Vi er takknemlige for å ha dere sykepleiere, som kan følge oss gjennom hele vårt livsløp, fra de små til de store øyeblikkene.

Om du har valgt å bli sykepleier, har du allerede gjort et svært viktig og samfunnsnyttig valg, hvor behovet for deg er stort og øker stadig. I tillegg, har du valgt en utdannelse som åpner dører for mange videreutdanninger.

Michelle Chen forteller om sin vei til å bli jordmor.

 

Videreutdanninger for sykepleiere

Som sykepleier, har du mulighet til å bygge på din kompetanse innenfor en rekke områder, og velge et studieløp i forskjellig størrelse, enten det er en mastergrad eller et kortere studie.

Flere av utdanningene har søknadsfrist den 15. april.

 

Master i klinisk sykepleie

Dette er et tilbud til sykepleiere som vil videreutvikle sin kompetanse, og gir muligheten for å jobbe med fagutvikling i klinisk virksomhet, ledelse og forskning.

Mastergraden gir stor valgfrihet til å velge et fordypningsemne på 30 studiepoeng.

 

Anestesisykepleie

Anestesisykepleiere tar vare på og bedøver pasienter under operasjoner eller undersøkelser.

Det er en masterutdanning eller en kortere utdanning som tilbys ved flere skoler, blant annet ved Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet – storbyuniversitetet og UIT Norges arktiske universitet.


 

Barnesykepleie

Dette kan tas som et masterstudie eller et kortere studie, og er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn.

Du lærer blant annet om viktigheten av å inkludere omsorgspersonene som likeverdige samarbeidspartnere.

 

Intensivsykepleie

Intensivsykepleie kan studeres på flere nivåer, blant annet master, og er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke.

Man spesialiserer seg blant annet i livreddende behandling i akutte situasjoner, og kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i organ eller organsystem.

LES OGSÅ: Bente studerer intensivsykepleie og har en utdanningsstilling

 

Michelle studerer for å bli jordmor

Michelle Chen (23) går første året på jordmorstudiet ved Høgskolen på Vestlandet i Bergen. Dette er et toårig masterstudie. Hun har hatt et tett utdanningsløp, hvor hun har gått nokså rett fra sykepleierutdanning til jordmorstudiet.

– For å søke seg inn på denne utdanningen, er det et krav om at du har jobbet minst ett år som sykepleier fra før.

– Jeg har jobbet akkurat ett år med eldre, på en geriatri- og slagavdeling. Altså en helt annen type pasientgruppe enn det jeg studerer nå.

Michelle ser at det er ganske mange unge som velger å ta en jordmorutdannelse.

– Da jeg selv søkte, tenkte jeg at alle kom til å være nærmere 30 år, ha unger selv og ha jobbet mange år som sykepleiere.

Man tenker jo litt sånn «Skal du bli jordmor, og så har du ikke født selv engang?» Men nei, det er en god blanding av aldere, og det er ikke så mange som har barn, sier hun.


 

Hvorfor ville du bli jordmor?

– Jeg har alltid hatt interesse for faget rett og slett, og vært interessert i det med svangerskap og fødsel. Jeg synes det er fascinerende med den kvinnelige kroppen.

Michelle ler når hun forteller hvor interessen først oppstod.

– I ungdomstiden, begynte jeg å se på TV-programmet «I Didn't Know I Was Pregnant». Det var fascinerende å se på, men så finner du ut at det er jo ikke helt sånn hver gang.

Hun har ikke helt bestemt seg for hvor hun vil jobbe etter utdannelsen, men tenker at i begynnelsen kan det være lurt å være på både fødsel og barselavdelingen på et sykehus, for å opprettholde kunnskapen og få mer erfaring.

– Om noen år, vil jeg kanskje vurdere å komme ut i kommunehelsetjenesten og bli helsejordmor. Du har mange jobbmuligheter som jordmor, både på helsestasjon og helsetjenesten. På sykehus, er det ikke bare fødsel og barsel du kan være på, men også poliklinikker for eksempel.

Jordmødre kan også ta mange kurs og videreutdanninger.

– Noen blir ultralydjordmødre. Andre tar kurs i for eksempel ammeveiledning eller akupunktur, og kan bruke akupunktur som smertelindring i forbindelse med fødsel.


 

Hvordan er studieløpet lagt opp?

Studiet Michelle går på består av 40 uker teori og 40 uker praksis, fordelt på de to årene.

I ukene med teori, er det en del obligatoriske forelesninger og simuleringer, og noen gruppeoppgaver, sier hun.

– Vi har også hatt et fag som var nettbasert. Da fikk vi oppgaver som skulle løses i grupper, og lærerne hadde videoforelesninger hvor de kunne svare på spørsmålene våre. Da var det mye frihet og vi kunne være hvor vi ville, men fikk allikevel oppfølging.

Ellers går halvparten av studieløpet til praksis. Hun er nå i sin andre praksisperiode, og den har hun på kvinneklinikken på Haukeland sykehus. Den første praksisen startet allerede rett etter eksamen i oktober.

– De dytter oss ut i det, og jeg føler vi får ansvar relativt fort.

– Innenfor jordmorutdanningen, har vi noe som heter kvantifiseringskrav, det vil si krav om hva vi må ha gjennomført for å få fullført utdannelsen. Vi må ha assistert et visst antall fødsler, og hatt så så mange tilsyn av kvinner og barn i barselperioden.

Du skal ha tatt imot 40 til 50 fødsler selv, og hatt 100 tilsyn og pleie av kvinner og deres nyfødte, forteller hun.

Nå i koronatider er jordmorstudentene på Haukeland noen av få, om ikke de eneste, studentene som ikke har fått avbrutt praksisperioden. Dette er på grunn av kvantifiseringskravene. Om de ikke får tid til å oppfylle kravene, blir studieløpet forskjøvet, og det prøver skolen å unngå.


 

Har valgt masteroppgave

I praksisperiodene, må studentene også skrive fagnotater underveis.

I det første fagnotatet skulle studentene velge ut en situasjon i praksisen, som de skulle finne passende forskning til. I denne praksisperioden, skal Michelle skrive et fagnotat knyttet til masteroppgaven sin.

– Jeg og partneren min har valgt å skrive masteroppgave om en nettundersøkelse som heter «Babies born better».

Denne undersøkelsen tar for seg hva kvinner syntes var bra og dårlig i oppfølging og behandling, ved sin fødsel og sitt barselsopphold. De har sagt tre ting de syntes var bra, og tre ting de ønsket var annerledes, forklarer Michelle.

Undersøkelsen har vært aktuell i flere land i Europa, men vi skal skrive om de norske dataene, utdyper hun.

LES OGSÅ: Færre vil bli sykepleiere, mange vil bli lærere

 

Simuleringsoppgaver og VR-lab

Den unge jordmor studenten forteller at simuleringsoppgavene har vært særlig viktig for hennes læring. Skolen hennes har en egen jordmorlab, hvor de bruker dukker og øver på forskjellige scenarioer, som for eksempel setefødsler og skuldre som sitter fast.

– Simuleringene gjør at vi føler oss, ikke nødvendigvis helt trygge, men mer forberedt på slike situasjoner. Dette faget, eller yrket generelt, er såpass hands-on at du trenger disse undervisningene for å lære det skikkelig.

Du kan lese så mye du vil, men det er noe helt annet å kunne ta på det og virkelig gjøre det selv. Det gjør et inntrykk på deg, sier hun.

Som et ekstra supplement, har skolen til Michelle også en Virtual Reality lab. Ved hjelp av VR-briller, kan studentene se på anatomien til menneskekroppen. De kan plukke deler fra hverandre, og for eksempel se hvordan det ser ut under selve muskellaget.

Michelle forteller også at flere av gjesteforelesningene har vært viktige for henne.

– Mange av gjesteforeleserne er så gode til å forklare og virkelig tålmodige med spørsmålene våre.

– Jeg husker spesielt godt forelesningen til en barnelege fra Haukeland, som fortalte om hvordan man gjør nyfødtundersøkelser. Det handlet om hva man burde se etter og vi lærte om medfødte utviklingsavvik, som for eksempel Downs syndrom. Denne forelesningen syntes jeg var kjempebra!

Hun vil anbefale andre å ta jordmorutdanning.

Det er et kjempekjekt fag, og mye praksis. Personalet på sykehuset er veldig flinke til å ta vare på oss studenter i praksistiden, avslutter hun.