(StudentTorget.no):
Andelen studenter som bor hjemme har nesten doblet seg siden i fjor. Dette viser tall fra undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB.
Siden det er både dyrt og vanskelig å komme seg inn på bolig- og leiemarkedet velger hele 1 av 5 studenter å bo hjemme i studietiden. I følge undersøkelsen er det 16 prosent som eier og 64 prosent som leier.
Klasseskille blant unge
De som eier sier at de bruker 6 380 kroner på boutgifter i måneden (husleie, avdrag boliglån, strøm, forsikringer, etc), de som leier bruker 4 789 på boutgifter, mens de som bor hjemme kun bruker 909 kroner.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB mener at vi nå er i ferd med å få et klasseskille blant unge i Norge; de som kommer seg inn på boligmarkedet fordi de har foreldre eller besteforeldre som hjelper dem økonomisk, og de som ikke har det. Det bør den oppvoksende generasjon gjøres bevisst på, for hvis de som unge voksne skal komme seg selvhjulpent inn på boligmarkedet bør de starte boligsparingen allerede som tenåringer.
I tillegg til boutgifter sparer nok de som bor hjemme en del på mat også. De hjemmeboende har derfor en gyllen mulighet til å spare mer slik at de kan komme seg inn på boligmarkedet. Undersøkelsen viser derimot at kun 19 prosent av disse sparer fast. Sandmæl mener at det burde være langt flere.
- Det er viktig at sparingen blir fast og strukturert slik at pengene ikke blir brukt opp på de mange fristelsene i hverdagen. Trekk derfor et fast beløp fra kontoen hver måned. Og det beste spareproduktet for de som har en skattbar inntekt og er under 34 år er Boligsparing for Unge (BSU). Det gir en god rente og skattefradrag, skriver forbrukerøkonomen.
Hun anbefaler også foreldre som har råd til det, å opprette boligsparekonto for barna sine før dåps- eller navnedagen. Men det viktigste er å lære barna sunt pengevett og at de må tjene penger og spare hvis de ønsker seg noe.
LES OGSÅ: Stadig dyrere å leie i studentbyene
Støtte fra familie
Undersøkelsen viser også at kun 9 prosent klarer å leve på støtten fra Lånekassen alene. For å finansiere studenttilværelsen sier 68 prosent at jobber ved siden av studiene, 32 prosent får støtte fra foreldre/andre og 35 prosent bruker av oppsparte midler.
Å få økonomisk støtte fra foreldre eller besteforeldre i studenttilværelse er en glimrende måte for å få forskudd på arven. Det fordi støtten ikke gir arveavgift, så lenge den brukes opp. Pengene kan for eksempel brukes til livsopphold og studieutgifter, men ikke spares. Støtten må gis periodisk, minst fire ganger i året. Det er ingen grense på beløpet. Studerer man i Norge er det ikke krav til innberetning, men det kan være lurt å merke overføringene med ”Studiestøtte”, skriver Sandmæl.
For at barna skal komme inn på boligmarkedet kan foreldre eller besteforeldre også bidra ved å stille sikkerhet i sin egen bolig. Vær da klar over at de står ansvarlig for det lånebeløpet de stiller som sikkerhet hvis du ikke klarer å betjene lånet ditt.
