er tull. Veldig tull. Man må skille eierskapet fordi eierskap får konsekvenser for styring.

 - Hvilke konsekvenser får statlig eierskap?

 - Demokratiet i Norge sikrer autonomi. Staten skal ikke ha enerett på sannheter, og derfor styrer institusjonene seg selv, de velger rektor og styre.

 - I dag fastsetter staten styringsmodellene institusjonene kan bruke. Er det feil?

 - Nei. Men staten må ikke utnevne rektor. Staten detaljstyrer ikke.

 - Så det er greit at staten styrer litt?

 Langerud svarer ikke helt, men fortsetter å snakke om yndlingstemaet, kvalitet:

- Staten må ikke blande seg i den vitenskapelige forskningen, men legge til rette for god undervisning og forskning.

I gamle dager forsøkte Langerud å starte Sosialdemokratenes Disipler. Det blir spennende å se hva slags skole studentenes disippel skaper neste år.

 Norsk Studentunion (NSU)


- Sammenslutning av studentdemokratier på universiteter og vitenskapelige høyskoler.

- Arbeider for studenters faglige, økonomiske og sosiale rettigheter.

- 93 000 studenter er kollektivt medlem under NSUs paraply.

- Avholdt Landsting 23.-25. mars i Oslo.

- Hovedsaker neste år: 1. Lik rett til utdanning. 2. Tydelighet overfor regjeringen. 3. Inkludering av minoriteter i akademia.


 Per Anders Torvik Langerød


- Nyvalgt leder av NSU, sitter høsten 07 – vår 08.

- 21 år, men understreker at han har bursdag 3. mai.

- Bachelorstudent i statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

- Aktiv i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), sitter nå i AUFs fylkesstyre i Oslo.

  RELATERTE SAKER
  - Studentpolitikk og samfunn