De som har femårig sivilingeniørutdanninger vil i ulike stadier av karrieren tjene 52 000 til 242 900 kroner mer enn de som har treårige ingeniørutdanninger.

Det kommer frem av NHOs ferskeste lønnsstatistikk som kom ut i mai.

Generalsekretær Ivar Kristensen i Tekna er enig i at det lønner seg økonomisk å ta de to ekstra årene på skolebenken.

– Tallene viser at forskjellene mellom sivilingeniører og ingeniører innen oljesektoren øker over tid. Mens sivilingeniørens årslønn flater ut på et høyt nivå, faller ingeniørens årslønn når pensjonsalderen nærmer seg, sier han til Teknisk Ukeblad.

Erfaring burde telle mer

NITO-president Trond Markussen sier at deres og Teknas statistikker viser at det i gjennomsnitt skiller om lag 145.000 kroner mellom dem med bachelor- og mastergrad. Han er uansett enig i at mer utdanning skal betale seg.

– Samtidig mener vi at realkompetanse burde gi høyere uttelling når man har like lang arbeidserfaring. Når du har jobbet 15-20 år som ingeniør er det realkompetansen fra jobbingen som er den aller viktigste kunnskapen for arbeidsgiver.

– Når arbeidstakere med bachelor og mastergrad leverer likt burde ikke lønnsforskjellen være så store som det fremkommer i NHO sine statistikker.

SSB-forsker Lars Johannessen Kirkebøen oppgir flere mulige årsaker til lønnsforskjellene:

• Det kan handle om at man har lært noe i løpet av de to ekstra årene med studier. Man har fått ferdigheter som arbeidsgiveren er villig til å betale deg for.
  
  
• Det kan være forskjeller uavhengige av utdanningen. For eksempel er opptakskravene til sivilingeniørstudier mye høyere enn for ingeniører. Dette tyder på at sivilingeniørene i gjennomsnitt ville hatt høyere inntekt enn ingeniørene også dersom de hadde samme utdanning.
  
  
• Andre faktorer er institusjonelle forhold i lønnsdannelsen som fagforeninger og arbeidsgiveres prioriteringer, eller antall studieplasser. Det utdannes for få sivilingeniører, slik at det blir en kunstig knapphet på sivilingeniørstudentene. 

Øker 5–10 prosent per skoleår

Han forklarer at det er vanlig å beregne lønnsforskjeller i prosenter og per år.

– Ett år med studier gir normalt ca. 5-10 prosent mer inntekt. To år med studier i tillegg til bachelorgraden vil kunne gi 10-20 prosent mer inntekt. Dette gjelder generelt alle utdanninger, sier han til TU.no.

SSB sine beregninger viser at man i gjennomsnitt tjener tre prosent mer i løpet av livet for hvert år man har med utdanning.

Sammenlignet med dem som kun har allmennfaglig videregående utdanning tjener sivilingeniørene mellom 40 og 90 prosent mer i løpet av et livsløp.

LES OGSÅ: Lønn og rettigheter - dette har du krav på

• Sivilingeniører forventes å tjene 16 120 000 kroner før skatt i løpet av livet.*
  
  
• Ingeniører forventes å tjene 14 220 000 kroner før skatt i løpet av livet.*
  
  *Etter kronekurs fra 2008

Lønnsnivå i oljevirksomheter*

Lønnsnivå utenfor oljevirksomheter*

*Tabellene viser tall fra NHOs lønnsstatistikk i mai 2013. Tallene regnes som veiledende, siden det kun representerer et utvalg av 60-200 personer i hver aldersgruppe.