(StudentTorget.no):
Hittil har du tatt viktige avgjørelser i valg av både videregående opplæring og høyere utdanning. Nå som du har nådd en stor milepæl med bachelorgraden er det igjen et veiskille med piler i alle retninger. Kanskje flere piler enn man først skulle tro. Det finnes ingen fasit på hvordan du skal gjøre det mest fornuftige valget videre.
Men for å finne en løsning som passer best for deg, bør du først orientere deg om hvilke muligheter du faktisk har. Her er fem alternativer du kan tenke over.
1. Ny bachelorgrad
Når man vurderer videre studier etter bachelorgraden, er det fort å se seg blind på at mastergrad er den eneste logiske veien å gå. Men for mange vil det derimot være mer hensiktsmessig å ta en bachelorgrad nummer to, noe som kan gi en god fagsammensetning som er høyt etterspurt i arbeidsmarkedet.
Men det vil ikke si at du må begynne på tre nye, lange år. Du kan nemlig bruke mye av den første graden din som frie studiepoeng, noe som gjør at du bruker mye kortere tid på bachelorgrad nummer to. Du må avlegge minst 60 nye studiepoeng (ett år) som må inngå i en ny fordypning på 80 studiepoeng, som også inkluderer en ny bacheloroppgave.
LES OGSÅ: Skal du ta bachelor- eller mastergrad?
2. Ta nye fag eller enkeltemner
For mange kan det være fordelaktig å studere videre uten å begynne på en ny grad. Det er også en mulighet å studere individuelle fag eller enkeltemner. Dette kan ha to ulike formål:
a) Du vil bedre utsiktene dine på arbeidsmarkedet ved supplere bachelorgraden med fag som gir deg en ettertraktet tilleggskompetanse. Hvis du for eksempel har en bachelorgrad i estetiske studier, kan det lønne seg å ta enkeltemner innen økonomi og administrasjon for å kvalifisere til lederstillinger innen kunst- og kulturbransjen.
b) Du har sett deg ut en konkret mastergrad du ønsker å ta, men mangler enkelte obligatoriske emner for å kunne melde deg opp.
Mange velger å kombinere hel- eller deltidsjobb med å ta nye fag.
Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet
3. Fagskole
En utdanningsvei som er ukjent for mange, er å ta en fagskoleutdanning etter bachelorgraden. Fagskoler skiller seg fra høyskoler og universiteter først og fremst ved at de er mer yrkesrettede og at studiene er nært knyttet opp mot oppgavene du vil møte i arbeidslivet, slik at du skal kunne begynne rett i jobb uten ytterligere opplæring. Fagskoler tilbyr korte yrkesrettede utdanninger på mellom et halvt til to år.
Formålet med å ta en slik utdanning er å skaffe deg en spisskompetanse innen et fagfelt som kan kombineres med den kompetansen du allerede har. Eksempelvis vil ikke en bachelorgrad i medievitenskap kvalifisere direkte til et spesifikt yrke, men kombinert med en fagskoleutdanning i for eksempel journalistikk, vil man få en mer spisset kompetanse med påfølgende bedre muligheter på arbeidsmarkedet.
LES OGSÅ: Fagskolene får høyere status
4. Mastergrad
Hvis du bestemmer deg for å gå videre med en mastergrad bør du sjekke hvilke muligheter som faktisk finnes. Det kan nemlig være at du har flere valgmuligheter enn du tror. Det å ta en mastergrad innen et annet fagfelt enn i bachelorgraden kan gi en tverrfaglig kompetanse som kan være svært attraktiv for mange stillinger. Eksempelvis vil en bachelorgrad i samfunnsøkonomi kombinert med en master i teknologi, innovasjon og kunnskap gi deg en unik fagkombinasjon få andre kan vise til.
En av fordelene med en mastergrad er at de i de fleste tilfeller fører til høyere lønn enn en bachelorgrad. Årets arbeidsmarkedsundersøkelse fra Handelshøyskolen BI viser at masterstudenter har en gjennomsnittlig begynnerlønn på 60 000 kroner mer enn bachelorstudentene. En god begynnerlønn er også en god indikator på hvordan lønnsutviklingen vil bli over tid.
For å finne ut av hvilke mastergrader du kvalifiserer for, bør du snakke med studieveilederne på skolen din, samt med skolen der du ønsker å søke. Husk at noen mastergrader krever noen konkrete studiepoeng fra bachelornivå, så det kan hende du må sette av tid til å ta disse fagene før du søker. Disse opptakskravene står gjerne oppført i studiebeskrivelsen på skolens nettsider.
LES OGSÅ: Lønner det seg egentlig å ta en mastergrad?
5. Søke jobb
Etter tre år med høyere utdanning er det naturlig å kjenne på lysten på å forsøke seg i arbeidslivet for å praktisere kunnskapen du har tilegnet deg. Og det er langt fra sikkert at du trenger å studere videre for å kvalifisere deg til drømmejobben. I stillinger som ikke spesifikt krever mastergrad kan det nemlig være helt andre faktorer enn lengden på utdanningen som er avgjørende.
Dersom du bestemmer deg for å begynne i jobb etter bachelorgraden, har dette noen klare fordeler:
a) Du får praktisere det du har lært av bachelorgraden mens kunnskapen din enda er fersk.
b) De økonomiske fordelene med å jobbe fremfor å studere videre, er at du faktisk tjener penger i stedet for å dra på deg et enda høyere studielån.
c) Gjennom å prøve seg i arbeidslivet får man en bedre innsikt i hva man har lyst til å jobbe med videre i karrieren. Man kan oppdage fagområder som man ønsker å spesialisere seg i, som man kanskje ikke hadde visst om dersom man hadde valgt å gå videre med studiene. Gjennom arbeidserfaring har du et bedre grunnlag for å vurdere om man vil tilbake til skolebenken og hva man i så fall ønsker å studere videre.
