For studenter uten fast jobb og stabil inntekt kan det å opparbeide nok egenkapital ofte fremstå som en tilnærmetumulig oppgave. Vi har snakket med Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, som har stor forståelse for dette. Samtidig sier hun følgende:

– Det er viktig å huske at mange småbeløp ender i store summer. Sett opp et regnestykke over hvor mye penger du bruker på ting som kanskje ikke gir deg så mye. Og legg sammen alle småbeløpene – hvor mye blir det i løpet av et år?

Svaret kommer ofte som en overraskelse for mange. Ved å gjøre øvelsen, vil ikke matpakke på skolen og vann framfor energidrikke oppleves som et stort offer.

Videre oppfordrer forbrukerøkonomen til å skaffe seg oversikt over inntekter og utgifter.

Sett pengene i system og gi dem navn. For eksempel Matpenger. Moropenger. Regningspenger. Sparing. Deretter oppretter du en konto til hver utgiftstype. Har du kontroll på hvor pengene havner, er det også lettere å spare mer.

 

 

Samarbeid med venner

Venner og bekjente, enten om det er på studiet eller ved siden av, kan dessuten være gode ressurser for motivasjon.

– Snakk med de du studerer med, eller vennene dine om hvordan de sparer. Kanskje kan dere starte en sparekonkurranse? På den måten motiverer dere hverandre til å spare framfor å bruke.

Videre kan man finne på ting med venner som ikke koster så mye. Eller melde seg inn i en studentforening. Her er det ofte mye gøy man kan være med på, samtidig som man bygger nettverk og blir kjent med andre. Noen foreninger tilbyr også relevante arrangementer med tanke på fremtidige jobbmuligheter.


 

En langsiktig investering

– Dersom du skal bo der en kortere periode (gjerne under 3 år), kan det lønne seg å leie fremfor å kjøpe. Det er ofte store kostnader forbundet med kjøp og salg av bolig, så let etter et sted du ønsker å bo over lenger tid, forteller Tvetenstrand.

Videre anbefaler hun å se etter bolig litt utenfor bykjernen, og eventuelt vurdere å kjøpe sammen med venner eller søsken.

 

 

Husk i så fall gode skriftlige avtaler, og tenk over om dette er en løsning dere kan trives med i 3-5 år.

LES OGSÅ: Loppemarked - veien til en billig studenthybel?

 

Det finnes andre løsninger

tillegg til den tradisjonelle måten å kjøpe bolig på, er det dessuten nå flere aktører som tilbyr andre løsninger.  

– Noen gir deg for eksempel alternativet om å leie en periode, for så å kjøpe leiligheten. Eller kjøpe deler av en bolig, og deretter kjøpe mer når du har fått spart opp nok. Skulle du vurdere en slik løsning, er det imidlertid viktig at du setter deg godt inn i avtalen du skal skrive under på, og regne ut om det er noe du faktisk har mulighet til å benytte deg av. 

 

 

Siste mulighet er bankenes avvikskvote. Som hovedregel må alle ha spart opp 15 % av kjøpesummen for å få resten i lån. Men bankene kan i noen tilfeller se bort fra denne regelen.

Vis banken din at du har en ryddig økonomi, fremtidige jobbmuligheter og trygg inntekt. Jo bedre argumenter du har, jo større er muligheten for at de kan velge å gi deg lån likevel, konkluderer Tvetenstrand.