Håkon (26) har landet drømmejobben for dem som ønsker å jobbe med miljøspørsmål. Han jobber nemlig som rådgiver for Miljøstiftelsen ZERO, og stortrives.

 Det morsomste har vært å få være prosjektleder så tidlig i karriereløpet.

– Jeg fikk raskt mye ansvar og tillit, og det tror jeg er det viktigste en arbeidsgiver kan gi sine nye (og gamle) ansatte, fortsetter han. 

Selv om han kun har i underkant av et år i arbeidslivet under beltet, har han allerede rukket å bytte jobb. Han startet som miljørådgiver i Skanska, før han gikk over til sin nåværende arbeidsplass.

 

Mitt første år - rådgiver i Miljøstiftelsen ZERO

Navn: Håkon Tomter

Alder: 26 

Utdanning: Master i samfunnsøkonomi

Stilling: Rådgiver

Arbeidssted: Miljøstiftelsen ZERO

 

Hva har vært det mest utfordrende så langt?

 Det mest utfordrende er nok at man bruker mange år på en utdannelse, men det er ofte rett tilbake på «skolebenken» når man begynner å jobbe.

Overgangen fra teori til praksis har Håkon, i likhet med mange nyutdannede som begynner i arbeidslivet, også kjent på. 

 Man kan jo mye, men man lærer fort at det er stor forskjell på teori og praksis.

Til tross for dette har overgangen til arbeidslivet vært en positiv opplevelse, forteller Håkon. På spørsmål om hva som har overrasket han mest, svarer han følgende:

 At det er veldig gøy å jobbe! Man kan jo grue seg litt til å slutte som student og bli både voksen og seriøs, men jeg har ikke opplevd å bli noen av delene.

– Det kommer nok litt an på jobben, men hvis man treffer føles det ikke så veldig som «jobb», mer som en betalt utviklingsprosess, forklarer han. 


 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Dagen til Håkon starter på kontoret kl. 8:30, hvor han gjør de siste forberedelsene før dagen begynner for alvor. En vanlig arbeidsdag varer mellom 7,5 og 8 timer.

 Så går det slag i slag derfra, vanligvis en time med møte etterfulgt av en time med jobbing.

Kontoret ligger på Youngstorget i Oslo, og er inndelt i ulike soner.

 Her har vi kontorlandskap med ulike soner, basert på hvordan du selv liker å jobbe; stillesone, bråkesone, kreativ sone og mer til.

Han jobber ikke bare på kontoret, men blir også sendt rundt i verden for å innhente nyttig informasjon tilbake til kontoret.

 Ofte er jeg på eksterne arrangementer, som presentasjoner av rapporter, forskning eller debatter i tillegg. Arbeidsdagen er stort sett ferdig mellom 16 og 17.

I tillegg til at arbeidsdagen til Håkon varierer med tanke på hvor han er, varierer den også når det gjelder arbeidsoppgaver.

 Vi jobber prosjektbasert, og jeg er prosjektleder i et par prosjekter og prosjektutvikler i noen andre, forteller han. 

 Så i prosjektene jeg leder er det mye organisering og måling av fremdrift, og kontakt med interne og eksterne deltakere.

Gjennom lederrollen får han utviklet sine organisatoriske ferdigheter, mens han får brukt mer av sin faglige kompetanse i rollen som prosjektutvikler.

 I prosjektene jeg deltar i er det flere rene faglige arbeidsoppgaver, så her handler det om å undersøke kunnskapsgrunnlaget og gjøre analyser som skal hjelpe prosjektet.

– Det er veldig varierte arbeidsoppgaver! Det er knapt en dag som er lik, og det synes jeg er veldig bra, fortsetter han. 

Håkon forteller at arbeidspresset er høyt, men at han selv ikke opplever det som belastende.

 Det kan bli litt slik at man akkurat ikke rekker å komme i mål med det man skal få gjort mellom møter, og man må ta hensyn til veldig mye informasjon daglig.

– Men forhåpentligvis liker man det man gjør, og da er det ikke et så stort problem. Og høyt tempo er jo gøy! Forteller han. 

Arbeidsoppgavene får han enten tildelt eller finner selv, avhengig av hvilken rolle han har i det aktuelle prosjektet. Generelt sett er det en forventning at man er selvgående og initiativtakende.

 Der jeg jobber er det meningen å være selvgående, så man er oppmuntret til å ta initiativ til nye arbeidsoppgaver.

– Jeg finner stort sett egne oppgaver i prosjekter jeg leder, og gjør mer det jeg blir fortalt i prosjekter jeg deltar i, utdyper han. 


 

Hva vil du si er hovedforskjellene mellom å jobbe og å studere?

 Mer pes i arbeidstid, men mye mindre pes om kvelden og i det som før var eksamensperioder!

For Håkon var det ingen store overraskelser da han gikk ut i arbeidslivet. Han har jobbet ved siden av studiene hele veien, og visste omtrent hva han gikk til.

– Jeg hadde også et opphold i miljøstiftelsen ZERO mens jeg tok master, så jeg visste jo litt hva jeg gikk til, forklarer han. 

På spørsmål om hva det viktigste Håkon har lært så langt i sin tid i jobben er, svarer han følgende:

 Det viktigste er nok at det er stor forskjell på idealisme og realisme, spesielt med tanke på bærekraft og miljø.

– Når man står midt i det ser man barrierer for grønn omstilling nesten overalt, og man lærer raskt at det ikke er noen enkle løsninger på problemene vi nå må håndtere, forteller han. 

LES OGSÅ: Topp 10 beste og verste yrker

 

Hvordan er det sosiale miljøet på jobben?

– Det er veldig bra! Vi er mange relativt unge på jobb, så det er ikke veldig vanskelig å dra i gang sosiale aktiviteter. 

Han forteller videre at strukturen er ganske flat, og at forholdet mellom de nyutdannede og de med mer ansiennitet er godt, og nokså likt forholdet de nyutdannede har seg imellom.


 

Hva tror du folk flest ikke vet om denne jobben?

Håkon tror at folk flest ikke vet at ZERO er en ideell organisasjon, som blant annet vil si at de er nøytrale og ikke tar konsulentoppdrag.

 Med andre ord har man god grunn til å stole på det som blir sagt hvis det kommer fra Zero.

Han mener at for å egne seg og trives i denne jobben, er engasjement det mest sentrale nøkkelordet.

 Man må være analytisk og selvgående, men først og fremst må man ha et stort engasjement.

LES OGSÅ: Norges kuleste deltidsjobb? Pernille jobber som maskot og artist!

 

Har du noen tips til hvordan man får en slik jobb?

– Jobben er å levere realistiske løsninger på klimakrisen, så det hjelper jo med noe relevant fagbakgrunn og/eller relevant arbeidserfaring. 

Han understreker dog at engasjement er det viktigste, og har man det, og klarer å formidle det på et intervju, har man et godt utgangspunkt.

 Med det til grunn, kan man lære utrolig mye når man kommer i gang.

Håkon forteller videre at all arbeidserfaring er god erfaring, og tipser om å begynne å bygge CV allerede i studietiden.

– Det er nok ikke i tråd med studieveilederes råd og anbefalinger, men jeg tror det er lurt å «bygge CV» allerede i studietiden. 

– Jeg anbefaler også å sjekke ut litt andre muligheter enn de feteste praktikantstillingene som utlyses av de store konsulenthusene eller bankene, fordi der er det mange om beinet, utdyper han. 

Sist, men ikke minst, råder han studenter til å tenke utenfor boksen.

 Tenk litt utenfor boksen, så er det garantert mange aktuelle fremtidige arbeidsplasser som trenger hjelp av en engasjert student.

– Spesielt hos dem som holder på med bærekraft og miljø! Avslutter Håkon.