(StudentTorget.no):
5,9 prosent av de som fullførte mastergraden sin våren 2011 er arbeidsledige. Dette er omtrent samme tall som for 2009.
Mastergradskandidater i humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag, naturvitenskap/tekniske fag og jurister har alle en ledighet rundt på sju prosent.
Kandidater med mastergrad i økonomisk- administrative fag
|
|
har hatt en markert nedgang i ledigheten fra 2009-2011 og er nede på 4,3 prosent.
Nyutdannede kandidater med datafaglig utdanning sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet, skriver Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Tallene fra kandidatundersøkelse viser at mellom 12-13 prosent av nyutdannede innenfor informasjons- og datateknologi er uten jobb halvt år etter eksamen, blant studenter med naturvitenskapligbakgrun er ledigheten på 7,3 prosent.
Selv om Norge mangler ingeniører hevder NIFU-forsker Jannecke Wiers-Jenssen at kresne studenter er noe av forklaringen på ledigheten.
– Noe av ledigheten kan forklares med at mange føler at ingeniørmarkedet er svært bra, derfor haster ikke det med å søke jobb til etter man har levert inn masteroppgave. Flere kan være kresne på hva slags jobb de vil ha, sier Wiers-Jenssen til Teknisk Ukeblad.
Hun er svært overrasket over den høye ledigheten blant ingeniørene, og ønsker nå å se nærmere på hvorfor ledigheten blant studenter med naturvitenskaplig og ingeniørbakgrunn er høy.
Humaniser er misfornøyd
Minst fornøyd med arbeidslivsrelevansen er de med mastergrad i humanistiske fag og samfunnsfag, samt de med bachelorgrad i ingeniørfag. Juristene er mest fornøyde med sin arbeidsrelevans.
Blant de sysselsatte er 64 prosent i fast stilling og 30 prosent er i ulike former for vikariater.
Det er relativt store forskjeller mellom ulike grupper av kandidater.
Andelen som er i fast, relevant heltidsarbeid er høyest blant masterkandidater i øk.adm.-fag og naturvitenskapelige fag, og lavest blant humanister.
