Studieforløpet – kan du fortelle litt om hvordan det ser ut?

Tegnspråk og tolking er en bachelorgrad, og etter tre år er man utdannet tegnspråktolk, skrivetolk og tolk for døvblinde.

I førsteklasse, skal man i hovedsak lære seg språket. Vi gjør mye gøy i begynnelsen, hvor målet er å lære oss en haug med tegn.

F.eks. har vi besøkt Ikea og fisketorget, og spurt læreren om alle slags ting vi ser rundt oss, for på den måten å lære oss nye tegn.

Etter hvert, kommer også grammatikken inn i bildet og vi har en del teori, men det er også mye praktisk.

Det er kanskje noe av det jeg liker best med studiet: At man skal lære seg et visuelt språk og derfor ikke bare kan sitte med nesen ned i en bok eller lytte til en forelesning.

En blanding av teori og praktiske øvelser synes jeg er fint, og det gjør studiehverdagen gøy og interessant.

Førsteklasse er som oftest den største klassen, ettersom en del studenter ønsker å ta et årsstudium i tegnspråk for å lære seg litt tegnspråk, i tillegg til tidligere utdanning.

Da jeg gikk i førsteklasse, hadde vi ca. 10 lærerstudenter i klassen, som tok sitt fjerde og siste år i lærerutdanningen hos oss. De hadde noen timer alene, men var stort sett sammen med oss. Da kan man på papiret undervise elever som bruker tegnspråk.

Vi har ikke bare skriftlige innleveringer, men også en del videoinnleveringer. Dette er fordi vi får oppgaver der vi skal prate om noe på tegnspråk, og derfor må filme det og sende det til læreren.

Det er først på andreåret at man har tolketeori og praktiske øvelser innenfor dette.

Det å tolke fra tegnspråk til norsk tale eller omvendt er en krevende prosess, men det er innmari gøy også.

Dette året har vi litt innleveringer, en del teori, men også mange praktiske tolkeøvelser.

Vi har også hatt noen uker med praksis, som det kommer mye mer av på tredjeåret.

Tredjeåret blir det enda mer tolking, og man har en del uker med praksis på ulike arbeidsplasser man kan jobbe ved som tegnspråktolk.

Hvilke fag oppleves som mest krevende?

Studiet vårt er litt annerledes satt opp sammenlignet med andre studier. Vi blir en «klasse», litt likt som på videregående.

Det er ikke sånn at vi har en forelesning her og en der, tar noen fag her og noen fag der. Her er vi alle sammen samlet i ett klasserom og har ikke mange ulike fag. Det er fint, for da er det lett å bli en sammensveiset gjeng og man blir godt kjent.

Jeg føler selv at det som er ganske krevende på studiet, er å få på plass grammatikken. Det likner egentlig ganske mye om å lære et fremmedspråk som spansk på videregående, for eksempel.

Det er én ting å pugge nye ord, men en helt annen ting å formulere seg korrekt og å få en slags «språkfølelse» om hva som er korrekt og hva som er galt.

For å lære et språk skikkelig, trenger man også å bruke det utenfor skolen, så det er viktig å være i et tegnspråkmiljø for å få brukt språket utenfor skolen også. Norsk tegnspråk er jo et eget språk, med sin egen grammatikk og setningsoppbygging, og denne vet jeg at vi er mange som synes er vanskelig å få på plass i begynnelsen.

Nå på andreåret, er det ganske krevende å skulle prøve å tolke fra ett språk til et annet. Det å lytte til et talespråk, deretter finne meningen i det som blir sagt, for så å omformulere seg til et helt annet språk er en krevende prosess (og vanskelig å gjøre på sparket, som man må kunne som tolk!), og det er noe av utfordringen vår nå i år.

Hvilke forkunnskaper kan være verdifulle å ha før man begynner på tegnspråk og tolking?

Man trenger generell studiekompetanse for å komme inn på studiet. Ellers er vel kanskje en interesse for språk og kommunikasjon ett pluss.

Man trenger ingen forkunnskaper om tegnspråk før man starter på studiet. Selv kunne jeg ingen tegn og hadde veldig lite kunnskap om tegnspråk fra før av.

En annen ting er jo det å ha en interesse for det man studerer. Er det én ting jeg har merket, så er det at tolking kan være krevende og slitsomt, og jeg tror ikke jeg hadde greid å fortsette på studiet hadde det ikke vært for at interessen min for språket bare øker med tiden.

Motivasjon og interesse er nok ganske viktig, for å trives både i jobb og utdanning.

Hvor mye tid er det normalt å bruke på studiene?

Vi har fire skoledager i uken, og 17 skoletimer.

Det sier seg selv at desto mer tid man bruker på studiene utenom skoletid, desto flinkere blir man.

Jeg har ikke et nøyaktig antall på hvor mange timer klassekameratene mine bruker på studiet, men man merker at kollokviegrupper og selvstudier er viktig. Det er jo snakk om å lære et helt nytt språk, og bruker man det kun fire dager i uken på skolen, lærer man ikke alt man trenger å lære.

Det er viktig å bruke det jevnlig, både å øve hjemme, utvide ordforrådet sitt og ikke minst å bruke det ute i et tegnspråkmiljø, for å utvikle språket og holde det ved like.

Jeg skal ikke late som jeg er den flinkeste studenten hele tiden, og jeg vet at jeg burde bruke mer tid på studiene utenom skolen enn jeg gjør. Selvstudier utenfor skoletid er altså viktig, også i dette studiet.

Skoletimene er nyttige, men man trenger å bruke tid på fritiden også for å lære alt man må lære.

Hvor «krevende vs. sosialt» oppfattes studiet?

Jeg tenker at likevel om det å studere tegnspråk kan være krevende (man blir f.eks. sliten av å prøve å oppfatte et visuelt språk, når man ikke har lært seg det skikkelig), så er det likevel mulig å ha et sosialt liv som tegnspråkstudent.

For eksempel, kan kollokviegruppen møtes på en kafé og prate om hva man har gjort i helgen – på tegnspråk. Rett og slett for å bruke, holde ved like og utvikle språket sitt.

Er man i tillegg på fest med medstudenter eller folk fra tegnspråkmiljøet, har man enda en sjanse til å øve på språket utenfor skoletid!

Hva skulle du ønske at du visste, før du startet på studiet?

Jeg skulle ønske at tegnspråk ble pratet mer om, og at alle sammen lærte litt om tegnspråk og gjerne også lærte litt av selve språket på grunnskolen.

Dette fordi jeg merker som student hvor utrolig lite folk kan om tegnspråk, og når jeg tenker tilbake, så visste jeg svært lite før jeg startet studiet selv.

Jeg tror mange ikke er klar over at det er et studium i Norge som heter «tegnspråk og tolking» en gang, så aller mest hadde jeg ønsket at flere folk fikk høre om det.

Fortell litt om arbeidsform og hvordan fagene

Hvordan fagene gjennomføres, har jeg vel allerede pratet litt om. Men når det kommer til eksamen, så varierer den litt fra år til år.

Førsteåret, hadde vi én skriftlig hjemmeeksamen til jul og to eksamener til våren.

Vi hadde én skriftlig eksamen, og én todelt praktisk eksamen, der man først skulle sitte i grupper i klasserommet og prate om ulike temaer på tegnspråk, for så å gå inn i språklaben og avlese (oppfatte det som blir sagt på tegnspråk) en tegnspråkvideo og besvare spørsmål om hva den handlet om.

Nå på andreåret, har vi én stor eksamensoppgave som skal leveres i mai, og vi har derfor flere småoppgaver resten av året som til slutt skal brukes til å lage den endelige eksamensoppgaven.

Tredjeåret er jeg litt usikker på, utenom at vi skal skrive bacheloroppgaven, og i løpet av studiet skal vi også ha én skrivetolkeksamen og én eksamen i tolking for døvblinde.

Vi har som sagt en del videoinnleveringer, men også skriftlige oppgaver. Og vi har praksis, både andre- og tredjeåret.

Andreåret har vi bare observasjonspraksis, mens på tredjeåret får man prøve seg som tolk selv.

Finnes det muligheter for utveksling til utlandet i løpet av studietiden?

Nei, det finnes ikke muligheter for utveksling i utlandet.

Dette er nok fordi det er norsk tegnspråk vi studerer, så å studere i f.eks. England, der det prates et helt annet tegnspråk enn det vi faktisk studerer, er ikke så veldig relevant.

Er det vanlig / lett å kombinere deltidsjobb ved siden av studiet?

Ja, det er en god del som har deltidsjobb ved siden av studiet.

Første året, var vi ferdig 12:15 hver dag, og hadde én studiedag i uken, så da går det fint an å ha en jobb ved siden av.

I år, er vi ferdig 14:00 noen dager, så det er absolutt mulig nå også, og mange i klassen har det.

Har du ellers noen tips du vil dele til dem som vurderer å studere tegnspråk og tolking?

Har du interesse for språk, liker en kombinasjon av teori og praktiske oppgaver, og ikke minst en variert hverdag i arbeidslivet, kan det å studere tegnspråk absolutt være noe for deg!

Noe av det jeg synes virker mest spennende, med å jobbe som tolk i en tolketjeneste (man kan også jobbe på skoler/arbeidsplasser), er at hverdagen er så variert! Man kan tolke forelesninger, begravelser, legebesøk, fødsler, møter og så utrolig mye mer.

Uansett, så er tegnspråk utrolig gøy å lære seg, og om man så bare tar et årsstudium for å lære seg språket, så er det en supergod kunnskap å ha med seg videre.

Tegnspråk er jo bare et pluss å kunne, uansett hva du ender opp med å jobbe med.

Beskriv til slutt studiet med tre ord!

Gøy, variert og spennende!