(StudentTorget.no):
– Uten jobb hadde jeg ikke hatt mulighet til å kjøpe nok mat til hele måneden, forteller Maria Mathisen (22).
Hun studerer reklame og merkekommunikasjon ved Norges Kreative Fagskole i Oslo og Natalie Yen Ngo (25) tar journalistikk ved samme skole. Begge jobber begge ved siden av skolen. Mathisen får i tillegg støtte fra Lånekassen, mens Ngo går ett år uten studielån. Jentene forteller at uten jobben ville de ikke klart seg økonomisk.
– Stipendet dekker husleien og kanskje mat for et par uker. Etter at leien er betalt sitter jeg igjen med 1800 kroner som skal holde til neste utbetaling. Hvis ikke jeg hadde jobbet de seks dagene i måneden jeg gjør, ville ikke pengene strukket til, sier Mathisen, som jobber som servitør ved Egon på Storo Storsenter.
– Jeg har tidligere hatt en studieperiode hvor jeg kun levde på studielånet. Jeg klarte meg, men økonomien var så klart mye trangere. Det blir til at man tenker over hver eneste kaffe man kjøper og man unner seg veldig sjeldent noe, forteller Ngo. Hun jobber som servitør på Grensen sko på kjøpesenteret CC Vest.
|
|
 MÅ HA JOBB: Maria Mathisen (t.v) og Natalie Yen Ngo forteller at er avhengige av å ha jobb ved siden av studiene. Støtten fra Lånekassen holder ikke. |
Sjonglerer skole, jobb og fritid
Ngo forteller at hun ofte blir nødt til å prioritere jobben foran skolen. Formiddagen tilbringer hun på skolen og ettermiddagen og kvelden på jobb.
– Jeg jobber ganske mye, det blir fort 70 til 90 timer i måneden. Butikken er åpen til klokken 20 på hverdager, så jeg får en del vakter etter skoletid, i tillegg til at jeg jobber tre lørdager i måneden.
– Jeg tenker at skolearbeid kan jeg alltids gjøre på kvelden etter jobb eller på søndagene. Dette går ofte utover de andre fritidsaktivitetene. Jeg har for eksempel mindre tid til venner og trening, sier hun.
Mål om heltidsstudenter
Nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anne Marit Ringvold, forteller at NSO har som mål at studenter skal ha mulighet til å kun være studenter.
– Å ha mulighet til å være heltidsstudent betyr at det må skje en bedring i utdanningskvaliteten, at antall studentboliger som bygges årlig økes til 1500 og at studiestøtta justeres opp til elleve måneder isteden for ti. For at dette skal bli en reell mulighet er man avhengig av gode studiestøtteordninger, sier hun.
|
|
 VIL FORLENGE STØTTEN: Nestleder i Norsk studentorganisasjon, Anne Marit Ringvold forteller at NSO har som mål at heltidsstudenter ikke skal behøve å jobbe for å få det til å gå rundt. |
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, forteller at det langsiktige målet hennes også er å gjøre det mulig å være heltidsstudent. Hun mener det er viktig at studentene skal ha nok tid til studiene og at de skal ha mulighet til å ta høyere utdanning.
– Det er viktig for meg at studentene får en utdanning av høy kvalitet og at de blir godt forberedt til å bidra i samfunnet med den kunnskapen og de ferdighetene de tilegner seg. Tiden ved universiteter og høyskoler er en flott mulighet til å fordype seg i kunnskap og engasjere seg i studentdemokratiet eller annet frivillig arbeid.
– Jeg håper studentene klarer å utnytte tiden best mulig, tilføyer hun.
Utvidet stipend
NSO jobber blant annet med å få økt studiestøtten til studentene. I dag får studenter den siste utbetalingen fra lånekassen 15. mai. Dette betyr at mange må jobbe i eksamensperioden for å ha råd til å betale faste utgifter og andre kostnader i sommermånedene.
– Vi ser at studentene blir fattigere og fattigere for hvert år, sammenlignet med resten av samfunnet som opplever en velstandsøkning. For å unngå at studenter har det dårligere enn gjennomsnittet av befolkningen, krever NSO også at studiestøtta må heves til 1,5 ganger grunnbeløpet, sier Ringvold.
NSO vedtar hvert år krav til statsbudsjettet. De siste årene har elleve måneder studiestøtte vært et av disse kravene.
|
|
 - MANGE KJEMPER OM MIDLENE: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen forteller at hennes langsiktige mål er at studenter skal være heltidsstudenter, men at det foreløpig ikke har vært mulig å gjennomføre elleve måneders studiestøtte isteden for dagens ti. |
– Statsbudsjettet som legges frem til høsten er regjeringens siste mulighet til å innfri overfor studentene. Med bakgrunn i dette håper vi det blir gjort endringer for neste års budsjett, forteller hun.
Mange om beinet
Halvorsen forteller at det er mange gode saker som kjemper om midlene på statsbudsjettet.
– Stipend i elleve måneder har det foreløpig ikke vært mulig å få gjennomført. Vi har valgt å prioritere studenter med funksjons-nedsettelser og studenter med barn, i tillegg til den kraftige satsingen på studentboliger. Det siste er jo spesielt viktig for studentenes økonomi, sier hun.
Både Ngo og Mathisen mener studiestøtten burde utvides til elleve måneder. De forteller at den ekstra måneden med utbetaling vil ha mye å si for studentene.
– Jeg synes det er et veldig bra tiltak. Mange studenter har ikke tid til å jobbe like mye ved sidene av studiene og da blir ofte den første sommermåneden økonomisk utfordrende, sier Ngo.
– Man burde absolutt få stipend i juni også. Ikke fordi vi er grådige gribber som skal snylte på staten, men fordi vi går på skole store deler av måneden, og fordi det er umulig å jobbe dobbelt så mye i mai på grunn av eksamener og store prosjekter, sier Mathisen.
