30. mars vedtok Velferdstinget (VT) i Oslo at søkere med spesielle behov; rullestolbrukere eller studenter som av medisinske eller sosiale årsaker er anbefalt bolig av offentlig helseinstitusjon, ikke lenger skal prioriteres i boligkøen.

På Velferdstingsmøtet ble det påpekt at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) ikke har kapasitet til å ta på seg ansvaret det innebærer å garantere boliger til denne gruppen, og at dette er et ansvar Oslo-kommune må gjøres mer bevisst. Samtidig ble det vist til at behovet for universelt utformede boliger er dekket. Ifølge Tom Olstad, direktør for Studentboligene, er bare åtte av de 27 universelt utformede boligene til SiO leid ut per i dag.

- Målet vårt er at alle studenter knyttet til SiO skal ha lik mulighet til å få bolig, noe jeg tror også er tanken bak vedtaket til VT, sier Olstad.

Når det gjelder personer med sosiale eller medisinske behov, som ikke nødvendigvis trenger en universelt tilrettelagt bolig, peker Olstad igjen på at søkere skal behandles likt.

- Det er vanskelig for SiO å holde kontroll over enkeltstudenters sosiale behov. Sosiale behov kan også være veldig individuelt, og vi har hatt leietakere som er så syke at de trenger et annet tilbud enn det SiO har mulighet til å tilby, sier Olstad.


 

Vedtaket er feil

- Det er feil å konkludere med at funksjonshemmedes behov er dekket som en følge av at det er flere tilrettelagte boliger enn det er brukere. Min erfaring er at selv om boligene er universelt utformet, er ikke nødvendigvis alt tilrettelagt for den individuelle leietaker. Det er fortsatt mange små ting som må falle på plass. Bare det at jeg hadde behov for egen vaskemaskin i leiligheten, viste seg å skape problemer.

Dette forklarer Maren Rognaldsen (28) som studerer psykologi profesjonsstudium på fjerde året. Hun er skeptisk til vedtaket, og peker på at funksjonshemmede har mange ulike individuelle behov. Rognaldsen sitter i rullestol, og har derfor i sin studietid vært avhengig av en universelt utformet studentbolig.

Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund (NHF), er i stor grad enig med Rognaldsen.

- Det er all mulig grunn til å sette spørsmålstegn ved virkelighetsoppfatningen til VT. All erfaring fra studenter tilsier at det ikke er stor nok tilgang på tilrettelagte boliger. Målet må derfor være å gjøre flest mulig boliger universelt utformet, slik at alle behandles likt, sier Lein.


 

Bolig gir trygghet

Lein er også skeptisk til om kommunen kommer til å sørge for at studenter med sosiale og medisinske behov faktisk får den boligen de har krav på.

- Studenter med sosiale behov trenger trygge boligrammer for å kunne holde fokus på studiene sine, sier Lein, som er opprørt over at denne gruppen faller ut av prioriteringene.

- Vi opplever stadig at studenter blir offer for en tautrekking mellom to enheter. Dette kan, som i dette tilfellet, være mellom SiO og Oslo-kommune, eller det kan være mellom hjem-kommune og studiekommune. Resultatet av dette blir studenter som sliter med bolig, bruker lengre tid på studiene og dermed får mer lån hos lånekassen, avslutter Lein.

Maren Rognaldsen peker også på at alternativene for funksjonshemmede er færre enn for andre, og er redd for at enkelte velger å droppe studiene dersom de ikke er garantert en bolig.

- Det er mange små ting som skal på plass, og prosesser som tar lang tid for funksjonshemmede. I verste fall kan dette bety at mange blir frustrerte og gir opp, og dermed blir boende hjemme i stedet for å studere. Funksjonshemmede har heller ikke de samme mulighetene til å bo i kollektiv, samtidig som mulighetene til deltidsjobb også begrenser seg, hevder Rognaldsen før hun oppgitt avslutter.


- Det er tøft nok å studere i seg selv, om ikke man må bruke tid på andre ting også.