Har du egentlig krav på mer studiestøtte enn du får i dag? Hva skjer med studielånet hvis du blir syk eller gravid i studietiden? Kan du jobbe ubegrenset ved siden av studiene, og kan man jobbe svart uten å bryte loven?

For å sikre at tallene i studentbudsjettet ikke skifter til rødt, er det en hel del man må vite og lover, plikter og rettigheter til studentøkonomien. I verste fall kan du nemlig risikere at den månedlige inntektskilden din plutselig tørker ut.  

Her er alt du trenger å vite for ikke å ende opp med din private lille finanskrise:

Hva har du krav på fra Lånekassen?

LES OGSÅ: Dette får du i støtte til utenlandsstudiene

Ikke uten betingelser

Før du får kloa i studiestøtten fra Lånekassen, må du imidlertid oppfylle visse kriterier. Det kan kanskje virke som om de gladelig gir studiestøtte til alle studenter, men det er faktisk en hel del krav og vilkår som må oppfylles for at søknaden skal innvilges - og for at du ikke skal miste støtten underveis i studiene. 

Godkjente utdanninger: For å få studiestøtte, må utdanningen du har fått opptak til være offentlig godkjent av NOKUT. Lånekassen gir ikke støtte til utdanning ved militære skoler eller til etatsopplæring.

De aller fleste studietilbudene ved de offentlige universitetene og høgskolene er godkjent for støtte. Dette inkluderer både enkeltemner, årsstudium, bachelorgrader og mastergrader. Du kan lese mer om hvilke andre utdanninger Lånekassen gir støtte til her.

Deltidsstudier: Det er også mulig å få støtte til deltidsutdanninger i Norge, men dette forutsetter at du tar minst halvparten av de fagene, studiepoengene eller årstimene som du ville tatt som heltidsstudent.

Varighet: Du kan få støtte til utdanning i til sammen åtte år, i tillegg til videregående opplæring. Dette er en absolutt maksgrense, selv om du er forsinket i utdanningsløpet eller at utdanningen din varer lenger. De eneste unntakene er om forsinkelsen i utdanningen kan begrunnes med sykdom, at du får barn i studietiden, hvis du har en funksjonshemming eller redusert funksjonsevne. 

Aldersbegrensninger: Det er først året etter fylte 65 år at du mister retten til studiestøtte. Fyller du 45 år før du er ferdig med utdanningen, kan støtten din bli redusert, siden studielånet skal være nedbetalt før du fyller 65 år. Det er alderen din og hvor mye du har i studielån fra før av som bestemmer hvor mye støtten eventuelt reduseres.

Studieprogresjon: Studiestøtten fra Lånekassen er basert på hvor mange fag, årstimer eller studiepoeng du oppgir at du skal ta. Hvis du består i færre fag enn du har fått innvilget støtte til, vil du ligge etter i studieprogresjonen. Dersom du ligger mer enn 60 studiepoeng bak planen, mister du støtten fra Lånekassen. Ler mer om dette her.

Andre plikter: Dersom det oppstår endringer i situasjonen din underveis i studiene, har du plikt til å informere Lånekassen fortløpende. Dette er hva du skal melde fra om: 

• Hvis du avbryter eller tar en pause i utdanningen

• Hvis du skifter lærested eller endrer den faglige planen

• Hvis du betaler mindre i skolepenger enn det du oppgav i søknaden

• Hvis du endrer bostedsadresse eller sivilstand

Disse endringene kan føre til at du har krav på mer eller mindre penger fra Lånekassen. Dersom du ikke melder fra om dette, kan det potensielt få alvorlige konsekvenser. I verste fall kan du miste retten til støtte fra Lånekassen, enten for en periode eller for alltid. Lånekassen kan gjøre om stipend til lån og kreve at du umiddelbart betaler tilbake støtte du ikke skulle hatt. I grove tilfeller politianmelder de også forholdene.

Fristen for å melde fra om endringer er 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret. Lånekassen vil ikke ta hensyn til eventuelle endringer du rapporterer etter dette. Dersom du avbryter utdanningen, skal du melde fra med én gang – selv om de fristene som er nevnt over har gått ut.

LES OGSÅ: Alt om studiefinansiering i Norge og utlandet

«Stipend» fra mamma og pappa

Hvis du ikke har tid, helse eller lyst til å skaffe deg en deltidsjobb, kan du henvende deg til de som har sponset livsoppholdet ditt så langt. Du er i så fall ikke alene om det. En undersøkelse som Respons Analyse har gjennomført på oppdrag for Sparebank 1, viser at fire av ti studenter får økonomisk støtte hjemmefra i studietiden. 70 000 studenter får mellom 500 og 2000 kroner i måneden, mens én prosent av studentene får inntil 8000 kroner i måneden fra foreldre eller annen familie. 

I 2013 måtte en slik studiestøtte, årlige gaver og forskudd på arv fra foreldre eller besteforeldre innrapporteres til Skatteetaten. Nå skal det derimot ikke lenger betales arveavgift på arv eller gaver, noe som åpner for fri flyt av penger fra rause familiemedlemmer. I hvert fall nesten. 

Hvis du ikke vil ende opp med redusert stipend, må du huske at samlet nettoformue ikke må overstige 382 339 kroner i 2016 (I 2015 var formuegrensen 370 304 kroner). Er beløpet større enn dette, vil Lånekassen automatisk redusere stipendandelen av studiestøtten med to prosent per måned hvor formuen ligger over denne grensen. Det gjelder med andre ord å få «stipendet» fra foreldre eller annen familie fordelt ut over året.

LES OGSÅ: Luksusfelles forbrukerøkonom hjelper deg med studentbudsjettet

Deltidsjobben kan gi redusert stipend

Når studiestøtten fra Lånekassen er i boks, gjelder det å sikre seg en supplerende inntekt eller to. De aller færreste klarer nemlig å leve på basisstøtten alene. Man skulle kanskje tro at man sto fritt til å jobbe og tjene så mye man ønsket for å få studentbudsjettet til å gå opp, men så enkelt er det dessverre ikke. 

Hele basisstøtten til studenter i høyere utdanning utbetales som lån, men inntil 40 prosent av beløpet kan bli omgjort til stipend. Dette avhenger vel å merke av at inntektene fra deltidsjobben og/eller sommerjobben ikke overskrider et visst beløp.

– Studenter som mottar støtte fra Lånekassen hele kalenderåret, kan i 2017 tjene 172.597 kroner og samtidig få fullt stipend fra Lånekassen. Formuesgrensa i 2017 er 392.662 kroner. Det er opp til hver enkelt om man ønsker å tjene mer enn fribeløpet, men da reduseres stipendet, forteller kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen.

Lånekassen innhenter likningstallene fra Skatteetaten for å sjekke inntekt og formue. Hvis dette overskrider fribeløpene, får du altså mindre i stipend.

Klikk her for å lese mer om hva som kan gi redusert stipend

Klikk her for å finne ledige deltidsjobber

Skatt og selvangivelse for studenter

Når du har skaffet deg den sårt tiltrengte deltidsjobben, må du begynne å forholde deg til skatteetaten – på den ene eller andre måten. Alle som er over 13 år og tjener egne penger skal ha nemlig ha skattekort eller frikort. Det er hvor mye du tjener som avgjør hvem av dem du trenger.

Frikort: Frikortgrensen har stått uendret i flere år, men fra 1. januar 2015 økte den med drøye 10 000 kroner, fra 39 950 til 50 000 kroner. Denne frikortgrensen gjelder også for 2016. Hvis du tjener 50 000 kroner eller mindre i løpet av året, slipper du altså unna med et frikort. Det vil si at du ikke vil bli trukket i skatt på inntekt opp til 50 000 kroner. Det gjelder vel å merke ALL skattepliktig lønn; sykepenger, feriepenger, fri kost og losji. Det gjelder også alle feriepengene du får utbetalt, inkludert feriepenger du får utbetalt hvis du slutter i jobben. Frikort kan du bestille her. 

Skattekort: Hvis du tror at du kommer til å tjene mer enn 50 000 kroner i løpet av året, må du bestille et skattekort. Det er ikke lenger slik at du trenger å levere dette til arbeidsgiver. Du trenger bare å oppgi personnummer, så henter arbeidsgiveren skattekortet elektronisk fra Skatteetaten. 

Selvangivelsen: Det er veldig fristende å spare seg for dypdykket i tall og paragrafer i selvangivelsen, og bare godta det ferdig utfylte skjemaet som kommer i månedsskiftet mars/april hvert år. 

Men tiden man bruker på å gå tallene etter i sømmene kan fort resultere i en solid timelønn for innsatsen. Det er nemlig en hel del fradrag som gjelder for oss studenter, men det er ikke alle som er ferdig utfylte i selvangivelsen. 

For det første må man sjekke er om den oppførte lønnen faktisk stemmer med hva du tjente året før. Studenter har ofte flere arbeidsgivere i løpet av et år, så pass på å sjekke at alle inntekter er oppført. Dersom dette beløpet er for lavt, risikerer du tilleggsskatt. 

Husk også at du bør ta vare på lønnsslippene du får fra arbeidsgiveren din. Lønnsslippen skal vise hva du har tjent og hva som er trukket fra i skatt, og fungerer i praksis som en kvittering for betalt skatt. 

Klikk her for å lese mer om aktuelle fradrag for studenter

Svart og grått arbeid

Siden det begrenser seg hvor mye kan tjene på lovlig vis, kan man bli fristet til å finne alternative inntektskilder – uten å informere hverken Lånekassen eller skattemyndighetene. Man skulle kanskje tro at dette frarådes på det sterkeste, men det er faktisk et reelt alternativ dersom man vet forskjellen på «svart» og «grått» arbeid.  

Begrepet «svart arbeid» betyr lønnet arbeid hvor det ikke betales skatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift eller merverdiavgift. Svart arbeid er, som de fleste vet, ulovlig. 

Men: Heldigvis finnes det et par smutthull i lovverket for hvordan du kan tjene litt ekstra penger – helt lovlig, uten å betale skatt og med utbetaling samme dag som arbeidet er gjort.

I følge fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen, kan man tjene inntil 6000 kroner skattefritt hvis man hjelper en privatperson med ting i hjemmet. Dette kan være alt fra å måke snø, male hus, klippe gress og lignende. Du kan faktisk gjøre flere slike jobber uten å måtte skatte, såfremt du ikke får betalt for flere slike oppdrag fra samme person.

- Du kan ikke ha veldig mange oppdragsgivere, men det er ingen klar grense for hvor mye du kan tjene. Man kan ikke profesjonalisere det og si at jeg klipper plenen din for 6000 kroner, også gjør man det mange ganger på forskjellige steder. Det er mer en skattejuridisk problemstilling for når det blir næringsvirksomhet, og her grensen uklar, forklarer Lothe.

Du kan dermed hjelpe flere av naboene eller familiemedlemmene dine med ting i hjemmet uten å måtte skatte av inntekten. Lothe anbefaler derimot å ikke tøye grå-sonen altfor langt. 

NB! Det er viktig å ta høyde for at svart/grått arbeid ikke resulterer i en arbeidsavtale eller sluttattest, noe som gjør at du ikke kan dokumentere arbeidserfaringen på CV-en din.

Sykdom i studietiden

Både studiestøtte, grått arbeid og deltidsjobb er vel og bra, men ingen av disse er en selvfølgelig inntektskilde hvis man skulle være så uheldig å bli langvarig syk i løpet av studietiden. Men heldigvis finnes det tiltak som sikrer at du ikke går i økonomisk ruin. Her er hva du har krav på fra Lånekassen og Nav:

Sykestipend fra Lånekassen: Hvis du blir syk og ikke er i stand til å følge undervisning eller ta eksamen, kan studielånet fra Lånekassen gjøres om til stipend for den aktuelle perioden. Dette gjelder både for 50 prosent og 100 prosent studieuførhet. Beløpet du får som sykestipend er det samme som du ville ha fått i lån og stipend til sammen i den perioden du er syk, og vil bli gradert i forhold til den andelen du er studieufør. 

Sykestipendet kan gis for en periode på inntil fire måneder og to uker per undervisningsår. De første 14 dagene av sykeperioden vil ikke lånet bli omgjort til stipend.

Hvis du er forelder og må være borte fra studiene på grunn av sykt barn under tolv år, gleder de samme betingelsene. Ordningen med sykestipend gjelder også hvis du må avbryte utdanningen på grunn av sykdom.

Denne ordningen gjelder imidlertid ikke hvis du er fersk student og blir syk ved studiestart. Du må ha kommet i gang med undervisningen for at Lånekassen kan godta søknaden din. 

For å søke omgjøring fra lån til stipend, må du fylle ut det som kalles et «S-skjema». Lånekassen må ha mottatt dette senest seks måneder etter at undervisningsåret er avsluttet for at det skal bli innvilget. Ordningen gjelder vel å merke ikke for dem som mottar sykepenger fra Nav.

Fra sommeren 2015 vil man også kunne få sykestipend fra Lånekassen dersom man er sykemeldt fra deltidsjobben. Dette kan du lese mer om her. 

Fra og med undervisningsåret 2015-2016 kan du få sykestipend også hvis du får sykepenger fra Nav eller arbeidsgiver. Du kan få differansen mellom sykepengene og støtten fra Lånekassen som sykestipend. Du må sende inn dokumentasjon fra arbeidsgiver eller Nav sammen med søknaden om sykestipend som viser hvor mye sykepenger du får.

Ved langvarig sykdom er det lite gunstig å leve av studiestøtten fra Lånekassen. Dette kan nemlig føre til at du blir forsinket i forhold til normal studieprogresjon, og at du derfor kan miste retten til studiestøtte den dagen du skal tilbake til studiene. Dette kan du lese mer om i avsnittet under:

LES OGSÅ: Syk på eksamen? Her er dine rettigheter

Sykepenger fra Nav: Studenter har i utgangspunktet ingen lovfestet rett til sykepenger fra Nav dersom man blir syk. Men, hvis du som de fleste studenter jobber ved siden av studiene, kan du ha opparbeidet deg rett til sykepenger. Hvor mye du kan ha krav på avhenger av inntektsnivå og hva slags arbeidsforhold du har.

Ved langvarig eller kronisk sykdom kan det også hende at du kvalifiserer til Arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette forutsetter at du er minst 50 prosent sykemeldt og er under behandling med utsikt til bedring. Ta kontakt med legen din for å diskutere om dette er en løsning som er aktuell for deg.

Dersom du får problemer med å betale regninger og faste utgifter på grunn av langvarig sykdom, kan du ha krav på sosialhjelp. Dette anses som «en siste utvei», og forutsetter at du ikke har noen annen form for inntekt, samt at du ikke har oppsparte midler eller eiendeler av verdi som kan omsettes. Ta kontakt med ditt lokale Nav-kontor for å undersøke om du kvalifiserer for dette. 

De sure helse- og tannlegeutgiftene

En ting er å sikre inntekter hvis man først blir syk, men hvordan håndterer man utgiftene i forbindelse med sykdom? Uavhengig om du er student eller ikke, kan du få frikort for helsetjenester når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Du vil da slippe å betale egenandeler resten av kalenderåret. Det finnes to frikortordninger:

Egenandelstak 1: Hvis du har betalt over 2 185 kroner i egenandeler i 2015, får du automatisk frikort innen tre uker. Egenandelene som er godkjente her, er fra behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk, røntgeninstitutt, pasientreiser, samt medisiner og utstyr på blå resept. Du kan lese mer om dette her. 

Egenandelstak 2: Dette gjelder for godkjente egenandeler ved behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannsykdommer, opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet HF. Du har krav på frikortet hvis du har betalt mer enn 2 670 kroner i godkjente egenandeler for slik behandling i løpet av 2015. Les mer om dette her. 

Ved de aller fleste studentsamskipnadene finnes det også andre refusjonsordninger, hvor man får refundert deler av egenandelen for medisinsk behandling. Ta kontakt med din studentsamskipnad for mer informasjon om dette.

For studenter som er over 20 år finnes det i utgangspunktet ingen offentlige støtteordninger i forbindelse med tannbehandling. Enkelte utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader tilbyr imidlertid lokale ordninger, hvor du kan få refundert hele eller deler av utgiftene dine. Ta kontakt med din studentsamskipnad for å undersøke om dette tilbudet finnes ved ditt studiested. 

Hvis du bor i Bergen, Oslo eller Tromsø, kan du også henvende deg til universitetet for å få tannlegetime hos tannlegestudentene. Der kan du få undersøkelser og behandling til reduserte priser, og i noen tilfeller gratis. Vær oppmerksom på at selve behandlingen kan ta noe lenger tid enn hos ordinære tannleger, ettersom studentene fortsatt er under opplæring. Slik bestiller du time hos tannlegestudentene:

Bergen: Ta kontakt med Odontologisk universitetsklinikk på telefon 55 58 66 00 (Mellom klokken 08.00 - 15.30 på hverdager).

Oslo: Ta kontakt med Det odontologiske fakultet ved UiO på telefon 22 85 21 14 (Mellom kl. 08.00 - 11.00 og 13.00 - 15.00).

Tromsø: Ta kontakt med Universitetstannklinikken på telefon 77 78 90 30. 

Klikk her for å finne tannleger med studentrabatt

Gravid og student?

Som student kan du ta permisjon fra studiene tre uker før fødselen, og opptil 44 uker til sammen. I denne perioden har du rett på fødselsstipend fra Lånekassen, og beløpet tilsvarer det du normalt får som student. Bortsett fra de ni ukene som er forbeholdt mor, kan foreldrene fordele permisjonstiden som de selv ønsker.

Alle fødende har rett på engangsbeløpet som er 44 190 kroner. Man bør vite at dersom man som mor tar imot engangsbeløpet, får ikke far permisjon. Han kan dog ta fra mors permisjonsuker.

Man får også ordinær barnetrygd, som er et fast beløp per barn. Satsen er i dag på 970 kroner per måned. Er du enslig forsørger, har du rett på utvidet støtte. Beløpet vil da tilsvare det du ville fått dersom du hadde ett barn til. Beløpet vil da bli på inntil 1940 kroner per måned.

LES OGSÅ: Dine økonomiske rettigheter som gravid student

Boligsparing i studietiden

Hvis man er så heldig å ha noen penger til overs i løpet av studietiden, kan det være smart å reservere dem til dagen man skal ut i boligmarkedet. Mange studenter bruker Boligsparing for unge (BSU) for å få gode rentebetingelser og skattefradrag samtidig som man sparer til bolig. Fra og med inntektsåret 2014 er maksimalt innskudd 25 000 kroner per år og totalt 200 000 i innskudd som gir skattefordeler i hele spareperioden. Man får 20 prosent i fradrag på inntektsskatten årlig, altså inntil 5000 kroner.  

Regjeringen har med virkning fra 2016 foreslått å heve maksbeløpet i BSU til 300 000 kroner, men dette en ennå ikke vedtatt. Det maksimale årlige sparebeløpet skal fremdeles være 25 000 kroner.

Bakdelen er at Lånekassens formuegrense ligger på 382 339 kroner i 2016. Dermed kan den oppsparte egenkapitalen medføre at man får redusert stipendandelen av studiestøtten.  

- Det er netto formue som legges til grunn, det vil si summen av verdien av det du eier, minus din totale gjeld. For eksempel verdien av hus og bankinnskudd, minus gjeld til Lånekassen og huslån. Det skilles ikke mellom BSU-innskudd og andre bankinnskudd, forklarer kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen.

Med andre ord bør du vurdere å begrense sparingen noe, og heller finne andre metoder for å finansiere det du eventuelt mangler i egenkapital når du skal kjøpe bolig. Man kan for eksempel spørre foreldre eller besteforeldre om å stille som kausjonister eller stille sikkerhet for det resterende beløpet. Ellers har familielån de samme skattereglene som ordinære lån, slik at du fortsatt vil få skattefradrag for renteutgifter. Husk at de som eventuelt låner deg penger må oppføre lånet som en fordring, slik at det kommer med i formueberegningen og at renteinntektene blir oppført i selvangivelsen.

Klikk her for å se studentrabatter i Norge

Annonse: