Hvordan fant du ut at det var hit du ville dra?

For cirka tre år siden, søkte jeg gjennom ANSA på forskjellige skoler i utlandet, jeg var ferdig medier og kommunikasjon på videregående og ville gå videre med foto.

Jeg søkte både på ANSA og andre lignende sider, pluss at jeg var på utdanningsmesser.

Etter hvert, fant jeg ut at det så å si er bare London College of Fashion og en skole til i Italia, som har linjer som er ren motefotografi og ikke bare generell foto.

Jeg hadde tenkt å søke etter folkehøyskolen, men jeg følte jeg trengte mer erfaring innen foto før jeg søkte, ettersom det kreative er mer viktig enn karakterene dine.

Hva er den største forskjellen på å studere i London og i Norge?

Jeg studerte 2 år i Oslo på en fagskole som heter Bilder Nordic School of Photography, men har aldri studert ved et universitet eller en høyskole i Norge.

Det er mange likehetstrekk mellom skolen i Oslo og her, i form at man jobber mye på egenhånd.

Dog har vi ikke nødvendigvis forelesinger på samme måte som høyere utdanning i Norge. Vi har flere timer for å bli rettledet eller få informasjon om oppgavene vi holder med på.

Forløpig, har vi stort sett ikke hatt mer enn 2-3 dager på skolen i uka, resten går til eget arbeid.

Den største forskjellen man merker, i forhold til oppbygging, er også det at det faktisk er tre semester, et på høsten og to på våren.

Selv om man studerer en kreativ retning, er det fremdeles college, og akademiske fag må også til. De er veldig glad i å få oss til å skrive essays, som da også inkluderer en del lesing.

Jeg har ikke noe å sammenligne med i Norge, men jeg har hørt av andre som har studert i Norge også at det er mer essays her borte.

STUDENT I LONDON: Linn Therese Gustavsen vil bli motefotograf, og studerer for tiden ved London college of fashion.

Hvordan er en vanlig dag i London?

En vanlig dag i London kan variere, ettersom jeg ikke er på skolen hver dag.

Jeg bor på KFUK-hjemmet, et koselig lite hus som ble opprettet for norske au-pairer som kom til London for å jobbe.

All mat er inkludert i husleia, og frokosten er fra 07.30 – 08.30. Dermed begynner de fleste dager i 8-tiden, for å rekke å spise frokost og smøre matpakke.

Deretter sitter jeg ofte hjemme på rommet mitt og jobber med skoleoppgaver.

Klokka 17.30 er det middag, som stort sett består av en blanding av tradisjonell norsk og engelsk mat.

Det er også ofte andre sosiale arrangementer. Så livet blir sjeldent ensformig.

I helgene, eller når man har litt ekstra fritid, ligger ikke Westfields på Sheperd’s Bush langt unna, Europas nest største kjøpesenter. Her er det både merkebutikker og vanlige butikker som H&M og Marks and Spencers. Det er nok å finne på om man ikke jobber med skolen.

På torsdag, trener jeg også ultimate frisbee via universitet, hvor jeg møter mennesker fra alle de seks andre collegene. Dette er en amerikansk sport som har blitt populær også flere steder i Europa.

Universitet har også mange andre sportslag som fotball, rugby og cheerleading.

De dagene jeg er på skolen, begynner vi gjerne ikke før 12-13, men noen dager også tidligere.

Hvordan er studentmijøet der?

Studentmiljøet, i London generelt, er kanskje vanskelig å si noe om, i og med at det er så stort og det finnes så mange skoler.

På skolen er det stort sett bra miljø, selv om det blir litt begrenset ettersom vi ikke er så ofte på skolen. Her er det jo også litt opp til hver enkelt, hvor mye man er de i klassene på kveldstid og helger.

Om man jobber på skolen, treffer man stort sett på hyggelig og hjelpsomme studenter, som som regel er ganske stressa med hver sine prosjekter.

De prøver å sette opp noen kvelder, hvor man kan nettverke med andre man trenger å jobbe med for prosjekter, men dette er også stort sett opp til deg selv.

På skoler som min, med mange internasjonale studenter, er min erfaring at de internasjonale henger mest sammen og de britiske henger mest med hverandre.

Dette har nok mye med at i England er det ikke vanlig å ha friår eller jobbe et år, de fleste kommer rett fra A-level (videregående i Norge).

Mens de fleste internasjonale må jobbe opp penger, karakterer og lignende, for å kunne komme inn på skoler og flytte til et annet land.

Hvordan var søknadsprosessen?

Søknadsprossen gjorde jeg gjennom UCAS, Englands svar på Samordna opptak. Det er her de fleste søker igjennom, både engelske og internasjonale.

Det var mye som skulle gjøres for å søke, både skrive personal-statements og ta IELTS-test (engelsk språktest).

Selve prosessen på UCAS, er i grunn bare å svare på masse spørsmål og skrive statement.

Men om man syns det er vanskelig, har de lagt ut masse informasjon på nettsiden, både før du søker, mens man venter på svar, og når man får et ”offer”.

I tillegg ligger det masse guider og you-tube videoer ute, som hjelper deg med hele prosessen.

Etter hvert får man noen brev fra skolen og disse kom aldri fram til meg, jeg måtte derfor ringe og maile skolen i en lang periode for å få plassen min.

De fleste blir også valgt for intervju, når du er internasjonal student, regner de med at du vil ha det over telefon, men du kan også velge å dra over for å delta personlig.

Å ha telefonintervju tror jeg er noe av det skumleste jeg har vært med på, men det gikk bra og jeg fikk tilbud om plass med en gang. Man må bare tenke over hva man sier og ha notater på ting man kanskje skal snakke om, som porteføljen din og så videre.

Hva syns du er det beste med å studere i London?

Det beste må være å komme seg ut av lille Norge og studere det jeg har lyst til.

Det er også et veldig bra norsk samfunn her, både på KFUK-hjemmet, via ANSA og sjømannskirken. Det hjelper på, når man har dager hvor man lengter hjem og skolen er vanskelig.

Det er også deilig å ha alle butikker og muligheter i nærheten, selv om man egentlig ikke tenker så mye over at man er i London i det dagligdagse livet.

Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i London?

Utfordringer er blant annet å være borte fra familie og venner, det er verre enn det man tror det skal være når man flytter.

Andre ting er jo alt det man ikke vet om det engelske samfunnet og skolen.

Derfor er det greit å bo på KFUK-hjemmet, i hvert fall i begynnelsen, de hjelper til med det meste.

Jeg bodde alene i en ett-roms leilighet i Oslo uten problemer, men alt blir plutselig annerledes når man kommer ut av landet, selv om det egentlig ikke er så langt unna.

Andre utfordringer kan være språket, i hvert fall i forhold til å skrive essays og ha framføringer. Men man trøster seg ofte med at det alltid er noen asiatere i nærheten, som som regel snakker mye dårligere enn oss nordmenn.

Vil du anbefale andre å studere ved din skole, har du evt. noen tips til nye studenter?

Jeg vil absolutt anbefale å studere London College og Fashion, de andre collegene. Det er en av de ledene skolene innen fashion og får mye oppmerksomhet i bransjen, og mange henvender seg til skolen for når de trenger studenter til å assistere eller internships etc.

Men du må absolutt være forbredt på å jobbe mye på egenhånd, og lærerne er det vanskelig å få noe ekstra tid med.

Tips til de som ikke har søkt, er i grunn å dra på en åpen dag, så får du mye mer inntrykk av skolen enn å bare sitte å se på nettet. Snakk også med de som allerede går der.

I begynnelsen, og kanskje helst første året, bo et sted som føles trygt og hvor det er flere mennesker, som for eksempel halls.

Og nei, det er ikke billig leie i London, men mat og andre ting er stort sett mye billigere enn i Norge.

Vær sosial gjennom sport eller ”societies”, du får så mye mer ut av opplevelsen.

Foundation år kan være et greit sted å starte, og mange linjer vil faktisk si at du må gå det først, om du ikke har nok erfaring fra andre studier.

Foundation er ganske harde studier, men du har god mulighet til å komme inn på det du vil etterpå. Dog må du jobber litt først, for du får ingen støtte fra Lånekassa.