Caroline Repstad Salvesen jobber som miljøterapeut på Stedet Sandvika, Frelsesarmeen.
Stedet er et aktivitetstilbud for mennesker som har kommet ut av, eller er på vei ut av en rusavhengighet. Gjennom aktiviteter og samtaler jobber Stedet med å skape en trygghet, tilhørighet og et fellesskap som vil gjøre deltakerne mer rustet til å holde seg rusfri.
– Vi skal bygge deltakerne opp til å kjenne på fellesskapet og gi de mulighet til å fokusere på noe annet, forklarer Caroline.
Som miljøterapeut skal hun i tillegg hjelpe deltakerne med å samarbeide med andre instanser, alt etter hvor behovet ligger. Det kan være å videresende dem til andre som er spesialisert på andre områder, som for eksempel rustelefonen.
Vanskelig å få jobb
Caroline forteller om innholdsrike dager som miljøterapeut. Men som for mange andre var tiden som nyutdannet ikke enkel.
Hvor skulle hun jobbe? Hvordan skille seg ut i søknadsbunkene med lite erfaring? Hvordan holde motet oppe etter en rekke avslag?
Etter studiet flyttet hun hjem til Sandvika, mens hun forsøkte å finne veien videre. Hun hadde en liten stilling som personlig assistent, men økonomisk strakk det ikke til. Det var heller ikke det feltet hun ønsket å jobbe med.
– Jeg var langt nede, lei meg og frustrert. Jeg hadde sendt mange søknader over lang tid og følte nesten for å gi opp å få meg jobb. Så fikk jeg et råd om å prøve å jobbe som frivillig.
Hun innrømmer at tanken på å jobbe som frivillig ikke bare var fristende. Det føltes kjipt å skulle jobbe uten å få lønn.
– Men jeg tenkte at nå er det erfaringen som er det viktigste. Det er jeg veldig glad for at jeg tenkte på der og da, sier Caroline.
Trengte erfaring
Å skulle finne ut hva hun ønsket å jobbe med var en av grunnen til at jobbsøkingsprosessen ble utfordrende for Caroline.
– Vi har så mange valg i dag. Jeg tror det beste er å bare begynne ett sted, rett og slett. Det var det jeg gjorde.
Da Caroline bestemte seg for å gi frivillighet en sjanse, startet hun med å plotte inn søkeordene «frivillighet i Bærum kommune» i Google.
Innenfor sitt felt fant hun Frelsesarmeen rusomsorg, og tenkte at det måtte være midt i blinken.
– Jeg tok en telefon hvor jeg presenterte meg med at jeg var ferdig utdannet sosionom, og trengte veldig å få erfaring innenfor arbeidslivet. Jeg sa jeg hadde null erfaring og visste ikke hva jeg ville drive med.
Etter telefonsamtalen med Frelsesarmeen ble hun innkalt til et kort intervju hvor hun fortalte om sin bakgrunn, og motivasjonen for å være frivillig der. Hun hadde lite erfaring med rusomsorg fra før, men ønsket å lære.
Etter et halvt års tid som frivillig ble hun tilbudt en midlertidig deltidsstilling, og i mars fikk hun fast jobb.
– Ved å være frivillig hadde jeg gjort meg synlig i feltet. Jeg hadde fått vist min personlige kompetanse, som jo er noe av det viktigste nå til dags. Særlig innenfor mitt felt, sier hun.
Vær lærevillig og ydmyk
Carolines ønske om å bli en god sosialarbeider ble lagt merke til av arbeidsplassen. Grunnlaget for ansettelsen ble var at hun hadde utviklet seg, og lært mye gjennom erfaringen.
Ikke minst ble det satt stor pris på omsorgen og det medmenneskelige perspektivet hun viste. Til andre som håper å bli ansatt gjennom frivillig arbeid, er Carolines beste råd å være lærevillig.
– Vær real og ydmyk overfor det arbeidet du gjør. Vis at du er interessert i å bli kjent med folkene, og det feltet du jobber innenfor. Husk også at det er lov å gjøre feil, sier Caroline.
Vær også åpen og ærlig om hvem du er, og hva dine mål er på sikt. Det er alltid fint for arbeidsgivere å høre om ambisjonene dine.
Videre vil hun råde andre til å være tro mot seg selv og sette grenser for hvor mye du ønsker å jobbe. Kanskje får du tilbud om å være frivillig der hver dag, men det er ikke sikkert du har mulighet eller lyst til det.
– En kollega sa til meg at «frivillighet lever av lyst, og dør av tvang». Det har jeg aldri glemt, sier Caroline.
Gjennom sin periode som frivillig håpet Caroline hele tiden på å bli ansatt, men hun var aldri sikker på at det skulle skje. Hun mener at å jobbe som frivillig uansett vil være nyttig for arbeidslivet.
– Jeg tror det sitter litt langt inne for mange å skulle gjøre frivillig arbeid, fordi man ikke tjener penger. Men på sikt vil det gagne en. Frivillighet vil alltid være et pluss. Du får erfaring, og kan vise at du har gjort noe ekstra.
– Du viser at du higer etter kunnskap og har lyst til å lære. Det er ettertraktet og flott å ha på CV-en, og ikke minst føles godt, sier Caroline.
En trygg inngang inn i arbeidslivet
Det å begynne i en ny jobb kan føles utrygt for mange, særlig hvis man er helt fersk i arbeidslivet. For Caroline var situasjonen som nyansatt mindre skremmende, fordi hun allerede var godt kjent på arbeidsplassen.
– Du blir ansatt et sted hvor folk allerede kjenner deg og vet hvilken type du er. Det tror jeg kan kjennes trygt i alle jobber, at du allerede har et forhold til kolleger, brukere, pasienter eller andre deltakere.
Hun forteller at det var en stor glede å få fast jobb. Det var en enorm bekreftelse, og motivasjon for å fortsette å utvikle seg. Det var fint å vite at hun hadde gjort en god innsats før hun fikk jobben.
Arbeidsoppgaven har naturligvis endret seg etter at Caroline gikk fra å være frivillig til fast ansatt på Stedet Sandvika. Forventningen er mye høyere, og hun må i større grad forsøke å finne ut av jobben på egenhånd.
– Men sånn skal det være når man får lønnet arbeid. Det er riktig å forvente en del når man er frivillig, men ikke på langt nær så mye som når man er ansatt.
Fant riktig jobb
Hun jobber med mennesker, og da kan det være mange uforutsette ting som dukker opp i deres hverdag.
– Noen kan ha en dårlig dag, og da er det vår oppgave å fange opp det, snakke med dem og forsøke å motivere til mestring. Vi driver mye med taktisk arbeid når det gjelder kommunikasjon. For eksempel prøver vi å trekke frem de ressursene de har.
Noen ønsker å delta i aktivitetene de arrangerer. Det kan være sykkelgrupper, korsang, skriveverksted, fotball eller seiling. Andre ønsker ikke å delta på aktiviteter, men synes bare det er flott å ha noen å prate med.
– Vi vil at de skal ha en meningsfull ettermiddag, sier Caroline.
Hun er glad for at hun begynte som frivillig da jobbmulighetene lot vente på seg. Som miljøterapeut på Stedet har hun funnet sin plass, med en jobb som føles riktig.
På Stedet får hun brukt sosionomutdanningen sin, og har mulighet til å utvikle seg hver dag.
– Det var «meant to be». Det føler jeg virkelig, avslutter hun.
