(StudentTorget.no):
Skolen som kommer best ut er HiB som hadde en toppkarakterprosent på 13,2 prosent og fjerde laveste strykprosent, melder Khrono.no. På delt andreplass finner vi høgskolene i Nesna og Sør-Trøndelag.
Skolene som gjør det dårligst er høgskolene i Telemark, Gjøvik og Stord/Haugesund, på henholdsvis 15, 16, og 17. plass. Den høyeste strykprosenten finner vi imidlertid ved Høgskolen i Harstad (14. plass), der strykprosenten er på hele 13,3 prosent.
Klatret til topps
Prorektor for utdanning ved HiB, Bjørg Kristin Selvik, er glad for at skolen har klatret fra fjorårets andreplass til en førsteplass i årets kåring. Hun understreker samtidig at de ikke vil se seg blind på disse resultatene.
- Vi har alltid et kritisk blikk på slike resultater enten det går bra slik som nå, eller hvis vi får for få A-er og for mye stryk. Det skal være en balanse, sier Selvik til Khrono.no.
LES OGSÅ: Hvordan planlegge masteroppgaven: Les ekspertens svar
Ikke bekymret for kvalitetsnivået
Rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund, Liv Reidun Grimstvedt, mener en kåring kun basert på antall stryk- og toppkarakterer ikke kan si så mye om kvalitetsnivået.
1. Bergen 13,2
2. Sør-Trøndelag 11,5
3. Narvik 11,4
4. Hedmark 11
5. Oslo og Akershus 10,8
(Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning)
- Vi har en veldig god kvalitetskultur på vår høgskole, og følger utviklingen nøye på hvert enkelt fagområde. Vi følger også opp gjennom årlige læringsmiljøkonferanser, sier Grimstvedt til Khrono.no.
Rektoren påpeker at det er store variasjoner mellom ulike studentkull og studieretninger, og mener snitt-tallene som ligger til grunn for kåringen er for grovmaskede til å kunne være et viktig bidrag til kvalitetsdebatten.
Store variasjoner i karaktersettingspraksis
En forskningsrapport om karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning fra september 2013, avdekket variasjoner i karaktergivingen ved norske utdanningsinstitusjoner.
Her kom det frem at alle de statlige høgskolene og de fire nyeste universitetene ga høyere karakterer enn inntakskarakterene til studentene skulle tilsi. Hos de fire eldste universitetene, UiO, UiB, NTNU og UiT, var situasjonen den motsatte.
Forskernes konklusjon er at praksisen for karaktersetting er så forskjellig fra skole til skole og fra fagfelt til fagfelt, at karakterer alene gir begrenset informasjon om studentenes kunnskapsnivå når de skal sammenlignes på tvers av institusjonene.
| Rangering | Høgskole | Totalt | A+stryk |
| 1 | Bergen | 5 | 1+4 |
| 2 | Nesna | 9 | 7+2 |
| 2 | Sør-Trøndelag | 9 | 2+7 |
| 4 | Hedmark | 10 | 4+6 |
| 5 | Oslo og Akershus | 15 | 5+10 |
| 5 | Volda | 15 | 14+1 |
De fem dårligste*
| Rangering | Høgskole | Totalt | A+stryk |
| 13 | Ålesund | 23 | 9+14 |
| 14 | Harstad | 24 | 15+9 |
| 15 | Telemark | 25 | 13+12 |
| 16 | Gjøvik | 27 | 11+16 |
| 17 | Stord/Haugesund | 32 | 17+15 |
*Skolene er rangert først etter hvem som har høyest andel A-er på eksamen (eksamener som gir bestått/ikke bestått er ikke tatt med i beregningen), så etter skolene som har lavest andel strykkarakterer. Plasseringene fra de to ulike listene er deretter lagt sammen for å finne skolene med lavest totalsum. Disse har gjort det best i kåringen.
LES OGSÅ: Flere jobber gratis for å få arbeidserfaring
