(StudentTorget.no):
Det er et stort antall med fullførte grader som kommer ut av høgskoler og universiteter uten å ha peiling på hva de skal bli. «Hva kan du tenke deg å jobbe med?» Dette kan være verdens mest irriterende spørsmål for ferdigstuderte. Mange opplever at det er minimalt med informasjon fra institusjonenes side om hva nettopp det de studerer fører til i arbeidslivet. Ingen kurs, ingen foredrag. Det er noe som rett og slett ikke snakkes om. Den eneste informasjonen står oftest på presentasjonen av faget på institusjonens nettside. Det er dermed ikke noe dialog mellom utdanning og arbeidsliv på flere på steder.
Temaet ble tatt opp på NOKUTs jubileumskonferanse 7. til 8. november.
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) feiret ti år med Jubileumskonferansen. Gjennom to dager ble det holdt en mengde foredrag om norsk utdanningsposisjon per dags dato. Det siste som ble tatt opp omhandlet nettopp dialogen mellom utdanningen og arbeidslivet i Norge. Sverre Narvesen, adm. dir. SINTEF, professor Kuvvet Atakan fra UiB og utreder Frode Janborg fra Forbund for ledelse og teknikk, tok fatt på problemstillingen fra hvert sitt ståsted og perspektiv.
|
|
|
|
PROFESSOR PÅ UiB
Dialogen
Utreder Frode Janborg sitt innlegg var et spark mot universitetene og høgskolene. Han forsøkte ikke å legge skjul på sine synspunkter om hvordan han mente dialogen mellom institusjonene og arbeidslivet var ikke-eksisterende.
- Som tiltakende akademisk drift, og klatring i et akademisk hierarki fra fagskole til høgskole, fra høgskole til universitet innenfor dette utdanningssystemet er problematisk. Dialogen mellom arbeidsliv og utdanning er god nok den dagen begge parter forstår at vi har nytte av hverandre for å bli bedre, sier Janborg.
- Vi diskuterer ikke etter- og videreutdanning, livslang læring og nasjonalt kommunikasjonsrammeverk som verdiskapningskontekst i Norge. Det er alt for svakt når vi vet hva arbeidslivet trenger. Dette er alvorlig når vi vet hvordan den norske modellen virker, forteller han bastant.
Professor Atakan fra UiB, innrømmer at det er problemer i dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.
- Har vi god dialog mellom utdannelse og arbeidsliv? spør professoren. Vil dere ha et kort svar, er svaret nei, sier han konsekvent, og ber deretter om forståelse for at han er en universitetsmann, og ser med dette verden gjennom disse brillene.
Direktør for SINTEF, Sverre Narvesens synspunkt kommer klart frem.
- Der det er forskning, er det talent og det er utdanning. Så egentlig burde næringsministeren og kunnskapsministeren dele kontor for å være med på å gjøre Norge bedre, sier han.
Utfordringer
Kuvvet Atakan, som med sin rolle blir mer svar skyldig i denne sammenhengen, mener de underliggende problemene er kompliserte. Han peker på utfordringene med å skape dialogen.
- Det er ikke en enkel sak å sende studenter til ulike arbeidsaktører. Det må være gjensidig forståelse, og det må legges til rette fra arbeidsgiverens side. Det krever mye oppmerksomhet og ressurser fra oss, mekanismene er ikke der per i dag, bemerker han.
UiB har fått til en ordning med arbeidslivsaktører, der studentene har blitt tatt med ut i feltet og på et kortere forskningsopphold på Svalbard. Kostnaden på et slikt kurs er imidlertid åtte millioner kroner, noe professoren kommenterer de ikke har råd til med sine budsjetter.
- Institusjonene gjør sitt for å ha en god dialog med arbeidslivsaktørene, men vi ønsker ikke at det skal være en enveiskommunikasjon. Arbeidslivsaktørene trenger å lytte til våre utfordringer, og være villige til å gjøre noe mer når vi spør om en praksisplass. Ikke spørre hva skal de skal gjøre med en student som går i korridorene, sier han.
Administrerende direktør Narvesen konstaterer flere ganger i sitt foredrag at næringslivet er avhengig av akademia for å skape innovasjon og suksess utenfor Norges grenser. Han påpeker imidlertid at kunnskapsfronten endres i rekordfart, og at utdanningssystemet må følge denne framdriften.
- Det betyr da dessverre at vi må ha med hele utdanningssystemet på det tempoet. Og det burde være artig for alle, men da blir det mer å ikke repetere det man gjorde, forklarer direktøren.
Utreder Frode Janborg, beskriver det han mener er en misforståelse, å tro at og øse på med akademisk kompetanse i alle sammenhenger automatisk opprettholder den høye produktiviteten vi er kjent for i landet. Han formulerer at en ensidig akademisk kompetansediett vil kunne gi det han kaller «produktivsmessige mangelsykdommer». Han setter også spørsmål ved hvorfor det har endt opp slik at høgskoler vil bli universiteter, og fagskoler vil bli høgskoler.
- Det er på en måte ikke godt nok å bare være fagskole, sier han. De skal ikke ønske å ligne på «light-utgaver» av høgskoler og universiteter. Hvorfor er det sånn, og hva driver kulturen? Er det redsel for mange på aksept og status, eller være en del av «the losers»? spør han salen.
LES OGSÅ: Lønner det seg å ta en mastergrad?
Finnes det løsninger?
|
|
|
|
Administrerende direktør i SINTEFAvslutningsvis peker Janborg ut fagskolene som de virkelige vinnerne i Norges utdanningssystem.
- Fagskolene leverer, konstaterer Janborg. I forhold til behovet i arbeidslivet, i forhold til studentenes opplevde relevans av studiene, og det å gi relevant og fast arbeid etter endt studie. Jeg påstår at ingen av de andre utdanningsinstitusjonene er i nærheten av å levere slik fagskolene gjør når det gjelder tekniske programfag, sier han.
Han avslutter med å understreke at innlegget hans ikke er et angrep på akademia, men at utdanning i Norge må være en del av samfunnshelheten, og ha mer kultur for likeverdighet.
Sverre Narvesen på sin side, er allerede en del av SINTEFs system som har klart å skape dialogen mellom utdanning og arbeidsliv. SINTEF har et partnerskap med NTNU i Trondheim, og tett samarbeid med UiO. Partnerskapet innebærer at personell fra NTNU jobber innen SINTEF-prosjekter. Ansatte fra SINTEF underviser også ved NTNU. I tillegg er det en mye benyttelse av felles utstyr og laboratorier. Konsernet har hatt stor suksess, men alt overskudd går til laboratorier, vitenskapelig utstyr og ny forskning.
-Vi mener at det må skapes en sømløs og fin overgang mellom utdanningsnivåer. Vi burde lage verdens mest effektive etterutdanning. Når de store konsernene ser hva de skal ha i Norge av industriell virksomhet, så vil evnen til å videreutdanne og etterutdanne de har, tilføre ny kunnskap være kjempeviktig. Og her har vi en virkelig jobb å gjøre som vi tror er veldig viktig, sier han engasjert.
Kuvvet Atakan ser en tydelig tilbakemelding fra arbeidslivsaktørene at de vil ha det han refererer til som et «komplett menneske».
- De vil ha et menneske som både skal klare de faglige utfordringene, men ikke minst være i stand til å være fleksibel i sin tilnærming til både samarbeid, til kontaktskaping, til å bygge relasjoner, jobbe under press og så videre. De etterlyser rett og slett et komplett menneske. Så vi må fokusere på dette, slår professoren fast.
UiB satte ned en arbeidsgruppe som kom frem til et notat utgitt i 2012. Gjennom dette ble slagordet «Kvalitet i alle ledd» lansert. I rapporten fokuseres det på universitetets egen ramme fra læringsmål, til læringsprosess, til læringsutbytte. Det var videre jobbing med rekrutteringsprosessen, og hva kandidatene kan bli ute i arbeidslivet.
- UIB har vært opptatt av å ha en klar handlingsplan med omverdenen. I denne rapporten var det en rekke anbefalinger som ble fulgt opp i ettertid. Et av de var å etablere et kontor for samfunnskontakt. Dette ble gjort for noen år siden, og dette kontoret operer. Oppgaven er å ha dialog med samfunnsaktørene. Vi gir dem muligheten til å ha en dialog med oss. Dette krever imidlertid oppmerksomhet fra to sider, forteller professoren.
