Viktige formål

Legater settes gjerne opp for å minnes en avdød og formålet er ofte noe vedkommende mente var viktig. Det er forskning, utdanning, medisin og kunst og kultur, men utdanning er den definitvt største gruppen med omkring 40 prosent av midlene. Imidlertid er det også noen sære ordninger.

 

– Ja, la meg gi det et par eksempler. Major Gill og hustrus legat til ugifte, trengende døtre av offiserer eller Lars Hansens legat som slår fast: Absolutt utelukket fra å komme i betraktning ved rentenes utdeling skal være personner, der åpenbart bekjenner sig til anarkismen eller socialismen, forteller Knut Martin Røiri utgiver av Legathåndboken.

 

Han forteller at det er få igjen av denne type legater, men i deres sted har mange nye kommet til.

 

– I dag utdeles det omkring en halv milliard i legater, så det bør være noe å finne for de fleste. Det er dog viktig å huske på at av de 2400 legater som finnes i er ingen ordning like.

 

Store stiftelser

En del av legatene er svært romslige. Stig Kvarsnes som driver legatsiden påpeker at flere av disse offentlige legater til større øremerkede prosjekter.


 

Røiri vektlegger at det ikke betyr at det er umulig søke på mange av ordningene.

 

– Jeg kan nevne Skipsreder Tom Wilhelmsens stiftelse, som deler ut mellom femten og tyve millioner årlig for å støtte tilltak av vitenskaplig, sosial, humanitær og kulturell art, pluss stipender til kunstnere og spesielt evnerike ungdom.

 

Han viser også til Institusjonen Fritt Ord, som de fleste har hørt om. Formålet til Institusjonen er å verne om og styrke ytringsfriheten. Denne institusjonen deler ut mellom femti og hundre millioner i året.  

 

Både Kvarsnes og Røiri understreker viktigheten av å sjekke søknadsfrister, og for all del lese nøye igjennom kravene i legatet.

 

Hvis du er på jakt etter et utdanningslegat, er det lurt å lete i hjemtraktene.

 

– En av de store overraskelsene jeg fikk var de mange lokale legatene. Jeg fant faktisk et fra Søgne som jeg selv kunne ha søkt på. Poenget er at mange av disse legatene er utkjente, forteller Stig Kvarsnes

 

For å gi et eksempel forteller han om en ung kvinne som ringte ham da hun hadde funnet et utdannelseslegat som hennes hjemkommune disponerte. Kommunen nektet for at det fantes et slik legat.


 

– I ettertid viste det seg at pengene hadde blitt disponert til rådmannens barn og familier. 

 

I legathåndboken er denne type fond kategorisert under “geografisk begrensende legater og stipend”. Røiri legger imidlertid vekt på at hvis du vil studere i utlandet er det mye å hente.

 

– Spesielt store ordninger er det for USA. Her kan “Norge - Amerikaforeningens stipend nevnes” og man har for eksempel Jantzens fond til videreutdanning eller traineeordninger i New York og London. Her er stipendbeløpet på mellom 30 og 50,000 kroner.

 

Han minner om at man ikke må begrense seg til stiftelser basert i Norge. Det går fint å søke sommer-, forsknings- eller studiestipend i utlandet. Denne typer stipender er definert under kulturavtalene.

LES OGSÅ: Ekstrastipend for studenter med dysleksi

 

 

Når du skal søke?

Både Kvarsnes og Røiri understreker viktigheten av å sjekke søknadsfrister, og for all del lese nøye gjennom kravene i legatet.

 

– Hvis et krav er at du bor i Bergen, er det ingen grunn til å søke når du bor i Oslo, søknaden går uten tvil i søppelkassen, sier Røiri.
Kvarses legger til at det er viktig å sende søknaden i “riktig format”.


 

– Nå vil riktignok de fleste ha søknaden på mail, men noen vil ha den sendt skriftlig. Sjekk det ut ellers kan du irritere mottageren.

 

Kvarsnes mener man godt kan bruke generelle søknadskjemaer for å lette behandlingen, men har skiller han lag med Røiri.

 

– Nei, hvis ikke legatet krever at du bruker deres søknadsskjema må du skrive i brevsform. Det er en grunn til at legatet ikke skriver at de ønsker at du bruker et søknadsskjema. Og det viktig å være nøktern når du skriver om deg selv, mener han.

 

– Allikevel bør du fortelle om spesielle ting du har gjort. Det kan hende det er lurt å fortelle at du har gått med avisen som barn, da det viser at du har innsatsvilje. Jeg synes det er viktig å huske at mottageren er interessert i å få vite noe om deg, så skrive gjerne om din personlighet, men igjen: vær nøktern.

 

Røiri legger til at du bør sørge for at alt du skriver er korrekt da mange av mottagere kan være personer som er pirkete med språket, før han avslutter

 

– Du bør sende det som kreves i søknaden, men ikke noe mer. Når du sender attester og vitnemål, så send bare kopier. Du får aldri papirene tilbake.  
 


Linker:

Stipendportalen.no - samler alle legater, stipender og fond på ett sted og er gratis

 

Utdanning:
www.studievalg.no