Det er ikke et ukjent fenomen at vi hører om studenter med lang utdanning, gjerne en mastergrad, som fortsatt står på bar bakke etter fullførte studier. Studenter får lite informasjon av professorer ved universitetene om hvor relevant faget de studerer er for næringslivet i Norge.

- Hvorfor var det ingen som, første skoledag på Universitetet i Oslo, fortalte meg at nå går jeg inn i en usikker fremtid? I stedet fikk vi høre at vi skulle få viktig lærdom som ville gjøre oss kyndige til å drive samfunnet videre, skriver Hedda Refsum i sitt leserinnlegg.

Refsum sitt leserinnlegg på Aftenposten har spredd seg som en farsott i mediene de siste dagene og eksempelet hennes er ikke unikt. Hun har tatt en bachelorgrad i kultur og kommunikasjon, og en mastergrad i sosiologi – i tillegg til en rekke enkeltfag. Likevel står hun i dag uten arbeid og med en utdanning som ikke relevant på arbeidsmarkedet.

Under NOKUT-konferansen i november uttalte sjefen for Norges Handelsorganisasjon (NHO), Kristin Skogen Lund, at det er en utfordring at antallet studieprogrammer vokser uten å være avstemt etter etterspørsel eller bedriftenes behov. Hun har lenge påpekt at det bør kuttes i antall studietilbud og heller få bedret den faglige kunnskapen til studentene.

- Vi har skapt et system som gir en vekst i studieprogrammer som ikke er bærekraftig. I tillegg får vi programmer som er innrettet til å tilfredsstille ungdommers ønsker og som dessverre i for liten grad har en tilsvarende etterspørselsside.

I dag er det spesielt humanister og samfunnsvitere som har det største problemet med å finne relevant arbeid etter ferdig utdanning. I følge en undersøkelse gjort av NIFU i 2011, var syv prosent av samfunnsvitere uten jobb et halvt år etter utdanning, og denne gruppen var også minst tilfreds med hvor relevant de følte at utdanningen deres hadde for arbeidslivet.

Forsker ved NIFU Jannecke Wiers – Jenssen, jobber med å kartlegge hvordan jobbsituasjonen er for studentene etter endt utdanning.

- Det kan være at en del studenter ikke har tenkt så nøye over hva som venter dem i arbeidsmarkedet og kanskje arbeidsgivere ikke er så flinke til å utnytte deres kompetanse. Og kanskje lærestedene kan ta noen grep for å gjøre utdanningen mer arbeidslivsrelevant, sier Wiers-Jenssen til Aftenposten.

I en pressekonferanse tidligere denne uken i sammenheng med NHO sin årskonferanse, påpekte Kristin Skogen Lund igjen at samfunnet må få nyutdannede som er tilpasset næringslivets behov. Det er spesielt ingeniører og yrkesfaglig utdannede samfunnet vil få behov for i følge fremtidsutsiktene til SSB sin analyse i fjor høst, utdypet hun.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er uenig med NHO og mener derimot at vi trenger de teoretiske fagene ved universitetene for å skape nytt næringsliv i fremtiden.

- Vi skal ikke bare ta hensyn til næringslivets behov i dag. Vi skal utdanne for behovene som ikke er der ennå. Vi skal tenke nytt og utdanne kandidater som forhåpentligvis, med sin innovative tenkning, kan danne nytt næringsliv, sier han til Aftenposten.

I Hedda Refsum sitt tilfelle hjelper det lite for hennes situasjon at hun har fått en utdanning som kan bli relevant i fremtiden. I tiden etter universitetet har hun funnet få stillinger som utlyses rettet mot hennes faggruppe, i tillegg er det stor konkurranse om de få jobbene som finnes. Hun etterlyser mer praktisk arbeid gjennom utdanningsløpet og ikke bare teori, da hun ser at utdanning alene veier mindre enn praksis i dagens arbeidsmarked.

- Jeg tok en mastergrad i sosiologi fordi jeg synes det er utrolig spennende å lære om sosial samhandling, hva som motiverer menneskelig handling og hvordan vi skal forstå samfunnet på et analytisk nivå. Likevel tok det meg en mastergrad i sosiologi for å forstå at jeg vil være en del av dette samfunnet, ikke studere det fra utsiden. Og inngangsbilletten synes å være praksis, avslutter hun med i sitt leserinnlegg.