– Som praktikant må man ha engasjement til å gjøre en positiv forandring i verden, sier regionleder i Amnesty Vest, Tanja Clifford.
Det er mange frivillige organisasjoner som synes det er nyttig å ha engasjerte og kreative praktikanter å hjelpe til, og det er alltid noe å gjøre. Det er ikke alltid slike stillinger utlyses, så det gjelder om å ta kontakt å høre om det er behov.
– Det er utfordrende, men gøy å være praktikant. For meg var det en kjærkommen avkobling fra forelesningene, sier Agnete Hessevik (24).
Etter endt bachelorgrad i utviklingsstudier og utveksling i Mexico har hun jobbet som praktikant i Amnesty siden august i fjor. Arbeid som stod i relevans til det hun har studert. Tilfeldigheter gjorde at hun valgte denne retningen, og hun har aldri angret.
– Å studere utviklingsstudier var i utgangspunktet noe jeg ikke hadde tenkt til, men så deltok jeg på Communication for Change. Via dette programmet fikk jeg reise til Sri Lanka hvor vi studerte global forståelse ved Høgskolen i Oslo.
– Jeg forstod raskt at utviklingsstudiet ikke handlet om å gi en oppskrift på hvordan vesten skal utvikle resten av verden, men om kritisk tenkning omkring viktige problemstillinger i verden. Det var da jeg bestemte meg for å studere utvikling, og søkte meg til Universitetet i Bergen (UiB), forteller hun.
Obligatorisk utveksling
Studiet skulle vise seg å være like interessant og omfattende som det Agnete hadde sett for seg. Bachelorprogrammet i utviklingsstudier ved UiB er lagt opp slik at man tar ulike emner som dreier seg om utvikling og globale problemstillinger det første året.
Deretter spesialiserer man seg i samfunnsøkonomi, geografi, sosialantropologi eller administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Agnete valgte sistnevnte.
– Mange er nok ikke klar over at de to siste årene er lite relatert til utvikling og ble litt overrasket og skuffet over det. På en annen side er det obligatorisk å dra på utveksling og man har mulighet til å velge mellom mange spennende land. Jeg valgte å dra til Mexico, sier hun.
Varierende arbeidsdager
Det er hard konkurranse på utviklingsstudiet. Selv om de fleste studentene tar sikte på å bli ansatt i en bistandsorganisasjon, innser man ganske raskt at det ikke kommer til å skje, ettersom det er for mange som utdannes innad feltet, og der er konkurransen veldig hard.
– Mange byttet studium eller sluttet ganske raskt. Dessuten er det behov for mange med andre typer utdannelser i disse organisasjonene.
– Min anbefaling er å ta et årsstudium i utviklingsstudier, og bygge på med andre fag som for eksempel lærerutdanningen, sykepleier, sosionom, språkfag eller statsvitenskap. Selv sikter jeg meg inn på å ta en master i administrasjon- og organisasjonsvitenskap, fordi det er der min spesialisering ligger, sier Agnete.
Agnete velger å karakterisere seg selv som den typiske student, som elsker studielivet i starten av semesteret, for så og synes det er kjipt når det nærmer seg eksamen.
– Jeg interesserer meg for det meste, og liker å lære. Likevel kan lesingen bli kjedelig i lengden. Derfor ville jeg gjøre noe mer praktisk, og søkte om å jobbe som praktikant for Amnesty semesteret etter at jeg var ferdig med bachelorgraden, sier hun.
Og på kontoret hos Amnesty er ingen dager like.
Som praktikant på regionkontoret i Bergen har Agnete fått prøve seg på mange ulike oppgaver. Alt fra å forberede og gjennomføre aksjoner, til å arrangere foredrag, holde appell og bygge pepperkakehus med barn på asylmottak. En dag lager man kaffe til et møte, mens neste dag har man ansvar for å lede møtet.
– Det varierer nok å fra arbeidsplass til arbeidsplass hvor mye ansvar man får. Viktigst av alt er å holde seg oppdatert på hva som skjer i organisasjonen og svare på henvendelser på telefon og e-post.
– Jeg startet i august med en plan om å jobbe i et halvt år. Det nærmer seg nå slutten, noe som er litt vemodig. Det er utfordrende, men gøy å være praktikant. For meg var det en kjærkommen avkobling fra forelesninger, sier den tidligere utviklingsstudenten.
En jobb med mening
En av de mest åpenbare grunnene til hvorfor man skal jobbe som praktikant er at arbeidserfaring og frivillig arbeid for en god sak ser bra ut på CVen.
Det bør derimot ikke være den eneste grunnen til at man søker. Siden arbeidet er ulønnet er det desto viktigere at man er motivert og bruker engasjementet sitt på noe man liker og kunne tenke seg å jobbe med i fremtiden.
– En praktikant er en engasjert ressurs for arbeidsplassen. Først og fremst må man ha fri og mulighet. Gulroten er å se hvordan en menneskerettighetsorganisasjon jobber og ta det med seg videre.
– Det er tunge saker man hanskes med så det gjelder å ha pågangsmot og et godt humør. Jeg er av den oppfatning av at de som søker har en idealist i magen, sier regionleder Vest i Amnesty, Tanja Clifford.
Amnesty tar inn mellom tre til seks praktikanter og tar imot søknader hele året. Alle må gjennom en intervjurunde og stillingen avsluttes ved en skriftlig evaluering, og avslutningssamtale.
Selv om stillingen nå opphører, kommer Agnete til å fortsette med å være aktivist for Amnesty. Hun drømmer hun om å få en lignende jobb med mening i fremtiden.
– Amnesty er en flott organisasjon som bidrar til å gjøre verden bedre for mange mennesker. De er ikke redde for å si det de mener eller sette krav til regimer som ikke ivaretar menneskerettighetene. Dersom det i fremtiden vil bli aktuelt for meg å jobbe i organisasjonen, er ikke det en mulighet jeg vil la gå fra meg.
– Noe jeg har lært meg i løpet av denne praktikantperioden er at det er mange oppgaver jeg kan trives med. Akkurat nå prøver jeg å være åpen for å se hvilke muligheter som finnes. Drømmejobben vil jeg nok oppdage etter hvert, sier Agnete.
