«The world's changing. Music's changing. Even drugs are changing.”, lyder replikken til den mindreårige skolejenta Diane fra filmen Trainspotting (1996).
Årets SHOT-undersøkelse har avslørt en oppsiktsvekkende økning i antall studenter som rapporterer å ha brukt narkotiske stoffer.
– Som trend er rusmiddelbruken blant studenter økende, noe den har vært siden 2010. Spesielt gjelder dette erfaring med bruk av illegale rusmidler. Siden 2010 og 2014 har andelen som har brukt narkotika steget fra 23 til 30 prosent.
Dette forteller Thomas Clausen, som er senterleder og professor ved SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning). SERAF er primært et forskningssenter, og en del av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Noe av det vi holder på med er forskning på metadonbehandling (legemiddelassistert rehabilitering; LAR) ved opioidavhengighet; hvordan det går med de som har vært heroinavhengige og hvordan behandlingen fungerer. I Norge per i dag har vi 8200 pasienter i LAR-behandling.
Tendenser i rusmiddelbruk blant dagens studenter
– I rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er det ofte litt eldre folk som kommer inn som ruspasienter med heroin eller alkoholavhengighet. Likevel er det en del unge voksne som kommer til behandling av cannabisavhengighet, ofte folk i 20-årene.
Av studenter som bruker cannabis er den vanligste erfaringen mellom én og fem gangers bruk.
– Noen bruker jo mer regelmessig, nesten daglig, som ikke bare er skadelig for prestasjon, men også for andre livsaspekter.
Når det kommer til alkoholbruk, ser statistikken naturlig nok annerledes ut. Her oppgir så mange som 90% av studentene som besvarte SHOT-undersøkelsen at de drikker alkohol.
– Fordi de legale rusmidlene dominerer, har også de det største skadepotensialet blant studentene, fordi det er så mange som bruker det og som drikker mye når de først drikker.
Det er når alkoholforbruket leder til skadelig eller risikofylt atferd at problemer kan oppstå. Så mye som 41% av studentene rapporterer om et risikofylt drikkemønster.
– Utvikling av alkoholavhengighet er en tilstand som også tar en viss tid å utvikle, og som først kommer etter regelmessig bruk over tid.
– Blant studenter handler det typisk om festdrikking i så stort omfang at det resulterer i fyll og fyllrelaterte skader.
Underveis glir samtaleemnet over i fenomenet mikrodosering, hvilket hevdes å gi de positive effektene en liten mengde av et stoff innehar, for å fremme prestasjoner eller lindre lidelser.
– Dette med mikrodosering kjenner jeg ingen støtte for fra forskningslitteraturen. Enkelte mener at veldig lave doser kan være prestasjonsfremmende, men dette er ikke dokumentert. Det vil alltid være noen som forteller om slike erfaringer.
Bør cannabis legaliseres?
Denne debatten har noen år på baken, men er likevel interessant i lys av den omtrentlige tredjedelen av studenter som svarer ja på spørsmålet.
– Rusliberale holdninger er en økende tendens i samfunnet forøvrig. Det er betydelige andeler studenter som tenker at cannabisbruk er helt greit, lite skadelig og bør bli mer tilgjengelig.
– I mine øyne er det en myte at cannabis ikke er skadelig.
Clausen trekker frem prosentandelen som faktisk utvikler problemer på bakgrunn av cannabisbruk og avhengighet som argument for hvorfor legalisering ikke er den rette veien å gå.
– Det å drikke et glass vin med venninner er lite skadelig og oppleves som noe hyggelig. Det samme kan det være for de som røyker litt cannabis i ny og ne, og de fleste går det jo bra med.
– Det vi derimot vet er at ca 10% av alle som har brukserfaring utvikler problemer knyttet til rusmiddelbruket. Om antallet mennesker med brukserfaring i samfunnet skulle doble seg, vil også problembyrden minst fordobles.
Dersom omfanget i samfunnet øker, vil problembyrden ha en tilsvarende økning. Clausen forteller at rusliberale holdninger i et slikt perspektiv ikke er uproblematiske.
– Det bagatelliserer på et vis rusmiddelbruk. Selv om bruk «går bra for de fleste», kan cannabis føre til mentale helseplager i form av angst og depresjon, og i mer alvorlige tilfeller vrangforestillinger og hallusinasjoner.
– Kanskje enda viktigere i denne sammenhengen er at et stort cannabisforbruk vil redusere prestasjonsevnen som student, og redusere sjansen for å lykkes, eller for å nå sitt fulle akademiske potensial.
Hva skjer med evnen til å lære ved bruk av rusmidler?
Dersom rusmiddelbruk utgjør en stor del av hverdagen, si for eksempel at man drikker fem enheter fire dager i uken, vil naturlig nok tiden som er til overs med et klart hode bli tilsvarende mindre.
– En hovedregel er at rusmiddelbruk ikke fremmer prestasjon eller læring, snarere tvert imot. Jo mer man bruker ulike rusmidler, jo oftere vil det gå ut over evnen til å lære.
– Prinsippet om sammenhengen mellom bruk og omfang av negative konsekvenser er lik for alle, enten man studerer eller ikke.
Som regel går det bra i de fleste drikkesituasjoner. Likevel utgjør det rene antallet drikkesituasjoner som finnes i landet en fredag eller lørdag kveld, at også noen av disse ender dårlig.
Clausen tegner opp et skille mellom selvopplevd prestasjon og faktisk prestasjon.
– Når man har inntatt rusmidler, føler man seg gjerne kul og bra. Altså inntas en subjektiv opplevelse av å bli bedre, samtidig som den faktiske prestasjonen som regel blir dårligere.
– Tar man for eksempel kokain, føler man seg kanskje som kongen på haugen. Men jo mer man ruser seg, desto mer utenfor blir man, og dette oppfatter man ikke selv. Slik er det med de fleste rusmidler.
Det er altså en diskrepans mellom hvordan en selv opplever sin prestasjonsevne – det være seg sosialt, på skole eller i jobbsammenheng – og hvordan den faktisk oppleves av andre.
– Både sovepiller, cannabis og alkohol kan gjøre at en sitter igjen med en opplevelse av at «dette fikser jeg fint», men i realiteten vil de fleste oppleve at ting går dårligere.
Konsekvensene av rusmiddelbruk kan dukke opp senere
– Når man er ung voksen i tyveårene, er det litt slik at man etablerer vaner og mønstre i livet sitt som man delvis tar med videre. Dersom studietiden er mye preget av rusmiddelbruk, er sjansen større for at dette blir dratt med videre i livet.
Og det er ikke bare en selv som kan rammes negativt av problematisk rusbruk, men også de som finnes i personens omkrets.
– Alle rusmidler, hvis man bruker de for mye, gir økt risiko for mentale plager som angst og depresjon.
– Det er også slik at det å bruke rusmidler jevnt over tid, kan føre med seg mange forskjellige sykdommer og helseskader. Slike plager ser man ofte ikke før flere år har gått, kanskje flere tiår.
Ballen ruller tilbake til alkohol som eksempel, hvor en av de mer kjente konsekvensene av langvarig bruk er alkoholisk leverskade eller -svikt.
– Å starte en slik bruk i studietiden er ikke det vanlige, men noen vil gjøre det.
– Overdreven bruk av alkohol kan gi seg til kjenne først etter lang tid, og det er mange sykdommer hvor alkohol (blant andre faktorer) gir et bidrag.
Alkohol er en av faktorene som øker sannsynligheten for ulike kreftformer, for eksempel brystkreft hos kvinner.
– Ofte tenker man på alkoholrelaterte skader som akutte, og glemmer litt bort den andre formen; helseskade etter langvarig bruk.
Som eksempler trekker Clausen frem magen og tarmtrakten som utsatte områder, samt betennelsessykdommer i lever og bukspyttkjertel som følge av høy og varig alkoholbruk.
– Det er to hovedveier til alkoholrelatert skade; skade i akutt ruspåvirkning, f.eks. fallskade, voldsskade, el-sparkesykkelulykke etc. Den andre primære kilden til alkoholrelatert skade/sykdom oppstår etter langvarig større og regelmessig bruk, hvor man kan få sykdom og skade etter mange år.
Kløften mellom kvinner og menn
Noe av det årets SHOT-undersøkelse peker mot, er forskjellen mellom kvinner og menn når det kommer til inntak av både alkohol og narkotiske stoffer.
De mannlige studentene utgjør den høyere prosentandelen. Blant dem som drikker fire ganger i uken eller mer, er kløften enda videre mellom kjønnene. Men hvorfor er det slik?
– Vi ser samme mønster for tung bruk av narkotika. Blant gatebrukerne som bruker heroin er det også typisk en 70/30- fordeling av menn og kvinner.
– Slik har det vært i alle år, og ofte har det blitt forklart gjennom at menn er mer risikovillige. Flere menn er involvert i miljøer med kriminalitet og rusbruk enn kvinner.
Både i tung og lett bruk finner man det samme mønsteret.
Alkoholkonsum: norske kvinner tar innpå
– Det er flere menn som drikker, og som drikker mer enn kvinner. Dette er ikke unikt, men det som er uvanlig i Norge i forhold til resten av verden er at kvinnene nå har begynt å ta igjen mennene.
– Å ta etter en av de negative vanene eller livsstilene enkelte menn har, er jo ikke akkurat et positivt utviklingsbilde.
Å drikke alkohol som en del av det å være en suksessrik kvinne, har i løpet av de siste tiårene blitt fremstilt positivt i for eksempel filmer og tv-serier.
– Alkoholindustrien har over lengre tid aktivt vendt seg mot kvinner i reklame, i form av farger og innhold som fremhever positive drikkemønstre hos denne gruppen.
Går en ned i detaljene om hvor mye og hvor ofte, er det fremdeles menn som dominerer. Likevel er kvinnene altså i ferd med å lukke dette gapet i Norge og enkelte andre vestlige land.
– Kvinner har blitt aktivt og målrettet oppsøkt av alkoholindustrien. De så et lite utnyttet marked i kvinner som ikke drikker. Dette markedet har de siktet mot gjennom kjønnsspesifikke drikkevarer og reklame i hele verden.
Hvem er mest utsatt for rusavhengighet?
– Studentpopulasjonen i Norge er en ressurssterk gruppe; et utvalg av ungdomskullet som er kjennetegnet med et positivt fortegn.
Clausen forteller at det er de som har falt fra før studietiden i det hele tatt har begynt, som utgjør det største problemet.
– Vi har også genetisk litt ulike utgangspunkt. Å være utsatt for avhengighet er en arvelig belastning. Hvis man har noen i nær familie med denne typen problemer, kan det utgjøre en økt risiko.
Ved siden av arv og miljø er det også de som har med seg psykiske lidelser eller er traumeutsatt, og som ser etter egne måter å unnslippe slike lidelser på, som er i risikosonen.
– Det å ruse seg mye under slike omstendigheter, som selvmedisinering, øker risikoen for at rusbruken blir dratt med videre i livet og får utvikle seg negativt.
Mentale utfordringer, tilhørighet i en familie med belastninger, ensomhet, angstlidelser eller det at man har havnet i «feil gjeng» på studiet, er alle faktorer som kan gjøre enkelte studenter mer utsatt for rusavhengighet enn andre.
Norge skiller seg ut
– I Norge har vi historisk hatt en restriktiv alkoholpolitikk, regulert av åpningstider, bevilgningssystemer og aldersgrenser.
Vinmonopolet spiller en viktig samfunnsrolle – kanskje i større grad enn det folk flest tenker over.
– Dessuten har vi hatt en samfunnsnorm og en lovgivning rundt de illegale rusmidlene som tydelig gir en begrensende samfunnsmessig tilnærming til dette.
Sammenliknet med andre land er ruspolitikken i Norge nokså restriktiv.
– I både Norge og Sverige har vi hatt en lavere forekomst av rusmiddelbruk enn for eksempel i Danmark, Portugal og Tsjekkia. Det er også slik at problembyrden på mange områder er lavere her.
Blant argumentene for en slik restriktiv ruspolitikk trekker regjeringen frem de store kostnadene som ikke bare rammer den som bruker rusmidler, men også tredjeparter og samfunnet som helhet.
Hvordan komme seg ut av en avhengighetssituasjon?
– Dersom man har utviklet en ruslidelse, vil de fleste trenge hjelp til å komme seg ut av den ved å oppsøke en lege eller psykolog, for eksempel gjennom studenthelsetjenesten.
Å innrømme at man trenger hjelp er både vanskelig og skambelagt.
– Rusavhengighet kjennetegnes av at man har mistet kontrollen. Å ikke klare å gjøre det man bør gjøre, det som er forventet av en, er skambelagt. Denne skammen er en barriere på veien mot å få hjelp tidlig.
På grunn av et slikt stigma er det mange som vegrer seg for å oppsøke hjelp.
– Det finnes behandling, men man må selv oppsøke den. Jo lengre en utsetter dette, jo større vil problemet bli.
På samme måte som rusmiddelbruk fører til distanse mellom opplevd og faktisk prestasjon, kan det også være utfordrende å selv innse når bruken har nådd et problematisk punkt.
– Hvis det er slik at du har medstudenter som du bor sammen med, som påpeker at du bør ta det litt med ro, bør det oppfattes som en varsellampe.
Studenthelsetjenester tilbys av studentsamskipnader over hele landet, hvor man kan snakke med både leger, rådgivere og psykologer, selvfølgelig taushetsbelagt. Egen fastlege er også en ressurs som kan oppsøkes i forbindelse med rusproblemer.
