Det finnes utallige lister med tips til hvordan man skaper endring for å oppnå en større grad av lykke.

Men hva gjør du når ting virkelig butter imot og du er inne i en tøff periode med lav motivasjon og lav grad av lykkefølelse som student? 

Skal du "stå i det" og bare gjøre som før, eller finnes det teknikker eller ting du kan gjøre for å få til endring i tilværelsen? Her er noen tips: 


1. Bevare perspektivet: Studiene eller jobben er og blir en stor del av livet, men det utgjør likevel ikke hele livet. Minn deg selv på andre positive sider av tilværelsen om du har en tung periode på jobb eller med studiene.

2. Se mulighetene: Hverdagens rutiner og repetisjoner forhindrer oss ofte fra å se ting på ny. Av og til befinner kimen til kreativitet seg like fremfor øynene dine, og det er opp til deg både å lete etter den samt å utvikle den videre.

I boken "Happy", skrevet av Dr. Tal Ben-Shahar finner vi sitatet: «For å gjøre en mulighet virkelig, må vi først innse at muligheten eksisterer» og det er nok ikke alltid lett å se i en hverdag full av rutiner og repetisjoner.

3. Skift fokus: Hvis den daglige tredemøllen altså  tynger deg med sin forutsigbarhet, prøv å se på det store bildet og minn deg på hvorfor du valgte å studere nettopp dette faget.

Hvis ikke realisering av ambisjoner virker motiverende eller du egentlig gir blaffen i stedet du er på nå, konsentrer deg i stedet om småoppgaver som å rydde opp i notater eller lignende slik at du ikke stopper helt opp og faller av lasset mens du finner svar på de store spørsmålene rundt dine veivalg.

4. Omgi deg med fornøyde folk: Også hvis det innebærer at det er du som gjør dem glade, sier Marc Woods, en kar som foredrar om motivasjon, til The Times.

«Folk reagerer vanligvis positivt på hjelp, og glade folk har en smittende effekt.»

Styr unna klagere – på samme måte som godt humør smitter, vil også misfornøyde folk trekke humøret og dermed motivasjonen din ned.

5. Aksepter virkeligheten: Hold øynene åpne for de positive mulighetene som skapes fremfor å klamre deg til de negative sidene.

Den allerede nevnte Woods måtte amputere benet da han var sytten år, og forteller til The Times at han kunne sukket og akket seg over tilstanden, men valgte i stedet å akspetere betingelsene og vant senere fire para-olymiske OL-gullmedaljer.

Overført til norsk studiehverdag: Som en følge av Kvalitetsreformen vurderer bare én sensor masteroppgaven din. I stedet for å felle tårer over mulighetene for ensidig bedømmelse, grip sjansen til å smiske hemningsløst og smelt hjertet til sensor.

6. Gjør ditt beste: «Hvis du vet med deg selv at du har gjort ditt beste, kan dette gi deg en følelse av tilfredshet, selv når tingene ikke helt går som planlagt», fortsetter Woods og oppfordrer til å ta stolthet i å gjøre en ordentlig jobb.

7. Balanse: Overarbeid og stress leder ofte til uro og manglende trivsel. Vær sikker på at du har tilstrekkelig tid til et sosialt liv samt nok avslapping og trening. Å gjennomføre en balanse på dette området, vil også legge grunnen for overskudd under skippertak og i eksamensperioden.

8. Ta en pause: Når alt topper seg, kom deg bort fra omgivelsene som virker humørdrepende.

Si farvel til lesesalen for en stund – gå en tur eller inviter en medstudent til kantina og tenk på noe annet enn studiene.

Michael Chambers, direktør i finansselskapet Bacs, hevder overfor The Times, at dette også er et effektivt virkemiddel til å få roet seg ned og gripe et forfrisket perspektiv.

9. Ta kontroll: Hvis noe forkludrer tilværelsen, ikke vent på at andre skal forandre det til det bedre – fiks det selv, oppfordres det. «Ta personlig ansvar for ting som ikke fungerer eller som kunne blitt gjort bedre.», sier Woods.

10. Vær ærlig med deg selv: Stemmer misnøyen fra feil studievalg? «Lytt til signalene og spør deg selv om det er mulig å forandre det i nåværende situasjon, eller om det er nødvendig å gå videre på noe annet», sier Chambers.

Har du forsøkt alt uten resultater, er sannsynligvis tiden moden for å prøve noe nytt.

«Mange føler seg trellbundet av arbeidet, ikke fordi de ikke har noe valg, men fordi de har valgt en retning som gjort dem ulykkelige», skriver Ben-Shahar.