Jon Arne Løkke er dosent ved Høyskolen i Østfold og Høyskolen på Vestlandet, og har nylig skrevet en forskningsartikkel sammen med Frode Svartdal om prokrastinering.
Løkke arbeider med autismespekterdiagnoser, psykisk helse, veiledning, utviklingsforstyrrelser og atferdsanalyser, med særlig interesse for selvendringsintervensjoner.
Tittelen dosent står på likt kompetansenivå som professor, og er en annen retning man kan ta i universitetssystemet.
Selvendringsintervensjoner beskriver Løkke som ideen om at det er mulig å gjøre noe med seg selv.
– Fra et psykologisk perspektiv er dette veldig interessant. Det dreier seg blant annet om selvivaretagelse.
Hva er prokrastinering?
– Det betyr å utsette, for eksempel akademiske krav og oppgaver, på en sånn måte at det er skadelig for deg når det gjelder helse, karakterer og velvære, forklarer Løkke.
Han forteller videre at det finnes ulike former for prokrastinering, og nevner klimaprokrastinering som eksempel. Det går ut på å utsette å ta grep i egen atferd for å ta vare på klimaet.
– Det er viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom å ta et bevisst valg og å prokrastinere. Noen ganger må man prioritere, og da blir noe nedprioritert.
– Prokrastinering er irrasjonelt; du vet at det er dårlig for deg, men du gjør det likevel, fortsetter han.
Det er også noe som kalles aktiv prokrastinering, presiserer han, som i og for seg handler om å sortere og å prioritere.
– Og det er jo selvsagt helt greit!
Hvorfor prokrastinerer vi?
Blant folk flest, altså ikke studenter, er tallet på prokrastinatører i Norge 20 prosent, mens blant studenter er tallet så høyt som opp mot 70 prosent.
– Spørsmålet blir jo da om denne differansen skyldes at studenter er late og prioriterer å gå på fest, eller om det er noe annet? Jeg tror det er noe annet.
Det meste av intervensjoner og tiltak for å hjelpe studenter med prokrastinering dreier seg om å endre på studentens atferd, slik som å bli bedre til å planlegge.
– Men sett nå at den svære forskjellen skyldes strukturer? Da er det jo litt urettferdig å skylde på studentene, og bare legge til rette for at studentene skal endre seg, sier han.
– Kan det være sånn at akademia er en svær prokrastineringsmaskin? Som produserer folk som utsetter?
Kjennetegn på prokrastineringsmaskinen er lange tidsfrister, lite underveisevaluering og stor grad av frihet, fortsetter Løkke.
– De tre tingene har du ikke i det vanlige arbeidslivet, og det skaper «prokrastineringsvennlige miljøer».
Når det gjelder å forklare folks atferd har du to hovedforklaringer, redegjør forskeren. Det ene er det individualistiske, og det andre er det strukturelle.
På individuelt nivå er det jo en hel stabel med ulike mekanismer, forklarer han.
– Skjærer man det helt ned er nok en viktig forklaringsmekanisme at krav om å gjøre noe, for eksempel levere eksamen, oppleves som ubehagelig.
– Når det ligger noe ubehagelig rett i forkant og du velger å heller gjøre noe annet, så er det akkurat som om det ramler en bør av skuldrene, utdyper Løkke.
– Det er en emosjonell lettelse, som skaper et mønster.
En annen mekanisme som henger tett sammen med dette er noe han kaller «small soon» og «large later», som handler om å gå for umiddelbar behovstilfredstillelse fremfor å ta de langsiktige konsekvensene inn i vurderingen i nåtid.
– Strukturmessig er tiltak som kortere tidsfrister en åpenbar løsning. Samt mer formative vurderinger og mer veiledning underveis, forteller han, og fortsetter:
– Dette går jo selvfølgelig løs på studentenes frihet, og det er baksiden av medaljen.
Psykisk lidelse og prokrastinering
– Ja, det er en sammenheng, sier Løkke.
– Generelt er det mer psykisk lidelse blant studenter enn i befolkningen for øvrig.
Forskerne regner også med at folk som prokrastinerer mye pådrar seg lettere depresjoner og angstlidelser som en følge.
– Det er jo ikke så rart; du får ikke gjort det du skal gjøre og vet at det er dumt. Man kan tenke seg at det også går andre veien.
LES OGSÅ: Sesongstart og bli kjent med nye verter - Studentopplysningen #35
Genetiske faktorer?
– Det finnes noen studier som selvfølgelig peker på genetikk. Sånn er det jo med alt. Men om det er noe særlig fornuftig å henge seg opp i, det er jeg usikker på, forteller Løkke.
Når det er sagt, kan det hende faktorer som temperament fungerer som en bakenforliggende variabel og øker sannsynligheten for prokrastinering, forklarer han.
– Uavhengig av dette er det som må til på individuelt nivå at studenten får hjelp til å ta tak i problemet.
Løkke foreslår en knipetangsmanøver for å få bukt med det omfattende problemet.
– Altså å ta tak i begge ender, både det individualistiske og det strukturelle.
– Jeg tenker jo at det at det er så stor forskjell på studenter og resten av befolkningen, gjør det sannsynlig at strukturene spiller en sterk rolle her, sier han.
Prokrastinatør; en personlighet?
Noen forskere har vært inne på at begynner du å prokrastinere med én ting, kan det spre seg og etter hvert begynne å ligne på et personlighetstrekk.
– Du lærer deg at du også vil finne den umiddelbare lettelsen i emosjoner og ubehag andre steder.
Folk som prokrastinerer lite er gode til å planlegge og forberede, konstaterer Løkke. Når de får eksamensoppgaven i begynnelsen av semesteret, begynner de umiddelbart å planlegge.
– De plotter umiddelbart inn tidspunkter i kalenderen sin der de skal jobbe med det, og tar kontakt med medstudenter for å lage kollokviegrupper, forklarer han.
– Da blir det aldri så ubehagelig at det er nødvendig å prokrastinere. Det er helt klart en ferdighet som egner seg i yrkeslivet også.
LES OGSÅ: Hva er rasisme og hvordan oppleves det å møte rasisme i Norge - Studentopplysningen #38
Hvordan håndtere prokrastinering?
I artikkelen til Løkke og Svartdal, en av verdens fremste på problematikken, fremmer de en noe utradisjonell tilnærming som ikke har vært mye diskutert i den klassiske litteraturen.
– Det dreier seg om å prøve å gjøre studentene i stand til å utføre en analyse av seg selv, og den kalles funksjonell analyse.
Løkke forteller at teknikken går ut på at studenten må identifisere hvilke foranledninger som øker sannsynligheten for prokrastinering, og hvilke umiddelbare konsekvenser det fører til.
– Det er snakk om sannsynligheter. Sannsynligheten for at du prokrastinerer øker dersom du er trøtt, sliten og litt lei, kravet er høyt og du synes det er litt kjedelig, sier han.
– Alt dette til sammen øker sannsynligheten for at du skyver det unna, og det innebærer en lettelse å gjøre nettopp det.
Å oppdage denne typen mønster hos seg selv er det som kalles for en funksjonell analyse.
– Dette er nytt. Planen for fremtiden er at vi skal gjøre det i praksis, nemlig prøve å lære studentene å utføre slike funksjonelle analyser av seg selv.
– Samt hjelpe dem med å utforme tiltak som er individuelt tilpasset. Det gir jo mening, for det er også individuelle grunner til at folk prokrastinerer, utdyper Løkke.
Han sammenligner prokrastineringsproblemer med rusproblemer og avhengighet.
– Det ligner jo fælt. Det ligger noe ubehagelig i forkant som forsvinner der og da, men det baller på seg og blir et mønster. Rusen er å ikke gjøre det man skal.
Evnen til å dele opp større prosjekter i mindre deler og fordele delene utover i tid, beskriver Løkke som svært nyttig når det gjelder å unngå prokrastinering.
– Her finnes det en del teknikker, blant annet noe som kalles for «stokking». Dette går ut på å dele opp og bytte om på delene, slik som når du stokker en kortstokk.
I løpet av en dag skriver du litt på sosiologien, litt på vitenskapsfilosofien og litt på noe annet, eksemplifiserer han.
– Studenter tenker ofte at hvis de skal studere ordentlig må det være lange dager, og man må sitte med det samme hele tiden, sier han, og fortsetter:
– Men nei! Del det opp, bytt på tematikken og ha kortere økter. Jeg leser aldri samme tekst i mer enn 20 minutter av gangen.
Identifiser egne verdier!
– I tillegg til de funksjonelle analysene jeg har snakket om, er neste steg å se på verdiene til folk, forteller Løkke.
Med verdier mener han langsiktige retningslinjer, som kan brukes som det han kaller «sky hooks».
– Hva er viktig i livet ditt? Hvis du har avklart verdiene dine og er i ferd med å gli ut, i ferd med å prokrastinere, så tenker du kanskje:
– Hvorfor holder jeg egentlig på med disse sosiologistudiene? Jo, fordi jeg vil mestre det, eller jeg vil bli en god sosiolog, få en god jobb - eller hva det måtte være.
Forskeren forklarer at verdiene kan fungere som et kompass i livet ditt, som hjelper deg med å holde deg på stien du har bestemt deg for å gå; altså la være å prokrastinere.
Når man snakker om verdier dukker det ofte verdikonflikter opp, der man må veie motstridende verdier opp mot hverandre.
– En åpenbar verdi er frihet, mens en annen, tidvis motstridende, er å mestre ting og få det til.
Løkke anbefaler å ta seg tid til å tenke gjennom egne verdier, og å sortere disse for seg selv.
Til alle prokrastinatører der ute
– Bestemors lov! Forklarer han, og utdyper:
– Hvis du har vært hos bestemor må du først rydde opp, så får du godteri.
Gjør først det du må, så kan du unne deg distraksjoner og kos.
– Planlegg det slik, så har du også noe å se frem til, sier Løkke.
Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen for flere tips og dybdeforståelse for problemet de aller fleste studenter sliter med – nemlig prokrastinering.
Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast
Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.
Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!
