For tre år siden ble Jan-Egil (21) rammet av en ryggmargsskade som førte til at han må sitte i rullestol. I dag jobber han og mange andre hardt for å tilpasse seg en normal studiehverdag.

Jan-Egil Aasterud studerer barnevernspedagogikk på andre året ved Høgskolen i Oslo (HiO). Han er lam fra brystet og ned, og studiehverdagen på hjul er ikke alltid like lett å gjennomføre.

- For det første må jeg stå opp tidligere enn alle andre fordi jeg bruker lengre tid på å gjøre meg klar om morgenen, sier han.

- Hadde jeg ikke vært skadet kunne jeg sovet en halvtime lenger hver morgen og sluppet morgenrushet til skolen.

Jan-Egil mener det ville ført til at han ville vært mer opplagt og uthvilt i løpet av skoledagen. I tillegg bruker han mer tid og krefter enn sine medstudenter til å komme seg rundt på skolen.


Fysiske og psykiske barrierer

Seniorforsker ved NTNU, Eva Magnus har skrevet doktorgradsavhandling om hverdagen til studenter med nedsatt funksjonsevne. Hun bekrefter det Jan-Egil sier om at disse studentene møter mer motgang enn andre, både i form av fysiske hindringer og i holdninger hos andre studenter.


- I tillegg kommer utfordringene alle studenter har, som stress med tanke på innleveringer og eksamen, samt å få økonomien til å gå rundt.

Tidligere i år ble bevilgningene til studenter med nedsatt funksjonsevne økt i statsbudsjettet og de vil derfor motta mer økonomisk støtte enn tidligere.

Jan-Egil mener at den ekstra pengestøtten kommer godt med og at den er viktig for han og andre studenter i samme situasjon.

- Vi har ikke mulighet til å jobbe ved siden av studiene på lik linje med andre.

Studenten føler seg heldig som studerer ved HiO, og tror høgskolen er flinkere til å tilrettelegge for handikappede enn mange andre institusjoner.

-  Jeg har undervisning i et helt nytt bygg der det er godt lagt opp med blant annet døråpnere og handikaptoaletter i alle etasjer. I tillegg får jeg ekstra tid på eksamen og hjelp til å finne praksisplasser som er tilpasset mine begrensninger.

LES OGSÅ: Gjesteblogg: - Litt satsing på høyere utdanning men ikke nok


 

Redd for å gå på trygd

Likevel er det mye Jan-Egil savner når han ser på studentene rundt seg, blant annet har han mindre valgmuligheter på flere områder.

- Dette semesteret har vi et prosjekt som rundt halvparten av mine medstudenter velger å gjennomføre i utlandet. Jeg ville nok gjort det samme dersom jeg hadde muligheten.


Han tror også at jobbmulighetene blir vanskeligere når han har et handikap.

- Det at jeg sitter i rullestol er et stort stort minus i jobbmarkedet, og det tror jeg er uavhengig om man har god utdanning eller ikke. Heldigvis utdanner jeg meg til et veldig ettertraktet yrke og har et håp om at det gjør lettere, forklarer han.

- Men jeg frykter å ende opp med arbeidsledighetstrygd eller uføretrygd.

Eva Magnus legger heller ikke skjul på at personer med funksjonsnedsettelse ikke har like mange muligheter når det kommer til yrkesvalg.

- Mange praktiske yrker kan være vanskelige og derfor er høyere utdanning viktigere enn blant andre studenter. Det er også nødvendig å skape universelle løsninger i læringsmiljøene, slik at også unge med handikap blir mer motivert til å studere.

LES OGSÅ: Mener «nikab-lov» bryter med prinsippet om lik rett til utdanning


 

Små fremskritt

 Jan Egils tips:

✔ Sjekk ut hvilke økonomiske stønader du har krav på fra NAV.

✔ Finn ut hvilke stipendordninger som finnes (eksempelvis gir Stiftelsen Sofies Minde stipend til studenter med nedsatt funksjonsevne).

✔ Ta kontakt med skolen før du starter for å fortelle om dine behov.


✔ Besøk skolen i forkant for å se på den fysiske tilretteleggingen (er dørene tunge, terskler for høye og så videre), slik at du kan tilpasse dette.

Rådgiver i Norges Handikapforbund (NHF), Rune G. Huvenes forteller at NHF i mange år har jobbet for at det skal tilrettelegges mer for funksjonshemmede på utdanningsinstitusjonene.

- Mange læresteder gjør så godt de kan, men dessverre har de begrenset med ressurser. Det blir mange små skritt fremover, og i noen sammenhenger noen tilbake.

Han mener den økte støtten som nå er vedtatt vil bidra til å øke antall funksjonshemmede ved studiestedene, noe som igjen vil tvinge frem flere løsninger.

I følge en rapport fra Kunnskapsdepartementet er andelen av studenter med nedsatt funksjonsevne antatt å være mellom 10 og 15 prosent på landsbasis, og antallet øker stadig.

- Dette er en god og ønsket utvikling, sier Huvenes.

Fakta om nedsatt funksjonsevne i forhold til studier

Nedsatt funksjonsevne omfatter fysiske, psykiske, kognitive funksjoner.

Bare 43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid, dette er ofte grunnet lav eller manglende utdanning.

Diskrimineringsloven (DTL) ble innført i 2009 og sier blant annet at skole- og utdanningsinstitusjoner skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

NHF jobber konstant med tilrettelegging for studenter med funksjonsevne, slik som ramper, døråpnere og tilrettelagt transport.


Statsbyggs kartlegging fra 2006 av egen bygningsmasse viser at svært få undervisningsbygg for høyere utdanningsinstitusjoner er tilgjengelige for alle.

Andelen studenter med funksjonsnedsettelser antas å utgjøre mellom 10 – 15 % på landsbasis.

Statsbudsjettet for 2011 sier at studenter med nedsatt funksjonsevne fra høsten 2011 skal få 12 måneders studiestøtte, og et ekstra månedlig stipend på 3200 kroner.

Kilde: LDO, Doktogradsavhandling "Student som alle andre", NHF