(StudentTorget.no):

Det finnes flere forskjellige tilbud til nervøse studenter. Hvor er de, og hvordan skal man mestre eksamen uten dem?

I Trondheim arrangerer NTNU kurs i blant annet eksamensmestring, studieteknikk og motivasjon, i tillegg til noe de har kalt eksamensboost. Eksamensboost skal være noe som gir deg inspirasjon, evnen til å slappe av og tilskudd av positiv energi. Dette kan være det siste lille puffet man trenger for virkelig å ta ut det siste man har av energi, slik at man virkelig presterer på eksamen. NTNU-kursene krever ingen påmelding, og det er i følge websiden til Studentservice ved NTNU bare å droppe innom.

For Oslostudentene ble det i mars arrangert et stressmestringsverksted av Studenthelsetjenesten. Til forskjell fra NTNUs drop-in eksamensboost krevde dette programmet påmelding. Stressmestringsverkstedet skulle hjelpe studenter med å takle stress i forbindelse med eksamen. Nå kan Studenthelsetjenesten kun bidra med motivasjonssamtaler i kraft av psykologtimer.

Mange opplever eksamensangst, lav grad av studiemestring og redsel for å holde muntlige innlegg. Allikevel fikk Studenthelsetjenesten i Oslo 1200 flere henvendelser om psykologtimer fra studenter enn de kunne tilby. Det er stor mangel på konkrete tilbud til studentene.

 

Psykolog eller rådgiver eneste alternativ

– Akkurat nå midt i eksamenstiden er det kun timer hos psykolog, psykiater eller studierådgiver vi i denne samskipnaden kan tilby av konkrete tiltak, sier Marit Eskeland, leder for studenthelsetjenesten i SiO.

 

 

Det gjelder altså å være tidlig ute med å bestille seg time om behovet for dette skulle være til stede, og det er altså ingen garanti for at man får tilbud om en time i det hele tatt. For mange er den viktigste terskelen å komme over det å bestille timen i utgangspunktet.

– Dette tilbudet er relativt vanlig for en samskipnad av denne størrelsesordenen, og de aller fleste samskipnader tilbyr en eller annen form for rådgivning eller oppfølging. I tillegg arrangerer vi i SiO eksamensmestringskurs og lignende tidligere på året, fra februar eller mars. Da er det ofte åtte kurs for grupper på ti, dette har vi god erfaring med, fortsetter Eskeland.

Studentsamskipnaden i Oslo har også lagt ut en brosjyre som heter «Gode råd og vink i studietiden» på sine nettsider. Brosjyren er alternativet til psykologtime eller tilsvarende, og den er utarbeidet av psykolog Ronald Grini. Her finnes flere gode råd for å håndtere eksamens- og prestasjonsangst.

 

Ikke stor nok kapasitet i Oslo

I følge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 (SHoT), lider i overkant av hver 10. student av eksamensangst. Dette har en sammenheng med at akademiske miljøer ofte er ganske konkurransepregede. Man skal være flink, prestere og aller helst være best i sitt fag.

– Studenter er en gruppe med en hverdag som preges av å yte, prestere og å bli målt, sier Rune Olsen, psykologspesialist ved studenthelsetjenesten i SiO til Universitas.

Til tross for at elleve prosent av de som ringte om psykologtime ikke fikk hjelp samme semester, i følge SHoT-undersøkelsen, mener Marit Eskeland at de ikke opererer med nevneverdige ventelister.

– Vi skulle gjerne hatt mer ressurser knyttet til psykisk helse. Vi prøver å få mest mulig ut av ressursene vi har, men det er en kjensgjerning at vi ikke har kapasitet til alle. 81 prosent av studentene får likevel time samme semester som de oppsøker psykologisk helsetjeneste, har hun tidligere sagt til Universitas.

 

Råd til dem uten tilbud

Det finnes flere triks man kan bruke for å ta tilbake kontrollen over- og mestre eksamenssituasjonen. Mange mangler trening i selve eksamenssituasjonen, og det gjør at studenter ofte føler seg ukomfortable når det skal presteres.

– Elever og studenter er for dårlige til å forberede seg på selve prøvesituasjonen, sier psykolog og professor i pedagogikk Arild Raaheim ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

I dette legger han at studenter er for opptatt av å bruke tid på lesing, pugging og sidetall, og at de derfor blir nødt til å jobbe under uvante forhold. Har du firetimers skoleeksamen, bør du med andre ord forberede deg i firetimersøkter. Det kan også være fornuftig å forberede seg på at man kan bli stresset under eksamenssituasjonen.

– Hvilke følelser kan du få når du sitter der? Hvordan takler du dem? Om du er klar over at du kommer til å bli stresset, kan det i seg selv være til stor hjelp, sier Raaheim videre.

Erik Aasheim, cand. polit. i idrettspsykologi støtter denne holdningen, og har tidligere kommet med flere gode råd overfor StudentTorget.

─ Sett deg noen konkrete mål, planlegg hvordan du skal nå dem, og forplikt deg til å arbeide hardt for klare det. Det skal godt gjøres å ikke oppleve noen grad av motivasjon hvis du følger dette, mener han.

Det er også et viktig poeng at arbeidet du legger ned i forberedelsesfasen først og fremst er for deg selv.

─ Resultater avhenger oftest av hardt arbeid. Så arbeid enda litt hardere. Samtidig må en nyte og sette pris på det en holder på med. Man har jo stort sett valgt det frivillig. Så ved å ha det gøy og jobbe hardt, bør mulighetene være til stede for at vi stadig strekker oss litt høyere på resultatstigen, avslutter Aasland motiverende.

 

STUDENTENES HELSE- OG TRIVSELSUNDERSØKELSE (SHoT)

 

• Utført av TNS Gallup på oppdrag av Studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim

• Én av fem opplever ofte arbeidspress og konsentrasjonsvansker som et problem.

• Kvinner oppgir i større grad enn menn lav studiemestring, samtidig som de stryker sjeldnere til eksamen. Kvinner er også dobbelt så redde for å holde muntlige fremlegg som menn.

• Hver tiende student har mye eksamensangst, dobbelt så høyt blant kvinner som menn.

• 14 prosent oppgir alvorlige psykiske symptomplager, klart høyere blant kvinner enn menn.

• Om lag 1/3 av dem med alvorlige psykiske symptomplager har søkt hjelp det siste året.

(Kilde: Universitas)