Studentene Elise og Eivind stilte til nettprat. Se hva de svarte:
Hva er det mest interessante dere lærer på studiet?
Hva man finner interessant er jo individuelt og varierer fra person til person. Det fine med
markedsføring er at det i stor grad er et fagfelt som benytter seg av teorier og perspektiver fra
psykologien, sosiologien, økonomi m.m. Dette gjør at man lettere kan finne et eget område av
markedsføring man synes er interessant.
Vi synes begge at forbrukeratferd er et veldig spennende fag. Det er interessant å lære
hvordan menneskehjernen fungerer, hvilke beslutningssnarveier vi tar, hvordan vi tar valg,
blir påvirket og lærer nye ting. Det er også en grunnleggende del av markedsføring som gjør
at det man lærer der dukker opp i mange andre fag senere også.
Ellers er det spennende når vi får ekte caser fra næringslivet som gjør teoridelen mer levende
og realistisk.
Hva har dere lyst til å jobbe med når dere er ferdige med bachelorgraden? Hvilke jobber
kvalifiserer man til?
Elise: Jeg har lyst til å jobbe innenfor motebransjen, så jeg ser på denne utdanningen som en
grunnmur som jeg kan bygge videre på, og kanskje videreutdanne meg innenfor mote.
Drømmejobben er å jobbe innenfor et motehus og bygge merkekjennskap og
merkevarebygging.
Eivind: Personlig er jeg åpen for mye, jeg synes det psykologiske aspektet i markedsføring er
veldig interessant og har planer om å ta en master innenfor det området. Ellers kunne jeg
tenke meg å ha ansvaret for en merkevare, stor eller liten, hvor man kan bruke all kunnskapen
man har og se konkrete resultater.
Mange tidligere studenter jobber nå i markedsavdelinger, reklame- og mediebyråer eller
analysebedrifter i mange forskjellige bransjer. Alle bedrifter, i alle bransjer, trenger en form
for markedsføring så det åpner mange dører og gir mulighet for mange spennende jobber.
Dessuten vil ikke jobbmulighetene bare være avhengig av grad man har. Hvilke jobber man
har hatt, verv og annet ekstra ansvar man påtar seg er også veldig viktig.
LES OGSÅ: Markedsføring og salgsledelse - Foreleser Nils
Hvordan er samholdet og samarbeidet i klassen? Hvor mange er det ca. i hver klasse?
Ettersom det er såpas få i hver klasse gjør det at samholdet blir godt og vi er begge fornøyd
med vårt klassemiljø. Man blir jo "tvunget" til å samarbeide med klassekamerater når man har
gruppe-eksamen, eller caser i timer, og det er jo noe som skaper mer samhold og kjennskap til
hverandre. Man føler at man er en del av noe, og man er en felles gjeng som drar i samme
retning.
Vi er ca. 50 stykker i hver klasse. Ettersom forelesningen går flere ganger skjer det ofte at
klassestørrelsen variere noe.
Går det an å jobbe ved siden av studiene?
Vi valgte begge å ikke jobbe det første semesteret for å se hvordan vi taklet studiehverdagen.
Etter det har vi skaffet oss jobber. Det kan være en god fremgangsmåte ettersom det er mye
nytt å sette seg inn i når man starter å studere, så kan man heller skaffe seg en jobb når man
har fått inn litt studieteknikk.
LES OGSÅ: Markedsføring og salgsledelse - Studentintervju Linda
Man må huske på at studiene anses som en fulltidsjobb og det forventes at man jobber
tilsvarende med studiene. Så lenge man har en arbeidsgiver som kan ta hensyn i forhold til
forelesninger og spesielt eksamener så går det fint å ha en jobb. Det skal også sies at det kan
være vanskelig å leve kun på støtte fra lånekassen med dagens leiepriser osv. så de aller fleste
medstudentene våre har jobb.
Dersom man finner en relevant jobb vil man dessuten kunne bruke det man har lært på skolen
i jobben, og man vil kunne bruke erfaringen fra jobben i studiene.
Hvordan er det å studere på Høyskolen Kristiania?
Det er deilig at man har frihet til å velge hvordan studiehverdagen skal se ut. Man har
mulighet til å selv bestemme hvor aktiv man vil være som student. Man kan melde seg inn i
studentunionen, ta på seg verv, gå på gjesteforelesninger osv. Eller så kan man lese på
biblioteket og møte opp på eksamen om det er det man foretrekker.
LES OGSÅ: Glenn har drømmejobben til Obama
Skolen har også et veldig godt tillitsutvalg som er i tett kontakt med ledelsen og vi som
studenter får mye gjennomomslag for saker vi tar opp. Det gjør at vi får muligheten til å
tilpasse og endre på ting vi ikke er helt fornøyd med.
Alt i alt så er det et fint faglig og sosialt miljø, hvor vi trives veldig godt!
Hvorfor valgte dere å studere markedsføring?
Vi hadde begge markedsføring som valgfag på videregående, noe vi synes var spennende og
vi gjorde det bra i faget som ga oss motivasjon til å fortsette innenfor det feltet. Interessen for
markedsføring startet nok der, også har den bare blitt større etter hvert som man har lært mer.
LES OGSÅ: Master i markedsføringsledelse - Studentintervju Jesper
En annen grunn er at markedsføring også en generell businessgrad så det var et «trygt" valg i
tilfelle man skulle finne ut av at man vil noe annet senere.
Inneholder studiet mye økonomi?
Vi har totalt to økonomifag, bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. I tillegg er det mulig å ta
bedriftsøkonomisk analyse som valgfag på andre året om man ønsker mer økonomi.
En del av grunnen til at vi valgte Høyskolen Kristiania var fordi det ikke er mange "tunge"
økonomifag. Det skal sies at økonomifagene var to av de mest interessante og morsomme
fagene, så om du er bekymret for økonomien (som mange er) så er det ingenting å grue seg til,
selv om det krever litt ekstra innsats.
LES OGSÅ: Sophie fra Høyskolen Kristiania jobber som digital markedsfører i Foodora
Hvordan er det faglige nivået i klassen?
Naturligvis vil det alltid være noe variasjon ettersom forskjellige studenter har forskjellige
ambisjoner og målsetninger. Forskjellen fra videregående er at her vil alle lære, alle er
interessert i å få med seg forelesningen og forstå pensum. Det gjør at de aller fleste blir drevet
av faglig interesse og ikke tvang. Vi føler at det faglige nivået er generelt sett er høyt og vi har
mange dyktige medelever.
Hvor ofte har dere forelesninger og er det mye egenstudier?
Gjennomsnittlig er det fire forelesninger i uka, med noen unntak. Utover det er det lagt opp til
mye egenstudier. Som sagt er det forventet at man ser på studiene som en fulltidsjobb, som jo
innebærer at man ikke har fri når forelesningen er ferdig.
LES OGSÅ: Master i markedsføringsledelse - Studentintervju Johanne
Egenstudier behøver nødvendigvis ikke bare bety å sitte på lesesalen. Man kan f. eks danne
grupper og diskutere pensum, gjøre oppgaver eller lignende. Det er viktig at man finner en
metode å lære pensum på som passer for deg. Dessuten har vi midtveiseksamen i mange fag
som gjør at man får et slags tvunget egenstudium.
Hvordan blir dere vurdert? Har dere bare skriftlige skoleeksamener? Er det mye muntlig?
Vi blir vurdert på flere forskjellige måter. Vi har gruppeeksamener med varighet fra alt fra 1
uke til 2 mnd., 3 timers skriftlig-eksamen, 72 timers hjemme-eksamen, individuell innlevering
og i økonomifagene er det gjerne noen arbeidskrav som må bestås. De fleste fag har to
eksamener eller vurderingssituasjoner som der det enten blir gitt karakter eller bestått/ikke
bestått.
LES OGSÅ: Markedsføring og merkevareledelse - Studentintervju Pernille
Vi har ikke hatt noen muntlige vurderinger. Bortsett fra det så er det jo lagt opp til at man kan
være muntlig aktiv i forelesningen, med små klasser og nærhet til foreleseren. På andre året
kan man velge å dra på utveksling eller valgfag hvor det i større grad kan være muntlige
aktiviteter. Jeg (Eivind) var f.eks. på utveksling til Hawai'i hvor man i alle fag ble vurdert på
bakgrunn av muntlige aktivitet i timen og fremføringer. Det er med andre ord mulig å tilpasse
det litt selv ved å velge fag/utveksling hvis man ønsker mer muntlig vurdering.
Ellers legger de små klassen til rette for at det kan være mye muntlig aktivitet i timen og små
fremføringer fra caseoppgaver og lignende, som da ikke blir vurdert med karakter.
LES OGSÅ: Trenger man en mastergrad i markedsføring?
LES MER OM BACHELOR I MARKEDSFØRING OG MERKEVARELEDELSE
Om studentene:
Både Elise Larsen og Eivind Vatne Hoel tar en Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania.
