Hva gjør en systemingeniør

Systemingeniør yrket er et tverrfaglig felt, og en anerkjent metode for utvikling av systemer i blant annet bilindustriem, innen databehandling, nettverk, kommunikasjon, forskning og utvikling.

Som systemingeniør, er du kvalifisert til å delta i og lede utviklingen av komplekse produkter og systemer som krever involvering fra mange fagområder.

Det er ulike definisjoner på hva et system er, men det kan beskrives som kombinasjonen av elementer som fungerer sammen for å møte et behov.

Elementene omfatter maskinvare, programvare, utstyr, anlegg, personell, prosesser og prosedyrer som er nødvendige for å nå målet.

Systemingeniør yrket bygger bro over ulike tradisjonelle ingeniørfag.

De ulike delene i slike komplekse systemer kan ikke utvikles uavhengig av hverandre, men må utformes, slik at de samarbeider og støtter hverandre. De må også ha relativt lik levetid, og mange må utformes slik at de kan oppgraderes i løpet av levetiden.

Systemingeniør yrket skal sørge for at produktene passer sammen i et system som skal virke i typisk 20 år.

Systemingeniørene må dermed tenke på hvordan systemene skal installeres, opereres og vedlikeholdes, og sikre feilfri drift.

 

Vanlige arbeidsoppgaver

En systemingeniør kan for eksempel jobbe med komplekse prosjekter, som design av romfartøy, databrikker og softvareintegrering.

Systemingeniøren benytter en rekke verktøy som modellering og simulering, samt behovsanalyse og planlegging.

Det er i dag et økende behov for å kompetanse i å rettlede utvikling og konstruksjon av komplekse systemer.

Et kompleks system består av en rekke delsystemer og komponenter, som samlet oppnår de ønskede resultater. Disse delsystemene bruker ulike teknologier og samkjører ofte på teknisk intrikate måter.

Rettleding av utvikling og konstruksjon innebærer derfor at man har god kunnskap om utvikling av slike systemer. 

Vanlige utfordringer kan dreie seg om hva man kan løse med data og programvare, og hva som må løses i maskinvare. For eksempel, kan man ta i bruk billige mekaniske komponenter og oppveie med avansert styring og programvare.

Elektronikk og programvare blir som kjent stadig kraftigere og billigere, mens mekaniske løsninger ikke har en liknende utvikling.

Utvikling og konstruering innebærer at man må ta i bruk riktige og fremtidsrettede teknologier og løsninger, slik at systemene på en effektiv og økonomisk måte tilfredsstiller kundens behov.

 

Ulike varianter av yrket / arbeidsfelt

Et eksempel på et komplekst system kan være et undervanns produksjonssystem eller et system for dynamisk posisjonering av et dykkerfartøy.

Sjømålsmissilet "Naval Strike Missile" utviklet av Kongsberggruppen er det mest komplekse systemet utviklet i Norge i dag. Det har det tatt 10 år å utvikle, med rundt 150 personer som til ulike tider har arbeidet på prosjektet.

 

Personlige egenskaper - Systemingeniør

Som systemingeniør, kreves det at du er fleksibel, tar initiativ og har en rasjonell tilnærming til problemstillinger, og at du kan forholde deg analystisk i stressende omgivelser.

Målrettet tilnærming i langsiktige perspektiv må kombineres med sterkt fokus på detaljer.

Man må også kunne kommunisere effektivt både skriftlig og muntlig.

 

Utdanning / kompetansekrav - Systemingeniør

Les mer om studiemuligheter for yrket Systemingeniør:

 

Jobbmuligheter - Systemingeniør

Som systemingeniør, kan du jobbe i en rekke ulike bransjer.

Behovet for systemingeniører er voksende, og jobbutsiktene ved endt utdanning skal dermed være gode.

Les mer om jobbmuligheter for yrket Systemingeniør:

 

Lønnsnivå - Systemingeniør

Ettersom jobbmulighetene er mange og forskjellige vil også lønnsnivået variere ut i fra bransje, stilling og erfaring.

Men som masterutdannet systemingeniør vil lønnen være god.

 

Mer informasjon / linker

  • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) - Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad: www.nito.no
  • Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) - masterforening, og fagforening innen Akademikerne, for de som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap: www.tekna.no
  • Jernbanedirektoratet - et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet (SD), som skal overordne mål om en effektiv, sikker og miljøvennlig jernbanesektor: www.jernbanedirektoratet.no
  • Luftfartstilsynet - et selvstendig og uavhengig forvaltingsorgan med styresmaktansvar innenfor norsk sivil luftfart, men er direkte underlagt og rapporterer til Samferdselsdepartementet. Fra 2023 har de også romtilsyn, inkl. ansvar for å føre tilsyn med norske romhavner og oppskyting av bæreraketter: www.luftfartstilsynet.no
  • Norsk Romsenter - en etat under Nærings- og fiskeridepartementet, med ansvar for å følge opp den offentlige romsatsingen, bidra til at romvirksomhet løser samfunnsutfordringer og at norsk romnæring kan utvikle seg og vokse: www.romsenter.no
  • Fellesforbundet - Norges største fagforbund i privat sektor, inkl. innen industrien, byggebransjen, hotell- og restaurant, transport og innen bilbransjen, i tillegg til mange andre bransjer i privat sektor: www.fellesforbundet.no
  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) - samler Norges største fellesskap av bedrifter, og er den ledende organisasjonen for arbeidsgivere: www.nho.no
  • Kongsberg Innovasjon - en industribasert rådgiver, investor og et innovasjonsselskap som opererer over hele Norge. De støtter ambisiøse gründere, oppstartsselskaper og veletablerte selskaper som deler deres lidenskap for vekst, innovasjon og skalerbare forretningsidéer: www.kongsberginnovasjon.no