Før andre verdenskrig, var det ingen spesifikke internasjonale regelverk som beskyttet mennesker fra konsekvensene som krig førte med seg. Geneva-konvensjonen, som trådte i kraft i 1949 sikret lovbeskyttelse for alle sårende, syke, fangende og sivile. Hele regelverket er et grunnleggende standard for føring av krig. IHL er et viktig emne å forstå, et emne som setter juridiske grenser og rammer inn regler som redder liv. Å forstå IHL er å forstå hvordan man gjennom god statsmakt og gode relasjoner kan dempe lidelse og virkning av slike konflikter. Dessverre blir ikke alle lover overholdt, og det er her jeg mener at vår plikt inntar sitt virke. Det er her læren om IHL sikrer en internasjonal trygghet; for selv om lyden av bombene ikke kan høres her, er det viktig å forstå hvorfor de faller. IHLs sterke prinsipper burde kjennes av alle. Prinsipper som gir en oversikt over hva som er greit i en bevæpnet konflikt og hva som er en direkte forbrytelse. Uten kjennskap til disse, er man blind ovenfor noen av de største forferdelighetene verden har å by på.
Når man er student, kan man, på toppen av de obligatoriske emnene i studieløpet, velge frie emner. De fleste emnene tar deg inn, så lenge du er registrert som student ved universitetet. Det har ingenting å si hvilket studieløp du tar, du kan melde deg til både undervisning og eksamen. Jeg som alltid har hatt interesse for alt mellom himmel og jord kunne ikke få nok av å browse gjennom listene. Øynene falt vel på om lag 10 forskjellige emner – og jeg skulle bare ønske at dagene var lengre enn 24 timer. Likevel, var det ét emne som fikk maksimert interessen min! Jeg følger jo med på nyheter og kunne ikke bli tilfreds med tanken på at over 40 forskjellige væpnende konflikter tar plass på vår lille planet. Derfor, etter å ha lest beskrivelsen til IHL emnet, meldte jeg meg opp til det. Dette emnet skulle vise seg å forandre både mine mål og fremtidsønsker. I en verden fylt av usikkerhet og krig, ga IHL meg en trygghet, samt forståelse av hvorfor vold og konflikter oppstår. I tillegg til dette, er IHL, i mine øyne, et emne som til en viss grad burde være allmennkunnskap.
Før jeg hiver meg løs på å gi dere en crash-course i tre sentrale prinsipper, vil jeg poengtere noen sentrale trekk som gjelder IHL: IHL trer i kraft kun ved væpnende konflikter. Det finnes flere kategorier av slike konflikter: internasjonale væpnende konflikter, ikke-internasjonale og okkupasjoner. IHLs viktigste punkt er humanitær omtanke, men også militære hensyn er sentrale i lovverket. Lovverket gjelder internasjonalt og det er den internasjonale straffedomstolen som sørger for at lovene blir overholdt.
Det er mange lover som gjelder og mange scenarioer som blir tatt hånd om av de ulike konvensjonene. Jeg har derimot valgt å finne frem de mest fundamentale prinsippene og hvorfor nettopp disse er viktige å ha kjennskap til.
Første prinsipp kalles for: «Skille mellom sivile og stridende». Dette er nok et av de viktigste prinsippene. Loven er simpel; De som ikke deltar i krig, skal ikke drepes. Dessverre blir ofte nettopp sivile målet til skuddene og bombene som blir sluppet ned. Fra de få tallene jeg kunne finne (det kommer nok mer informasjon snart) så ble 212 sivile drept i Gaza i 2021, hvorav 61 var barn. Hvis vi ser på krigen i Syria (denne har nå vart i 10 år) så har det blitt drept nesten 400.000 sivile. Andre fundamentale prinsipp er «forbudet mot å påføre unødig lidelse». Dette forbudet er sentralt for de som deltar i krigen, men også sivile er beskyttet av loven her. Det er ikke lov å gjøre mer skade enn nødvendig for at en soldat er erklært «hors de combat», altså skadet nok til å ikke kunne delta mer. Bruk av kjemiske våpen er også forbudt, samt andre våpen der dets mål ikke kan styres til punkt og prikke – slik som gassvåpen. I Syria har det blitt observert nesten 90 tilfeller der kjemiske våpen har blitt brukt. Slik bruk fører til en død full av lidelse og rammer ofte sivile (dermed bryter dette også første prinsipp om skille mellom sivile og stridende).
Tredje prinsipp lyder slik: «Det er forbud mot angrep som forårsaker bred, langvarig og alvorlig skade på det naturlige miljøet». Dette forbudet sikrer også at enhver krig og dets parter skal sørge for å beskytte miljøet. Det er ikke lov å blåse opp atomkraftverk, og dette av en god grunn! Tsjernobyl-ulykken er et godt eksempel på hvor galt ting kan gå (selv om skaden ikke var forårsaket av krig, men menneskefeil). Å føre en krig med atomvåpen vil også føre til langvarige skader på natur og miljø. I august 1945, angrep amerikaneren Nagasaki i Japan og resultatet ble at alle hus innenfor 2 kilometer fra bombens fokus ble jevnet med jorden. Hva som skjedde med miljøet og naturen rundt, trenger man ikke å lure på. Nagasaki-bomben krevde likevel færre menneskeliv enn Hiroshima-bomben, her ble byen, med dens natur og miljø, utslettet fullstendig av bomben «Little Boy».
Selv om IHL har disse og mangt med andre lover og prinsipper som er pålagt å følges, ignoreres de av ulike land. Resultatet av dette blir at menneskeliv går tapt, ofte sivile. Unødvendig lidelse blir påført og miljøet blir skadet. Å ha kjennskap til IHL gir overblikk over hva som er greit og ikke. Man trenger ikke å være en fredsvokter selv, men med kunnskap om emnet kan mediene våres skrive renere og gi bedre oversikt for hva som egentlig foregår i en krigskonflikt. Dette vil føre til stryket rettferdighet for de som allerede har mistet alt. Krigsforbrytere vil bli oftere stilt foran retten og de mange millioner av tapte sivile liv kan endelig få sin fred.
Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet
