På 1970-tallet var humaniora selve grunnlaget for universitetenes identitet. I dag snakkes det om humaniora i krise.

En fersk, landsomfattende undersøkelse gjennomført av Norske Studentorganisasjonsfaglige komiteer for Samfunnsfag og Humaniora (NSO) tyder på at krisen har fått grobunn i studentenes holdninger til eget fag.

Undersøkelsen viser at hele 49 prosent av studenter innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ikke tror deres utdannelse er relevant for arbeidsmarkedet.

NSO skriver at humaniorastudenters oppfatning av egen kompetanse påvirker oppfatningen studentene har om potensielle arbeidsgiveres kjennskap til egen kompetanse i positiv retning.

Dette inkluderte også flere ikke-faglige ferdigheter, som evne til å samarbeide, evne til å knytte kontakter og å bygge relasjoner. Annenhver HF-student svarte altså at de ikke tror sin utdannelse vil komme til nytte når de skal ut og få seg jobb.

Til sammenligning ved NTNU var dette tallet 3,1 prosent, og landsgjennomsnittet var på 5,8 viser HF-studenter sjokkerende lav selvtillit.

– Kompetansen kan bli avgjørende om 10 år!

Alf Rehn er forfatter, professor, organisasjonsteoretiker, matelsker og instagrammer.

Han har vært på TED talk og snakket om kreativitet og ledelse. Han reiser verden rundt og holder foredrag om aldringssex og hvordan drepe ideer. Han er blitt sitert som «star of the future» (Times) og han har kommet på listen over «The 2009 Thinkers 50», en liste over verdens 50 fremste "forretningstenkere".

Og forresten, nevner du «innovation» eller «å tenke utenfor boksen» til ham, kan du risikere å få en på trynet. Disse termer er nemlig det mest motbydelige han vet.

KLAR OPPFORDRING: Alf Rehn mener studenter fra humaniora må bruke studietiden til å lære å anvende sitt fag i en større sammenheng.

Nylig besøkte han Universitetet i Oslo (UIO) for å delta på et debattmøte med universitetsledelsen og politikere, hvor det ble drøftet hvordan universitetet som kunnskapssamfunn skal utvikles, og hvilken rolle næringslivet bør ha i denne sammenheng.

Rehn er av den oppfatning at universitetet bør beholde sin frihet og uavhengighet for å dyrke nettopp humaniorafagene:

– Hva vet vi om hva som er relevant kunnskap og kompetanse om ti år? Det er dumt å tro at næringslivet har noen magisk innsikt i hva vi i fremtiden kommer til å behøve. Universitetet må passe på at det ikke påvirkes for mye av næringslivets definisjoner av hva som er viktige kompetanser i dag.

– Universitetene er en av ganske få institusjoner i samfunnet vårt som sikrer langsiktighet. Vi må ta hånd om universitet som en arena for frihet, kritisk tenkning og refleksjon. Vi må verne om universitetet som et fristed til å bedrive filosofering og kulturkunnskap.

Videre sier Rehn;

– Kompetanser og kvaliteter som ikke virker nyttige i dag, kan om ti år være det mest definerende av alt. Vi må utdanne kandidater som forstår en kompleks verden og som ikke bare velger den enkleste løsningen.

– Etter hvert som verden har blitt mer komplisert og sammenvevd, er behovet for å forstå ulike kulturer og hverandre desto viktigere. Her kan humaniorakompetansen være svært så verdifull. Spørsmålene i arbeidslivet blir også mer kompliserte.

Humaniora har ikke tallene på sin side

Men skal vi tro NSO-undersøkelsen er det mye som tyder på at HF-erne ikke er overbevist om sin attraktivitet i arbeidslivet, snarere tvert om.

Undersøkelsen kunne konkludere med at «en av de store utfordringene er at studentene opplever at potensielle arbeidsgivere ikke har kjennskap til deres kompetanse, og hva den kan brukes til».

Dette illustrerer et legitimeringsproblem når humaniorastudenter skal kommunisere med arbeidsgivere og overbevise om sine kompetanser og nytteverdi i bedrifter.

TENK FREMOVER: Rehn mener tiden på universitetet også bør brukes til å tenke over hvordan faget kan anvendes i arbeidslivet.

Det er også mye som tyder på at dette ikke bare er en innbilning fra humaniora sin side.

Tall Universitetet i Oslo (UiO) presenterer på sine nettsider, viser at bare 9 prosent HF-ere jobber i næringslivet og 4 prosent i frivillige organisasjoner. 36 prosent av tidligere HF-studenter jobber i akademia eller med undervisning, og 18 prosent jobber i offentlig forvaltning.

Andre tall viser at HF-utdannede er de som sliter mest med å få seg relevant jobb etter endt utdannelse.

Forskningsinstituttet Nifus kandidatundersøkelse fra 2009 viser at et halvt år etter endte studier var 6,6 prosent av HF-ere arbeidsledige. 12,3 prosent hadde irrelevant arbeid, mens 8,7 prosent jobbet ufrivillig deltid.

Studentene må selv ta ansvaret

Rehn er overbevist om at behovet for å utdanne studenter til fri tenkning og kritisk refleksjon er i all høyeste grad samfunnsnyttig.

Problemet ligger ikke i de klassiske fagenes verdi, men at det er heller andre faktorer som spiller inn, og her mener han at næringslivet kan ha en misoppfatning om hva som kreves for å gjøre en bra jobb. Samtidig mener Rehn at studentene har selv et ansvar.

– Studentene må få tilbake troen på fagets relevans. Humaniora har et stort potensiale. Studenter må tørre å ta en større plass i samfunnsdebatten, tørre å være mere aggressive i sin posisjonering i samfunnsordningen. De må tørre å stille de vanskelige spørsmålene, og angripe kompliserte spørsmål, de såkalte «wicked problems».

– I samfunnet i dag finnes det omfattende utfordringer som ikke kan håndteres av ett enkelt foretak; økologiske kriser, økonomiske kriser og eldrepolitikk er alle områder hvor det er spesielt verdifullt å ha en fri diskusjon og hvor spesielt humaniora har potensiale til å være viktige bidragsholdere.

En hybrid kompetanse

Rehn tror dog ikke at det blir noen eksplosjon i etterspørselen med det første, siden næringslivet har sine modeller for hva de mener de trenger i dag.

Men han har troen på at humaniora kan bli mer etterspurt i kombinasjon med annen kompetanse. Her er det viktig at studenter selv utvikler evnen til å anvende og omdanne fagene slik at de kan brukes også i arbeidslivet og samfunnet forøvrig.

– Studenter må tørre å tenke kreativt. Kreativitet i det utvidede begrepet, om å tørre å gjøre endringer i verden; å forandre på noe! Å ha en klassisk utdanning som fundament i bunnen, og så spe på med litt juss, litt økonomi kan bidra til å gjøre HF-ere sin profil mer attraktiv.

– Lær deg det økonomiske språket! Det kan ikke være så vanskelig, sier organisasjonsteoretikeren.

I tillegg er Rehn opptatt av at studentene bruker sin tid på universitetet riktig.

– Hva du får ut av skolen er mye opp til deg selv. Universitetet er en enorm mulighet. Det finnes ingen annen tid i livet som gir like mange muligheter og like mye frihet til å utvikle sitt intellektuelle liv. Og mange sløser det bort.

– Det er for mange som glir gjennom studiene sine uten å anstrenge seg. Studenter fra humaniora spesielt må bruke tiden her til å lære å anvende sitt fag i en større sammenheng. Og de må tørre å satse på sitt fag og ikke være redd for å være attraktive! Sier Ted-talkeren.

Get it out there!

Så skal vi tro på Rehn, så må HF-ere bli mere aggressive og kreve sin frihet til å reflektere, tenke langsiktig, men de må også komme ut av komfortsonen. Så for all del, tenk fritt HF-er, men også strategisk.

Tiden på universitetet bør også brukes til å tenke over hvordan faget kan anvendes i arbeidslivet. Og her kan det være nyttig å tenke formidling og hvordan kompetansen er samfunnsnyttig i praksis.

På MatNat-fakultetet på Blindern har de startet et kurs i forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk, så naturviterne kan flaske med sin kunnskap til offentligheten og næringslivet.

Kanskje burde HF gjort noe lignende?