(StudentTorget.no):
Temaet for årets NHO-konferanse var «Læringslivet» - summen av det vi lærer gjennom hele livet; i utdanning, på arbeidsplassen, i fritiden og i organisasjonslivet.
I lys av dette temaet syntes administrerende direktør Hans Henrik Scheel i Statistisk sentralbyrå at kunne det være på sin plass å påpeke at lange utdanningsløp også har en kostnad.
- På den ene siden er det ønskelig å stimulere til utdannelse og kompetanseoppbygging. Det øker den enkeltes produktivitet og avkastning for samfunnet. På en annen side så koster utdannelse. Det koster over offentlige budsjetter og det er det mest synlige, men det koster også i form av tapt produksjon og inntekt, fordi man kommer senere ut i arbeidslivet, sier han videre.
Flere studerer, færre arbeider
Han forklarer at det på den ene siden er ønskelig å stimulere til utdanning og kompetanseoppbygging, siden det øker den enkeltes produktivitet og avkastning for samfunnet. På en annen side koster utdannelse – både i offentlige budsjetter, men også i form av tapt produksjon og inntekt fordi man kommer senere ut i arbeidslivet.
SSB-direktøren fremholder at allerede fra 1. klasse i barneskolen burde det være et fokus mot et raskere utdanningsløp, helt frem til arbeidslivets begynnelse. Hadde alle kommet ut et år tidligere med den samme kompetansen som i dag, vil dette ifølge Scheel tilsvare 40 000 flere årsverk. Raskere løp ville med dette være mer rent lukrativt for samfunnet vi lever i.
Statistikker blir så fremvist som illustrerer endringer i de unges vei fra utdanning til arbeid de siste 20 årene. Scheel peker på hvordan andelen yrkesaktive har falt fra 55 prosent til 46 prosent disse årene. En stor del av forklaringen skal være at flere nå enn før er under utdanning.
På begynnelsen av 1990 tallet var om lag 30 prosent av 25-åringene under utdanning. I dag nærmer andelen seg rundt 40 prosent. Det tillegges at andelen av eldre som studerer har økt kraftig. Studenter på en alder av 45 år har fordoblet seg siden 1990.
Sammenheng mellom dårlige karakterer og trygd
Et annet interessant poeng Scheel illustrerer, er hvordan antall trygdede øker for hvert årskull, og slik er dermed utviklingen. Scheel fastslår med dette retningen samfunnet går i med det åpenbart voksende antallet trygdemottakere.
- Det er ganske stor sammenheng mellom karakterer fra ungdomsskolen, og hvordan det senere går med hensyn til å fullføre videregående skole, studere videre, komme ut i arbeid, eller om man blir trygdemottaker, sier Scheel i sammenheng med sitt siste punkt i foredraget.
Figuren viser at de som har gode karakterer fra ungdomsskolen, og går i større grad videre i høyere utdannelse, kommer senere ut i arbeid. Elever som har dårligere karakterer kommer raskere ut i yrkeslivet. For Scheel ikke dette poenget i seg selv det problematiske.
- Det som kan være bekymringsfullt er at mange faller fra, og at mange bruker mer en normert tid både på videregående skole eller studier. Og det er et problem hvis mange etter mer enn 10 års utdanning, ikke kvalifiserer for en jobb, men havner opp som trygdemottaker, forklarer han.
1 av 5 med dårlig karakterer mottar trygd
I den siste og kanskje mest oppsiktsvekkende plansjen, vises sammenhengen mellom karakterer i ungdomsskolen og i hvilken grad dette skaper trygdemottakere.
Grafen påviser at de som har under karakteren tre i ungdomsskolen, allerede fra alderen 17 år skiller seg fra resten av sine jevnaldrende. Når de har blitt 24 år mottar 20 prosent av dem trygd. Av de som hadde karakteren mellom 4 og 5 mottar kun 4 prosent dette.
I en undersøkelse fra 2010 ble det sammenlignet eksamenskarakterene fra de ti beste ungdomsskolene, med de ti dårligste. I de beste ungdomskolene fikk elevene i gjennomsnitt nesten en halv karakter bedre enn ved de dårligste skolene.
- Det betyr at flere gode skoler vil kunne heve kunnskapsnivået for elevene, og sette dem bedre i stand til å lykkes videre utdannelse og i arbeidslivet. Forskning viser at læring avler læring. Dette taler for at effekten blir størst dersom tiltakene settes inn tidlig. Det er med andre ord lettere og rimeligere å forebygge, enn å behandle, avslutter Scheel.
