(StudentTorget.no):
Adjektivene er språkets farveleggere. De er ord som står til substantivene og beskriver dem nærmere. De forteller noe om utseende, egenskaper og nyanser.
Vi skal sette opp to bøyningsskjemaer for adjektivene fordi de bøyes både i kjønn og tall og i grad. Bøyning i kjønn og tall kjenner vi igjen fra substantivbøyningen.
Bøyning i kjønn og tall
| ENTALL | FLERTALL | ||||
| Felleskjønn | Intetkjønn | Alle kjønn | |||
| Ubestemt form | Bestemt form | Ubestemt form | Bestemt form | Ubestemt form | Bestemt form |
| en vakker tanke | den vakre tanken |
et vakkert maleri |
det vakre maleriet |
vakre tanker, malerier |
de vakre tankene, maleriene |
| en grønn hage |
den grønne hagen |
et grønt teppe | det grønne teppet |
grønne hager, tepper |
de grønne hagene, teppene |
| en norsk lov | den norske loven | et norsk synspunkt | det norske synspunktet |
norske lover, synspunkter |
de norske lovene, synspunktene |
| en farlig tendens | den farlige tendensen | et farlig forsøk |
det farlige forsøket |
farlige tendenser, forsøk |
de farlige tendensene, forsøkene |
Ubøyelige adjektiver:
Noen adjektiver er ubøyelige. Det gjelder de som ender på tyklett -e som stille, øde, moderne.
En stor gruppe er presens partisipp brukt som adjektiv, for eksempel sengeliggende,
påtrengende, stående, sjarmerende, imponerende. Også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal, er ubøyelige: bra, sta, tro, sky, distré.
Adjektiver uten -t i intetkjønn
Mange har problemer med adjektiver på -sk. Der er regelen denne: Nasjonalitetsadjektiv og flerstavelses adjektiv på -sk får ikke -t i intetkjønn, mens andre adjektiv på -sk får -t- endelse i intetkjønn. Det heter altså norsk flagg, et politisk spørsmål, men ferskt brød, raskt svar, friskt vær. Heller ikke adjektiver på -lig får -t i intetkjønn, et lykkelig liv, et farlig punkt. I tillegg har vi en gruppe adjektiv på -s som opprinnelig ikke er adjektiv, men som har fått adjektivisk funksjon, som stakkars, tilfreds, avsides, felles, avleggs som heller ikke får -t i intetkjønn.
En del av disse får heller ikke -e i flertall, nymotens greier, stakkars unger, avsides bygder, felles interesser. Andre vakler i flertall, for vi sier nok tilfredse barn, men barna var tilfreds.
Adjektiver på -et
Adjektivene på -et er greie på den måten at de heter det samme i felleskjønn og intetkjønn, men det kan være vanskelig å bedømme om de skal bøyes -etet eller -ede. Det blir lettere hvis vi tenker over hva de kommer av. Rutet, steinet og tosket er dannet av substantivene rute, stein og tosk, mens forskrekket, ladet og savnet er perfektum partisipp av verbene forskrekke, lade og savne. Da har vi hovedinndelingen: de som er dannet av substantiver og de som er dannet av svake verb.
De som er dannet av substantiver
Så å si alle usammensatte ord av typen rutet har en valgfri form på -ete: Rutete, steinete, toskete.
den rutete skjorten - rutete skjorter - de rutete skjortene
Når slike ord inngår i sammensetninger, har de bare én grunnform, men bøyes på samme måte som de usammensatte med -ete:
en rødrutet skjorte- den rødrutete skjorten - rødrutete skjorter - de rødrutete skjortene
En tredje type er såkalte samdannelser, f.eks høyrygget, mørkhudet. Mens rødrutet er en sammensetning av rød + rutet, kan vi ikke si at høyrygget = høy + rygget og mørkhudet = mørk + hudet, for det finnes ikke noe "rygget" og "hudet". Slike ord bøyes med -ede:
en høyrygget stol - den høyryggede stolen - høyryggede stoler - de høyryggede stolene
Når slike adjektiver står etter et uselvstendig verb (står som predikativ), retter de seg i tall etter subjektet:
skjorten er rutet(e) - skjortene er rødrutete - stolene er høyryggede
De som er eller opprinnelig var partisipper av svake verb
Denne gruppen er lett å bøye: alltid -ede
Et ladet batteri- det ladede batteriet - ladede batterier - de ladede batteriene
En følelsesladet setning - den følelsesladede setningen - følelsesladede setninger -
de følelsesladede setningene
Et følelsesladet innlegg - det følelsesladede innlegget - følelsesladede innlegg -
de følelsesladede innleggene
Når slike ord står etter uselvstendige verb, får de som regel ikke flertallsform:
batteriene er ladet - ytringene var følelsesladet
En bøyningsgruppe for seg danner adjektiver som opprinnelig var perfektum partisipper av sterke verb, for eksempel skrevet, stjålet. De får aldri -ede:
en stjålet gjenstand - den stjålne gjenstanden - stjålne gjenstander - de stjålne gjenstandene
et nyskrevet dikt - det nyskrevne diktet - nyskrevne dikt - de nyskrevne diktene
Adjektiver på -el, -en og -er
Som regel mister adjektiver på -el, -en og -er e-en når de blir bøyd. Det heter akseptabel - akseptable, simpel - simple, vilter - viltre, kristen - kristne, vassen - vasne
Adjektiver som stjålen, kjærkommen, veloppdragen og viderekommen er opprinnelig perfektum partisipper dannet av sterke verb. Vi kan snakke om et stjålent øyekast, stjålne stunder, et veloppdragent barn, veloppdragne hunder og kurs for viderekomne. Disse formene må oppfattes og bøyes som adjektiver. Partisippformen på -en bøyer vi på samme måte som et adjektiv på -en. Vi snakker om en gyllen ring, et gyllent øyblikk og gylne lenker.
NB! Det heter kurs for viderekomne (Kurs for viderekommende heter det ikke!)
Presens partisipp - viderekommende - her vil bety at deltakerne er i ferd med å komme videre, men meningen er at kurset er beregnet på deltakere som allerede er kommet videre, at de altså har forkunnskaper i motsetning til begynnere.
Gradbøyning eller komparasjon av adjektiver
Adjektiver gradbøyes slik:
|
POSITIV |
KOMPARATIV |
SUPERLATIV |
|
pen |
penere |
penest |
|
ny |
nyere |
nyest |
|
tung |
tyngre |
tyngst |
|
lang |
lengre |
lengst |
|
gammel |
eldre |
eldst |
|
god |
bedre |
best |
|
lykkelig |
lykkeligere/mer lykkelig |
lykkeligst/mest lykkelig |
|
doven |
dovnere/mer doven |
dovnest/mest doven |
|
interessert |
mer interessert |
mest interessert |
|
oppløftende |
mer oppløftende |
mest oppløftende |
|
gammeldags |
mer gammeldags |
mest gammeldags |
Man ser fort at adjektiver kan bøyes enten ved at vi bruker endelsene -ere og -est, og -re, -rest, eller vi kan sette mer og mest foran. I mange tilfeller kan vi velge hva vil bruke, men ikke i alle.
Noen adjektiver gradbøyes bare med mer og mest. Det gjelder:
- Adjektiver på -isk, kaotisk, politisk, magisk
- Flerstavelses adjektiver på -sk, djevelsk, opprørsk
- Perfektum partisipp brukt som adjektiv, interessert, avkjølt, forfrossen
- Presens partisipp brukt som adjektiv, drivende, underholdende, kapitalkrevende
- Adjektiver på -s som opprinnelig er substantiv, avleggs, gjengs, sidelengs
Kilde: Riksmålsforbundet
