(StudentTorget.no):
Kunnskapsministeren hadde satt av tid denne helgenen for å svare på spørsmål vedrørende satsningen på utdanningssektoren i statsbudsjettet.
Sentralt på agendaen var spørsmålene vedrørende avlysning av 11 måneder studiestøtte, mulig innføring av studieavgift for utenlandske studenter og boligprisene for studentboliger rundt om i landet.
En tydelig engasjert NSO – leder, Ola Magnussen Rydje, fortalte i starten av spørretimen om hvordan økning på snaue 175 kroner ekstra i måneden, ikke vil være nok for at studenter skal kunne prioritere studiene sine foran arbeid.
- Studiestøtten har ikke økt nok mener vi, og det er riktig at den har økt mer i år enn den har gjort på ti år, men det er forstatt snakk om 345 kroner i måneden. Det får ingen ut deltidsjobben og inn på lesesalen, sier Rydje.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, mener derimot at selv om ikke 11 måneder studiestøtte blir innført – iallefall ikke med det første, er «storsatsingen» fra den borgerlige regjering, den største på vel 10 år.
- Vi kunne gjort mer, men vi mener at det tross alt er en reversering av den politikken som har vært de forekommende åtte årene, hvor studentene har fått mindre og mindre sammenlignet med norske arbeidstakere. Hvert eneste år, forteller Røe Isaksen.
Kvalitetsbevisst kunnskapsminister
Det har bare gått en knapp måned siden Torbjørn Røe Isaksen ble tildelt jobben som Kunnskapsminister. Han har stått i bresjen for å satse på utdanning, kvalitet og forskning, og forteller selv at det han er mest opptatt av, er kvalitet – og da spesielt innen utdanningssektoren.
Flere studentledere ved ulike utdanningssituasjoner i Norge, fikk mulighet til å kommentere og spørre statsråden om hva som engasjerte de mest. Frysningen av vedtaket om at høgskoler i landet skal få søke om universitetsstatus var høyt på agendaen for både lederne fra studentparlamentene ved HiOA og HiB.
Studentleder Anders Hegland (HiB) var interessert i å vite hvordan en frysning av vedtaket ville føre til bedre spissede profesjonsstudier ved høgskolene. Statsråden kunne ikke gi svar på når dette vedtaket vil bli tatt opp i regjeringen, men kommenterte at innføring av universitetsstatus kan ta for mye ressurser som går på bekostning av kvaliteten ved høgskolene.
- Vår bekymring er at det kan bli dårligere profesjonsutdanninger ved å sikte seg inn mot å bli universiteter, og at dette kan være feil bruk av ressurser, svarte Røe Isaksen.
– Ikke gitt at gratis utdanning vil tiltrekke seg kvalifiserte studenter
Kritikerne har ikke vært nådige etter at regjeringen åpnet for en mulig utredning av innføring av skoleavgifter for utenlandske studenter. NSO har vært tydelige på at et slikt vedtak truer gratisprinsippet om lik rett til lik utdanning for alle i Norge - også utenlandske studenter.
Trygve Lehne ved Norges Handelshøyskole (NHH) påpekte at en slik innføring kunne føre til at enda færre studenter utenfra vil ønske å studere ved norske universiteter og høyskoler, og Norge ligger allerede ganske lavt på internasjonale målinger over de beste utdannningsinstitusjonene på verdensbasis.
- Det er et problem for NHH, som taper i konkurranse med andre europeiske handelshøyskoler, og det er et feil steg i riktig retning om vi skal vurdere å ta skolepenger for utenlandske studenter, fortalte Lehne til Kunnskapsministeren.
Statsråden mener et tap av studenter fra utlandet blir umulig å unngå, men at kvalifikasjonene til studentene som kommer inn til landet, kan bli høyere om skoleavgift innføres.
- Men så viser det seg også at de studentene som kommer utenfra EØS området, er mer kvalifiserte, Sverige har hatt en 30 prosent økning i kvalifiserte studenter. Så litt satt på spissen: hadde det ikke vært fint om studentene søkte seg til NHH, ikke fordi det var gratis, men fordi det var bra?, sa Røe Isaken som kommentar.
Kunnskapsministeren henviste til at norske studenter i utlandet betaler ofte høye skoleavgifter, mens de som kommer hit får utdanningen gratis. Gratis utdanning for utenlandske studenter fører til økte utgifter og resurssbruk for skolene, og ministeren hintet til at frigjøring av slike resursser kan heller brukes på norske studenter.
- Fordi vi har flere utenlandske studenter hvert år som kommer til norge, fordi andre land i europa har innført studieavgift, og det gjør jo at presset på utdanningssektoren øker, forteller Røe Isaksen.
Statsråden kunne garantere at det ikke er ønskelig for den sittende regjeringen å innføre skoleavgift for norske studenter - selv om flere andre land har begynt med dette de siste årene.
Opp til studentorganisasjonene å bedre boligsituasjonen
En annen student luftet problemet angående høye leiepriser ved studentboligene, nå som uttaksmomsen og husbankens rente har gått opp. I Trondheim vil dette medføre en økning på 500 kroner måneden i husleie for cirka 4500 studenter i byen.
|
|
|
|
- Renten i husbanken har blitt så lav, at det var naturlig å justere den oppover. Det vil få noen konsekvenser for noen i Trondheim, som er dårlig. Men samtidig vil det bli høyere antall boliger, og det vil bli en overkommelig ulempe.
Regjeringen har innført bygging av 300 flere studentboliger enn det den rød-grønne regjering så for seg, og det vil bli bygget 1300 boliger i løpet av neste år. Likevel er økningen i bygging for liten til at studenter vil kunne se noen nedjustering av leieutgiftene, var tiltalen fra salen.
- Med uttaksmomsen og husbankens rente vil dere få en større utgift, hvordan dere skal håndtere det, har jeg ikke noe svar på. Det er det dere som må håndtere, sa Røe Isaksen.
Kan ikke garantere 11 måneder studiestøtte i fremtiden
Det ble ingen løfter om gull og grønne skoger for studentene i dette statsbudsjettet, skal vi tro studentlederne rundt om i landet. Regjeringen har gått med på å innføre studiestøtten med 345 kroner i måneden, som vil bety 3500 kroner ekstra å rutte med i året - mot forslaget på 11 måneder studiestøtte, som ville betydd 7400 kroner ekstra.
- Vi kunne gjort mer, men vi mener at det tross alt er en reversering av den politikken som har vært de forekommende åtte årene, hvor studentene har fått mindre og mindre sammenlignet med norske arbeidstakere, hvert eneste år.
Statsråden forteller han ikke kan garantere 11 måneder studiestøtte, men det er noe som kan tas opp til vurdering i løpet av de neste årene.
Da vi intervjuet NSO-leder Ola Magnussen Rydje, kunne han fortelle at han var storfornøyd med at kunnskapsministeren ville møte til spørretime på en lørdag, men det var ikke alle svarene han var like fornøyd med.
-Jeg er ikke fornøyd med svarene som kommer om studentøkonomi: studiestøtten har ikke økt nok mener vi. Det er riktig at den har økt mer i år enn den har gjort på ti år, men det er forstatt snakk om bare 345 kroner i måneden. Det andre er at de bryter med gratisprinsippet, eller foreslår at vi utreder skolepenger for utenlandske studenter, med mål om innføring i 2015.
Når vi spør han om hva han synes om at utenlandske studenter får gratis fjernundervisning fra Norge over nett i sitt eget hjemland, forteller han at dette ikke bør være grunnen til å innføre skoleavgifter.
- Hvis man er misfornøyd med at man har fjernstudenter som studerer ved norske skoler, så kan man jo kutte ut med det, istedet for å ta betalt av alle andre som kommer til norge.
Rydje var derimot fornøyd med at den nye statsråden, eller "studentministeren" som han om tid håper å bli kalt, åpner for et tettere samarbeid mellom regjering og landets studentorganisasjoner.
- Jeg synes det er et veldig godt signal at han ønsker å lytte til norske studenter. Tar oss alvorlig og utfordrer oss - og lar oss utfordre statsråden.
- Jeg er fornøyd med at studentene skal kunne ha større mulighet til å stille krav til institusjonene når de kommer dit, i forhold til oppfølgning og veiledning. Og det er noe vi har pekt på lenge som noe av de viktigste kvalitetskriteriene på utdanningen, og det er jeg veldig glad for at statsråden mener avslutter Rydje.
