Buddhismens historie.
Prins Siddhartha Gautama.
Buddhismens grunnlegger var Siddhartha Gautama.
Prinsen levde en eller annen gang i tidsrommet 560-480 f.kr.
Siddhartha var sønn av en konge i et lite land Lumbini, som lå i nord-India opp mot grensen til Nepal.
Da Siddhartha var liten ble han beskyttet mot landets fattigdom. Han levde forøvrig et liv i luksus men den påvirket han lite.
Han giftet seg meget ung og fikk en sønn.
Så en dag bestemte han seg for å dra ut av borgen, han var nysgjerrig på hvordan det så ut rundt slottet. Hans første møte med virkeligheten sjokkerte han såpass at han mistet all livsglede.
Prins Siddhartha hadde flere «utflukter» ut av Slottet, og på sin fjerde møtte han en tiggermunk.
Prinsen ble overbevist om at det var veien til lykke så han forlot kona med barnet, klippet av seg håret, og dro ut i verden med en tiggerskål. Hans mål var å finne ut; - «Hvem er jeg?» og «hva er meningen med livet?»
Prinsen møtte på mange vise menn men ingen kunne gi han svar som han var fornøyd med.
Prinsen prøvde Yoga og å meditere men ingen av delene ga han de svarene han var ute etter.
Han prøvde også faste, men fant fort ut at det heller ikke ga han svar.
På sin vei mot opplysningen dukket det flere spørsmål opp i hodet hans; - «Hvorfor fantes det lidelse?», og «hvordan kunne man bli kvitt den?»
En dag da han satt under et fikentre og mediterte gikk han over til en tilstand. Den tilstanden bestod av fullstendig fred og lykke; - Nirvana.
I denne tilstanden gikk det opp for han at; - all lidelse stammet fra menneskets begjær.
Det han fant ut ble formulert i De fire edle sannheter (se nede). Han var nå blitt en «Buddha»; - en opplyst.
LES OGSÅ: Slagord på russekortet
Resten av sitt liv vandret Siddhartha rundt i India og forkynte det han hadde oppdaget, det ideelle levesett. Han fikk stor oppslutning, til og med fra sin egen familie.
Siddhartha døde i en alder av 80 år, mens hans tro levde videre.
De fire edle sannheter.
Lidelser eksisterer
Årsaken til lidelse er begjær
Lidelse kan opphøre
Den kan opphøre ved å følge den åttedelte vei.
HOVEDPUNKTER
Nirvana- En buddhists himmel som man kun oppnår når man har høg nok karma.
Buddha- en åndelig leder som er et symbol på det perfekte mennesket. Oppdaget veien til nivana, og Buddha er også en betegnelse på en som antas å oppnå nirvana.
LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen
Den åttedelte vei
Selverkjennelse
1- å forstå Buddhas lære om karma og nirvana
2- Rett sinnelag, og ta avstand fra det materialistiske
Etikk
3- Rett tale, løgner og nedsettende kommentarer skal ikke forekomme
4- Rett handling, ikke drepe, stjele, ikke opptre uansvarlig og ikke misbruke seksualiteten
5- Rett liv, velge et fredelig yrke, som ikke skader andre mennesker. Buddha mente at salg av
levende vesener, prostitusjon, handel med våpen, og handel med giftstoffer og alkohol var spesielt «ulovlig».
Meditasjon
6- Rett anstrengelser, og styrke de gode delene i sinnet og overvinne de gale
7- Rett oppmerksomhet, og se gjennom meditasjon hvordan sinnet, tankene følelsene og
kroppen fungerer.
8- Rett konsentrasjon, er og oppdage gjennom meditasjon om hvordan den endelige sannheten
om hvordan livet og tilværelsen er.
De fire edle sannheter.
Lidelser eksisterer
Årsaken til lidelse er begjær
Lidelse kan opphøre
Den kan opphøre ved å følge den åttedelte vei.
Siddharta Gautama var prins i et lite fattig kongerike nord i India.
Ble beskyttet fra utverdnen, men dro alikevell utenfor murene. Oppdaget fattigdommen.
Dro etter hvert på reise for å finne ut - «Hvem er jeg?» og «hva er meningen med livet?»
Han forsøkte det meste, men en dag under meditasjon oppnådde han frelse, nirvana.
Nirvanaen mente Buddha kunne kun oppnås når sjelen «døde» ut. Når all livslyst ble borte.
De viktigste punktene for en nonne eller munk er å følge buddhas vei.
Likestilling og kvinnesyn.
I Buddhistiske samfunn blir det ikke sett på en fordel å være kvinne. Men det er ingen enorm bakdel heller. Kvinner og menn blir sett på som omtrent like, menn allikevel har menn visse fordeler kvinnen ikke har. Kvinner kan ikke i østlige land bl.a oppnå like stor status som sine mannlige kollegaer.
Kvinnene blir sjeldent undertrykt p.g.a religionen så de har med andre ord det ganske mye bedre enn kvinner i andre religioner.
Ritualer.
Enhver Buddhist har en del ritualer som følger med hans eller hennes utvikling i livet. Fødsel, bryllup og død.
Ritualet til en nyfødt
Det som særpreger dette ritualet er bønnen som munkene eller nonnene lager til barnet. I disse bønnene ber man om at barnet skal leve lykkelig og få gode egenskaper. I dette ritualet får man også gitt sitt navn som noen ganger har en spesiell betydning.
Konfirmasjon.
En buddhist feirer vanligvis ikke sin konfirmasjon, så disse «ritualene» har ingen særpreg.
Bryllup.
Et buddhistisk bryllup er vanligvis holdt i et buddhistisk kloster. Vielsen skjer på forhånd borgelig.
I bryllupet blir gjestene og munkene særvert et måltid, som blir fulgt av lesning av de tre juveler:
Jeg tar min tilflukt i Buddha
Jeg tar min tilflukt til dharma, -læren
Jeg tar min tilflukt til sangha, -munkesamfunnet.
Etter dette binder man en bomullstråd mellom alle gjestene og en Buddhastatue. Dette symboliserer samhold. Til slutt binder den eldste munken tråden rundt bruddommens handledd som igjen binder den rundt sin kones handledd.
Etter dette er et vanlig bryllup over.
Død.
Døden er for en buddhist ingen katastrofe. De tror på gjenfødelsen, så dette er bare en overgang til en ny kropp.
Mange buddhister foretrekker å tilbringe sin siste tid i et kloster eller hjemme med enten en nonne eller munk som kan be for dem.
Begravelser skjer meget sjelden. Vanligvis brenner man den døde på et bål utenfor klostret. Viss den døde begraves består ritualet av at en av de etterlatte heller vann ned i en tom skål samtidig som et vers som ligner på «til jord er du kommet…» blir lest.
Dette var alle ritualene som følger livets gang.
Munker har også spesielle ritualer/fester på merkedager i Buddhas liv. Disse ritualene eller festene kan inneholde fasting, turer i utmarken, dans, skuespill eller idrettsstevner.
De har også ritualer for fullmåner som er buddhistiske høytidsdager.
Ved nyttår innledes den lengste festen som er for alle. Det som særpreger denne festen er at man skal gjøre huset rent på to måter. Fysisk og spirituelt. Denne festen varer i 3 dager hvor også dans og konkurranser er inkludert.
Munker og nonner.
Den første Buddhistiske munken var naturlig nok Buddha. Nå er det MANGE flere. Buddhistiske munker og nonner samler seg i klostre. Her ber og bor de og utfører ritualer.
En munk eller nonne bevilger sitt liv til Buddha. De forkynner religionen og de har også strenge regler de skal leve etter selv. De må bl.a. følge den åttedelte vei og overholde de fem budene og «åtte-gjenstand-regelen».
En nonne eller munk får kun penger til mat gjennom allmisser gitt av folket. Selv om munkene og nonnene tigger, så blir det sett på som en stor ære å gi noe til munkene og nonnene og man mener absolutt at det styrker karmaen.
De har også et par andre roller enn å forkynne sin tro. De besøker også private hjem. De kommer for å velsigne et nyfødt barn, et nytt hus, eller et nygift par eller for å besøke en syk eller døende.
Buddhistiske munker er lett gjenkjennelig i sine safran fargede kapper. En av de mest kjente nålevende munkene er Dalai Lama den 14 som nå er buddhismen spirituelle leder.
Buddhistiske nonner er kledd opp omtrent likt, bare at deres kapper er brune.
Hvordan blir man en munk?
For å blir en munk må man studere sin religion i et kloster. Undervisningen varier fra et par uker til flere måneder. Selve tittelen munk får man ikke før man har tilbringet to år i klostre, og man før først tittelen lærd når man har vært der i ti. Da kan man selv begynne å lære opp nye munker.
Hvordan bli en nonne?
En nonne må følge samme opplæring som en munk. De får aldri helt den samme statusen som sine mannlige kollegaer, men har allikevel stor respekt hos folket. I enkelte buddhistiske samfunn, spesielt i vesten er de helt likestilt med menn og de går også for å være munker.
Generelt om undervisning
I vesten er det ikke vanlig å undervise barna i religionen fra de er små av så man blir som oftest ikke munk før man er voksen i Vesten. I Østen begynner ofte opplæringen fra de er 7-8 år gammel.
Likheter og ulikheter mellom buddhismen og kristendommen
Likheter i gudetroen.
Buddhismen ligner på ganske mange punkter på kristendommen. Begge har regler som er grunnleggende for religionen. Hos de kristne kalles det de ti bud, mens buddhister har fem.
Den aller største forskjellen mellom kristendommen og buddhismen er at buddhister ikke tror på noen gud. De tror kun på Buddha som er et forbilde, en perfekt person. De tror også selv man kan bli Buddha, men da må de oppnå Nirvana.
På dette punktet er også kristendommen og buddhismen lik. Mens kristne tror på himmelen så tror buddhister på noe som kan ligne det samme. Nemlig Nirvana.
Kristne tror også at de som synder mer en vanlig i sitt liv ender opp i helvete etter dens død. For buddhistene er det bare å bli værende i den rekken med uendelige liv, mens man da havner i skikkelsen av et av de dyrene som blir sett lavest på.
Kristne og Buddhister feirer begge merkedager i sitt liv. Kristne har ritualer for fødselen, konfirmasjon, ekteskap og død. Buddhistene har alle disse utenom konfirmasjon.
Begge religionene feirer merke dager innenfor sin frelsers liv. De kristne har når Jesus ble født, og Påsken som nesten alle er merkedager. Buddhister feirer fødselen til Buddha, hans opplysning og hans død.
Likheter i praktiseringen
Praktiseringen av religionen er meget lik, begge har dypere religiøse som i begge tilfellene har omtrent de samme oppgavene.
Begge religionene har retninger som mener det bør begrenses hva man skal ha av materialistiske ting og begge tror at bønner er en viktig del av religionen. For øvrig så er innholdet i disse bønnene langt forskjellig. Hos de kristne ber man til en gud, mens buddhister ber til seg selv eller andre.
I begge religionene er også praktiseringen av reglene den viktigste delen av religionen.
Andre likheter er at begge er verdensreligioner og ingen av dem er kjent for å være generelt ekstremistiske innenfor politikk.
Trosretninger.
Som en følge av Buddhas død oppstod det diskusjoner om hvordan man skulle tolke det Buddha hadde sagt. Det fantes mange forskjellige tolkninger, men det var to retninger som var framtredende. Mahayana og theravada. Selv innenfor disse finnes det forskjellige grupperinger, men de er alle enige om det mest sentrale i Buddhas lære.
Mahayana eller den store vognen.
Denne trosretningen mener at alle kan nå Nirvana ikke bare munker og asketer. For disse er den høyeste æren man kan ha å nå døren til Nirvana, men man blir på Jorden for så å veilede nye til porten.
Denne trosretningen praktiseres mest i Kina, Vietnam, Korea, Mongolia Tibet og Japan. Denne trosretningen er også den mest utbredte i Vesten.
Et perfekt bilde av denne trosretningen er Dalai Lama, som man mener er en som opp til flere ganger, mer nøyaktig 14 ganger har nådd døren, men allikevel valgte og bli reinkarnert, gjenfødt for og vise andre vei. Når den nålevende Dalai Lama dør vil det blitt valgt en ny åndelig leder gjort på tolkninger av tegn og drømmer.
Theravada eller de eldstes lære.
Dette er den strengeste trosretnigen av Buddhismen, og de mener at de følger den opprinnelige læren til Buddha. Opplæringen i denne retningen er mye mer krevende en i Mahayana retningen, og i denne trosretningen er det å nå Nirvana den største ære. Viss det blir antatt at en person nådde Nirvana vil han bli sett på som en helgen.
Denne retningen er utbrett på Sri Lanka og Burma.
Det finnes også en liten spesiell gren av mahayana buddhismen som kalles Zenbuddhismen.
Denne utviklet seg i Kina, men har hatt størst innflytelse på Japan. I denne retningen tror man på at meditasjon og en del sportslige aktiviteter som judo og bueskyting er god ballast og ha med seg viss man skal nå Nirvana.
Maling og diktning er også viktig, og denne retningen utviklet Haikudikt.
Karma
Karma er et uttrykk som brukes om de handlinger man gjør i dette livet. Jo bedre Buddhist man er, jo høgere Karma.
Karmaen bestemmer hva du blir i ditt neste liv, dette er Karmas lov. Karma betyr at du selv har ansvar for dine handlinger.
Gjenfødelse eller reinkarnasjon
