Ja, du leste riktig; de kalles for student-er-hjem (ikke studenthjem). De norske studenterhjemmene skiller seg fra alle andre typer studentboliger på en rekke områder.
Kort fortalt, handler det om bli del av et stort, tradisjonsrikt og hypersosialt bofelleskap, hvor studenter fra ulike studiesteder og studieretninger samles – for å leve, utvikle seg og få venner for livet. På studenterhjemmene, gjør man alt fra å spise felles måltider og engasjere seg i daglig drift, til å ta del i utallige arrangementer og tradisjoner.
Det finnes en liten håndfull gamle og tradisjonsrike studenterhjem i landet. De to største ligger i henholdsvis Oslo og Trondheim, nemlig Blindern Studenterhjem og Singsaker Studenterhjem – gjerne bare kalt «BS» og «Sing» på folkemunnen.
BS har i dag plass til rett over 200 studenter, og har blitt driftet i rundt 100 år (med unntak av når tyskerne brukte bygget som kommandosentral under krigen).
Sing huser i dag rett over 100 studenter, og har vært driftet som et studenterhjem etter at tyskerne forlot landet i 1946 (bygget ble opprinnelig reist som et «offiser-kasino» under krigen).
Begge studenterhjemmene har alltid vært drevet som uavhengige stiftelser, uten mål om økonomisk profitt.
Det unike studenterhjem-konseptet
Til forskjell fra eksempelvis folkehøyskoler og andre internatskoler, er studenterhjemmene ikke et studiested i seg selv. Hjemmene er i tillegg betydelig mer liberale i karakter, og i mye høyere grad styrt av studentene selv. Slikt blir det kalas og livslange minner av!
Jeg hadde på forhånd hørt elleville historier om livet på Blindern Studenterhjem. Jeg flyttet inn høsten 2017, og har vært en del av galskapen her siden, forteller Cristina Helstad.
For mange, blir nok det å bo på BS en slags forlengelse av å bo hjemme, men uten mor og fars strenge regime. Her slipper du å handle mat, lage mat, styre med strømregninger eller utleiehaier, sier hun.
Fredrik August Bjærum Haugstad har tittelen «Husfar» på Singsaker Studenterhjem, og er en av de med størst ansvar for daglig drift i studenterhjemmet.
Studenterhjem-tilværelsen er det nærmeste man kommer amerikanske «dorms». Vi har konkurranser mellom husfløyene (kalt Korr og Misj), blant annet en årlige Fløykampen (en fotballkamp), samt mange felles aktiviteter og arrangementer, slik som juleball og 17. mai-feiring, forteller Fredrik.
Sing driftes av oss studenter, med noen ansatte på kjøkken, renhold, vaktmester og administrasjonssjef, fortsetter Fredrik.
Mange studenter innehar viktige verv av ulik karakter på hjemmene. «Kosesjef» på Sing, og tilsvarende «velferdssjef» på BS, har for eksempel et overordnet ansvar for arrangementer, fester og tilrettelegging for god stemning.
Et par praktiske forskjeller fra klassisk studentkollektiv er også verd å merke seg.
Du slipper å forholde deg til naboer som spiser maten du har i kjøleskapet, eller krangle om hvem sin tur det er til å kjøpe inn dopapir, fortsetter Cristina.
Et sosialt «Bonanza»!
Det aller mest karakteristiske med studenterhjemmene, er kanskje hvordan det skapes et helt spesielt sosialt fellesskap. Gjennom fellesaktiviteter, og ikke minst skravling i matsalen, blir alle kjent med alle; på tvers av studieretninger, aldersforskjeller, og opprinnelig hjemsted.
Før jeg flyttet inn, så hørtes Sing ut som en veldig sær greie med mange tradisjoner og litt vel mange mennesker for min del, sier Fredrik.
– Tanken var å bo her et semester, før jeg flyttet inn med noen kompiser, men her ble jeg værende, og her skal jeg bli en stund til, gitt! Sing innfridde og fortsetter å overraske.
Livet på BS er noe ingen kan forestille seg med mindre de har opplevd det selv, og det hele kan virke ganske skummelt for en del utenforstående og nyinnflyttede, forteller Cristina.
– Jeg husker selv hvordan hjertet slo i hundre da jeg møtte opp på min første middag i matsalen som «pygmé» (nyinnflyttet beboer).
Siden den gang, har jeg fått meg gode venner fra alle landets kriker og kroker, fra alle byens utdanningsinstitusjoner og fra alle mulige studier, som jeg ellers aldri ville ha møtt, sier hun.
De aller fleste finner seg altså til rette, og møter likesinnede personer, på studenterhjemmene. Samtidig, gir mangfoldet av personligheter utgangspunkt for interessante diskusjoner, og til å bli utfordret.
Grunnen til at man snakker om så mye forskjellig på Sing, er at det er så mange forskjellige folk på huset. Vi studerer ulike ting, det er ganske store aldersforskjeller og vi kommer fra ulike steder av landet, sier Fredrik.
– Det blir en perfekt blanding som passer de aller fleste.
Tankene og meningene dine blir utfordret stadig vekk, til både frokost og kvelds. Du lærer mye om mennesker og ikke minst deg selv, sier Cristina.
– Du kommer ut herifra med bredere kunnskap enn andre studenter.
Samtidig, blir det lille «lokalsamfunnet» av studenter såpass stort, at man har mange valgmuligheter for hvem man velger å henge med.
På BS, har du friheten til å velge hvem du vil henge med, og misliker du naboen vil du alltid finne en annen du kommer overens med ett par dører bortenfor, sier Cristina.
110 beboere på Sing er et veldig godt antall. Man har mulighet til å bli kjent med alle, men man trenger heller ikke å møte på de samme hver eneste dag, forteller Fredrik.
Fest og tradisjoner!
Med så mange studenter samlet på et sted, blir det heller ikke mangel på ståhei og feststemning.
Til min store glede, flyttet jeg rett inn på den beryktede «400-gangen». Veggene ristet, og hælene var i taket fra første sekund. Rommet mitt ble intet unntak, med bass, strobelys, discokule og glowsticks, forteller Cristina.
Det er verdt å nevne at det finnes ganger for de som ikke tåler lyd, og for de midt imellom på skalaen, så man finner alltid et rom hvor man vil trives, forsikrer hun.
Ofte, er festlighetene som arrangeres del av større og tradisjonsrike arrangementer.
På BS har vi, ball, onsdagspils (i baren vår), togafest, «julemøte», «U-lympiske leker», «UKA-festivalen», «Sølecup», hopprenn (når det er snø), foreningsfester, temafester, hytteturer, og mye mer, forteller Cristina.
På Sing har vi «Fuglebadfest», Portvinsaften, «Helga-festivalen», Herrenes aften, Damenes aften, Juleballet, X-russefest, Oktoberfest, vaffellørdag, søndagskake og søndagsfilm og mye mer, forteller Fredrik.
Her på hjemmet, er det altså mange merkelige tradisjoner å oppleve, sier Cristina.
– Jeg har vært vitne til en sal full av voksne mennesker breke, ansamlinger av mennesker, som synger og spiller piano på do, orkester på middagsbordet, og grøtkasting på hjemmets folkevalgte, som er plassert i gapestokk på selveste nasjonaldagen.
Spilling på bordene er ingen uvanlig aktivitet i matsalen på BS. Video: Privat
Foreninger, verv, aktiviteter … !
BS har dessuten et yrende internt foreningsliv. Det er dermed ikke vanskelig å finne foreningsverv å engasjere seg i.
Vi har egen idrettsforening, badstuforening, teaterforening, musikkforening, kor, festforening, hemmelige foreninger også videre. Det er som du sikkert skjønner lett å havne i «Blindern-boblen» for mange her, forteller Cristina.
Obs: På BS, har noen foreninger spesielle opptakskrav, og det kan virke smått uforståelig hva enkelte aktiviteter dreier seg om for utenforstående.
På Sing, er ikke foreningslivet like formelt som på BS, men viktigheten av de mange enkeltstående vervene («åpmand-stillingene») står desto sterkere.
Her er det store og små verv man kan ha ansvar for, både små og store, og av både praktisk og sosial karakter, sier Fredrik.
– Det fine med dette, er at man får sin lille ting å pusle med, og bidrar til at Sing er så bra som det er. Her er mye opp til beboerne selv og det er stort rom for å ta initiativ.
Vi har Sportsåpmand, Lyspæreåpmand, Vaktmesterråpmand, Badstuåpmand, Hageåpmand, Blomsteråmand, Filmåpmand, Kakeåpmand, Bursdagsplakatåpmand, Kjøreåpmend, Snøfreseråpmand og mange flere, forteller Fredrik.
I tillegg, har vi tekniske verv som går ut på ansvarsområder som snekker og brannsikkerhet, ramser han videre.
I tillegg, har vi noen foreninger av mindre formell karakter, slik som Husavisredaksjonen, «Sing helårsbadeklubb», «7AM Club», Aftenklubben, fotballag i fløyene ("Cofløy United" fra Korrupsjonsfløyen og "Maranata" fra Misjonærfløyen), «Sing Bryggelag», med flere. Det blir en del ølbrygging nede i Vinlaben vår, ler han.
I tillegg til særegne tradisjoner, foreninger og verv, blir det alltids rom for å ta seg til andre «normale» studentaktiviteter på fritiden.
Det skjer ting på BS stadig vekk. LAN-party, filmkvelder, volleyball-, tennis- og biljardturneringer for å nevne noe, sier Cristina.
På Sing, har vi mange velferdstilbud, og det er alltid noen å gjøre ting med. Vi sitter i badstuen sammen, bader i stampen, griller i Bakhagen, spiller bordtennis, går turer, trener, drikker vin sammen med mer, sier Fredrik.
Vi har en stor familie rundt oss, i motsetning til andre studenthybler, hvor det ikke nødvendigvis er slik at man spiser middag sammen eller er en sammensveiset gjeng. Man er aldri alene om man går ut i fellesarealene, deler Fredrik.
Men, om man ønsker, er det alltids en plass å trekke seg tilbake på for å få ro, forsikrer han.
BS er bygget på det sosiale og frivilligheten, så det skal godt gjøres å komme seg gjennom botiden uten å ha fått noen venner og hatt minst en håndfull verv, konkludere Cristina.
Matservering og «alt inkludert»
På studenterhjemmene, betaler man en fastpris for å få «alt inkludert». Mest nevneverdig er kanskje matserveringen, med servering av frokost, middag og kveldsmat. Strøm, vann og internett inngår også i fastprisen, og hele tilværelsen kan beskrives som ganske enkel.
På Sing, har vi god mat og hyggelige kjøkkenansatte! Vi har regelmessige «Supperådsmøter» i løpet av semesteret, hvor beboere kan komme med forslag, middagsønsker, nye oppskrifter, ris eller ros til kjøkkenet, forteller Fredrik.
Det er deilig at BS-livet er så enkelt. Jeg bor med gode venner, slipper å lage middag, har treningssenter, butikk og spisesteder 50 meter fra døren, bar i kjelleren, kan gå til lesesalen i tøfler og har faste kostnader å forholde meg til hver måned, sier Cristina.
Men, med stor luksus følger stort ansvar.
Det er helt fantastisk å komme hjem til ferdig laget middag! Men, maten er veldig god, så vær obs på «BS-kiloene» som sniker seg inn på sideflesket, advarer Cristina.
Ja, man på passe på at den velkjente «Sing-ringen» ikke vokser seg for stor, ler Fredrik.
Samtidig, er det fullt mulig å tidvis bli lei av menyen.
Til frokost er det brødmat eller grøt, og til kveldsmat er det brødmat. Brød er greit det, men jeg må nok innrømme at det tidvis har vært mer fristende å spise mine egne sokker enn å stappe i meg en eneste skive til, sier Cristina.
I tillegg, har studenterhjemmene mange egne fasiliteter som kan disponeres av beboere. Ting som treningsrom/gymsal, lesesal, hobbyrom, sykkelverksted, studentkjøkken, tv-stue, badstue, tennisbane og egen hytte i skogen kan gå som eksempler.
Det kan også nevnes at både BS og Sing ligger veldig sentralt i byen og sine respektive universitet. BS ligger sentralt ved selve Blindern-campus, mens Sing er lokalisert sentralt i Trondheim, omtrent 1 kilometer bortenfor universitetet.
Det verste?
Noen ganger kan imidlertid studenterhjem-tilværelsen by på utfordringer – slik som de fleste andre student-tilværelser.
Det kan være vanskelig at det alltid er noe å bli med på, enten sosialt eller praktisk, på Sing. Slik kan timene gå fort unna til ting du egentlig ikke hadde på planen, sier Fredrik.
Det verste med BS er nok at det til tider kan være lite privatliv. Noen ganger er det litt upraktisk med måltider til faste tidspunkt, når man har mye som skjer utenfor studenthjemmet, forteller Cristina.
På sommeren, brukes hjemmet av sommerskolen på UiO, og alle beboere må flytte ut midlertidig. Det er et herk, innrømmer hun.
Men, på den positive siden, sparer vi to måneders leie, legger hun til.
Det kan nevnes at Sing har en lignende ordning som BS under fellesferien. Da driftes bruket som Singsaker Sommerhotell.
Andre studenterhjem i Norge
Det finnes andre, og mindre kjente, studenterhjem i landet.
Studenterhjemmet på Bislett i Oslo er et godt eksempel. Her er det plass til rundt 40 studenter, og hjemmet er det eldste studenterhjemmet i landet som stadig er i drift, da det har vært drevet helt siden 1875.
Jon Geving er husfar på Studenterhjemmet på Bislett, og i likhet med Fredrik og Cristina, legger han vekt på det unike studentmiljøet som dannes:
– Hjemmet er mye mer enn 39 separate hybler, men snarere et levende fellesskap. Gjennom begivenheter som fester, ball, dugnader, filmkvelder, møter, hytteturer, idrettsarrangementer og så videre, er det aldri noe problem å få dyrke sine sosiale sider.
– Samtidig, er det alltid mulig å trekke seg stille tilbake til rommet sitt. Med andre ord, er dette et virkelig hjem!
Utover dette, er StudentTorget kjent med at det finnes andre hjem for studenter med lignende konsepter som de ærverdige studenterhjemmene.
I Oslo, finnes stiftelsene «Pikehjemmet» på St. Haugen og «Nordnorsk studenthjem». Disse hjemmene ser derimot ikke ut til å tilby matservering, eller å ha samme grad av fokus på sosiale verv, foreningsliv og arrangementer.
Kanskje finnes det studenterhjem-lignende stiftelser andre steder i landet også?
Litt praktisk info
De fleste beboere på studenterhjemmene bor på enkeltrom på rundt 10 kvadratmeter, eventuelt får man tildelt et noe større rom etter hvert som ansienniteten øker. Det finnes i tillegg dobbeltrom, og enkelte andre løsninger.
Det er en tendens at plassene på studenterhjemmene går i «arv». Mange som flytter inn har hatt nære eller fjerne familiemedlemmer som har bodd på hjemmet før dem. Det er imidlertid fritt fram for alle studenter å søke om å bli beboer, og hver enkelt students motivasjon og behov for bosted vektlegges.
I skrivene tidspunkt, er prisene for enkeltrom rett over 8000 kr. i måneden på Blindern Studenterhjem, rundt 6500 kroner i måneden på Singsaker Studenterhjem, og rundt 6000 kroner i måneden på Studenterhjemmet Bislett.
3 ord
På spørsmål om å beskrive tilværelsen på Sing med kun tre ord, svarer Fredrik:
– Inkluderende, allsidig, unikt!
På spørsmål om å beskrive tilværelsen på BS med tre ord, svarer Cristina:
– En stor fest!
(Kilder: blindern-studenterhjem.no, studenterhjem.singsaker.no, studenterhjemmet.no)
