(StudentTorget.no):

MOOC-kurs (Massive Online Open Courses) er åpne, nettbaserte kurs innen høyere utdanning. I løpet av de siste to årene har spredt seg fra de amerikanske eliteuniversitetene og ut til utdanningsinstitusjoner verden over.   

Høyere utdanning som er nettbasert og åpen, gjør at verden kan stå ovenfor en utdanningsrevolusjon. Med digital undervisning kan man i prinsippet sitte hvor som helst i verden og følge undervisningen, så lenge man har tilgang på internett.

– Dette innebærer en voldsom demokratisering av kunnskap. Man kan sitte i Sør-Afrika og få tilgang til en Harvard-professor. Den samfunnsmessige effekten er større hvis 10 000 får mulighet til å ta høyere utdanning enn hvis 100 får muligheten.  Det koster det samme å lage et opplegg for én person som for en million studenter, sier professor Arne Krokan, som står bak utviklingen av MOOC-kurset ved NTNU.

Bruker ikke mulighetene

– I det daglige brukes mye ny kommunikasjonsteknologi, men i undervisningssammenheng bruker vi paradoksalt nok teknologien mest til å understøtte det undervisningssystemet vi alltid har hatt. Skoleutviklingen i det digitale århundret har hatt problemer med å ta opp i seg de nye mulighetene, understreker Krokan som har jobbet mye med digital teknologi for å skape bedre og mer effektive læreprosesser, sier Krokan i en pressemelding.

Krokan forklarer at det ikke bare handler om teknologien i seg selv, det handler også om hvordan vi kan benytte nye pedagogiske grep. Han er opptatt av hvordan studentene går fra å være informasjonsmottakere fra foreleseren til å delta aktivt i kunnskapsinnhentingen og bearbeidingen av kunnskapen.

– Kunnskapen rundt MOOC begynner nå å bli mer nyansert. I starten var det mye fokus på størrelse/utbredelse og nye aktører. Nå er det sentrale hva som virker og hva som ikke virker. MOOC-en ved NTNU blir en pilot og jeg er spent på å teste ut hva som fungerer, sier Krokan.

Studentene lærer av hverandre

MOOC-kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling», inngår egentlig i masterutdanningen «Organisasjon og ledelse», men kan også følges av alle som ønsker det. Kurset er gratis, men man får da ikke vitnemål fra NTNU, men et kursbevis. Det er også mulig å få vitnemål fra NTNU, dersom man betaler for eksamen. Man kan også delta på diverse samlinger i forbindelse med kurset, men disse koster fra 9 000 til 16 000 kroner.

Det åpne MOOC-kurset starter 2. september, mens de andre variantene starter på ulike tidspunkt utover høsten. For mer informasjon eller påmelding, se mooc.no.

I bare ett av kursene er foreleseren tilgjengelig i sanntid, altså at studentene kan kommunisere med professor Arne Krokan på video i undervisningen. I alle modulene er studentene aktivt involvert i å lese hverandres besvarelser og gi tilbakemeldinger til hverandre. 

– Blant de som vil følge kursene finnes det mange kloke hoder som kan gi hverandre gode tilbakemeldinger, sier Krokan. Systemet selv følger også opp studentene og gir deg en påminnelse hvis du har vært inaktiv en stund eller hvis du ikke har levert oppgaver innen de oppsatte fristene, sier NTNU-professoren.

Stort satsningsområde

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, synes det er spennende med MOOC-satsingen.

– Et satsningsområde for NTNU er å gi undervisning på innovative måter og skape gode læringsprosesser, sier Kjeldstad.

Hun understreker at MOOC er et konsept med spesielle rammer i og med at all undervisning foregår på nett og at alle kan delta. Studentene må selv ta ansvar for å ha riktig bakgrunn for å kunne følge undervisningen.  

– Undervisningsformen kan ikke direkte overføres til utdanninger og fag som krever spesiell bakgrunn, men måtene man tenker læring og aktivering av studentene på, kan helt sikkert benyttes innenfor ordinær undervisning også.

Berit Kjeldstad trekker fram at nettbasert undervisning er framtidsrettet og gir større variasjonsmuligheter i læringsprosessen. I og med at ulike studenter lærer på ulike måter, kan man nå fram til flere studenter med enda mer varierte undervisningsopplegg.