(StudentTorget.no):

"Hvorledes det skeer har Adverbet forklart", skriver Wergleland. Også adverbene hører til språkets farveleggere. På samme måte som adjektivene farvelegger substantivene, farvelegger adverbene verbene.
 
Sammenlign:
 
Pen skrift- Skrive pent
 
God hørsel - Høre godt
 
Du ser at intetkjønnsformen av adjektivene pen og god er identisk med adverbet.
 
Adverbene står til verb, adjektiver og andre adverb og forklarer dem nærmere, men adverbene kan også forklare hele ordgrupper.
 
Adverbenes viktigste funksjon er å modifisere verbalets innhold. Adverbene betegner tid, sted, måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge, uthevelse, årsak og nektelse. Adverbet modifiserer og nyanserer i første rekke verbalhandlingen og dernest hele utsagnet:
 
Ved å gi en tids-, steds- eller måtesopplysning om verbet. Han sov lenge (tid). Han sov her (sted), han sov tungt (måte).
 
Ved å gradere og/eller nyansere et adjektiv: Hun er utrolig morsom - Han er enda morsommere.
 
Ved å gradere eller nyansere et annet adverb: Han synger enda falskere enn hun gjør.
 
Ved å gi hele utsagnet en bestemt synsvinkel: Lykkeligvis er det ingen som kan bebreide oss dette.
 
 

Gradbøyning av adverb

 
Alle adverb dannet av adjektiv kan gradbøyes:
 

POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

pent

penere

penest

vondt

verre

verst

langt

lenger

lengst

lenge

lenger

lengst

fantastisk

mer fantastisk

mest fantastisk

ille

verre

verst

lite

mindre

minst

mye

mer

mest

godt

bedre

best

gjerne

heller

helst
 
Vi har noen egentlige adverb som nå, ute, her, der, opp, oppe, hjemme, derfor, ikke, aldri, likevel. Men langt de fleste er dannet av adjektiver. Alle preposisjoner kan brukes som adverb
 
Det finnes flere måter å kategorisere adverb på. Nedenfor har vi satt opp en oversikt over mulige inndelinger, men dersom du leser i flere grammatikker, vil du se at det også kan gjøres på andre måter. Det må også sies at mange adverb kan høre til flere kategorier.
 
 

Underkategorier av adverb

 

Stedsavderb:

Her, der, hit, tilbake, ut, hvor

Tidsadverb:

Da, nå, aldri, alltid, ofte, når, sjelden, snart

Måtesadverb:

Annerledes, bra, fort

Gradsadverb:

Altfor, ganske, litt, nokså, svært, veldig

Nektingsadverb:

Ikke

Sammenbindingsadverb:

Derfor, også, dessuten

Modale adverb:

Sikkert, kanskje, nok, vel, visstnok

Spørreadverb (ikke å forveksle med spørrepronomen):

Hvor, hvorfor, hvordan

Relative adverb:

Hvor, der (Han viste meg huset hvor/der han bodde)

 

Merk at hvordan ikke kan brukes som et spørrende pronomen. Det er utelukkende et spørrende adverb. Det heter ikke: Hvordan fotografiapparat har du? Men: Hvilket/hva slags fotografiapparat har du?
 
 
Kilde: Riksmålsforbundet