Vi har den globalt anerkjente alkoholeksperten Fanny Duckert i studio, for å snakke om alkoholens fordeler og ulemper, studenters drikkevaner og den særnorske drikkekulturen.

Fanny Duckert er professor i psykologi, klinisk spesialist og ekspert på tidlig behandling av alkoholproblemer.

Hun har jobbet aktivt med alkohol som tematikk i forskning og virke i en årrekke, og har til sammen publisert 13 bøker. Mange av dem handler om alkohol, og nå nylig en om flørting.

Hva er ditt personlige forhold til alkohol?

– Jeg tilhører typisk de middelaldrende med kontinentalt drikkemønster. Jeg er glad i god vin, drikker litt øl, men lite utover det, forteller Duckert.

– Jeg er veldig opptatt av at alkohol skal være til glede, kombinert med hygge, sosialt samvær, god mat og å ha det bra med andre.

Hvordan ble du ekspert på alkohol?

– Tilfeldighetenes veier! Svarer hun.

Duckert forklarer at hun som fersk psykolog ble ansatt på attføringsavdelingen på fylkesarbeidskontoret i Oslo og Akershus.

Der skulle hun være en psykologisk konsulent for folk som hadde falt ut av arbeidslivet.

Hun ble instruert til å finne "alkisene" og luke dem ut av systemet.

– Da jeg spurte “hvorfor”, så var det ingen som hadde noen gode svar på det. Det var liksom sånn “ja, det skjønner du etter hvert, jenta mi”.

Duckert tenkte “alle kan man jo gjøre noe med”, og startet opp et aksjonsforskningsprosjekt hvor de plukket opp tungt belastede rusbrukere.

– Så stilte vi opp og fulgte dem opp i en periode på tre år med mulighet til jobb, utdanning og et sted å bo. 

Den unge forskeren ble overrasket over resultatene. Det viste seg at når man fulgte opp og tilpasset tiltakene, så gjorde deltakerne veldig store endringer når det gjaldt rusvanene sine.

– De drakk mindre, sjeldnere og klarte å justere seg sånn at de fikk til de tiltakene vi holdt på med. Da ble jeg veldig nysgjerrig på hva som egentlig skjer her.

Mange hadde resignerte liv, de var stemplet og ingen hadde forventninger til dem. De var veldig innstilt på avvisning og utestenging, og de mistet mye selvtillit, forklarer Duckert videre.

Hun la så frem ideen om “kontrollert drikking” som et alternativ for alkoholikere, som på tidspunktet skapte stor storm i det avholdsorienterte fagmiljøet.

– Jeg ble utnevnt til felles samlende fiende for avholdsbevegelsen og mye av det religiøse apparatet, som forente seg i voldsomme angrep.

Det ble også skrevet om i avisene.

– Jeg fikk skylden for gråtende barn og folk som drakk seg i hjel, forteller Duckert, og fortsetter:

– Og for all elendighet som ble forårsaket av at jeg sa “det å bli totalt avholds er en av flere muligheter”, og “det er mange måter man kan justere, redusere og få kontroll over drikkemønsteret sitt på”.

Hva er alkohol?

Alkohol er et kjemisk stoff, som vi stort sett inntar gjennom å drikke. Alkoholen fordeler seg i hele organismen hvor den etter hvert nedbrytes, forbrennes og forsvinner ut igjen gjennom kroppsvæsker som pust, urin, og litt i avføringen.

– Det som er interessant med alkohol er at den går gjennom blodbarrieren mot hjernen, og det er det som gjør at vi opplever rusen.

– Det er klart at alkoholen endrer hjernen på mange måter. Det er et neddempende stoff, men det er også mobiliserende, så det er tvetydig, forklarer eksperten.

Den dempende effekten kommer til uttrykk ved at ting går langsommere; vi ser dårligere, hører dårligere, får dårligere simultankapasitet og dårligere evne til å takle komplekse situasjoner.

Samtidig får vi mye mer kontakt med det vi har inni oss. Vi blir mer utadvendt, høyrøstede og ofte flinkere sosialt, fordi det også døyver angst.

– Ved moderate mengder forløses vi ofte. Vi blir gladere, vi snakker høyere, fortere, vi synger og vi ler, mens når du blir mer full kommer sløvingen sterkere inn.

Hva skjer hvis du drikker mye over en lang periode?

Duckert forteller at det er flere ting som skjer, og en av dem er at vi får noe som kalles toleranseutvikling. For kroppen vår skaper nemlig rusen en ubalanse, så kroppen setter i gang motstrategier. 

– Det som skjer er at den samme rusen på en nedadgående rus kjennes lavere ut enn på oppadgående rus. Det er fordi kroppen allerede har klart å nøytralisere effekten.

Hun understreker at dette er noe av grunnen til at det er skummelt å kjøre bil dagen derpå; man kjenner ikke like godt at man fremdeles er påvirket.

– Du har fortsatt dårligere finmotorikk, dårligere vurderingsevne, beregner avstand dårligere og blir langsommere.

– Alle disse tingene er der uansett om du føler deg beruset eller ikke, fortsetter hun.

Over tid venner kroppen seg til og blir flinkere til å bearbeide alkoholen.

Det vi også ser er at kroppen kan bli mer effektiv i å forbrenne den, sånn at du får alkoholen raskere ut av systemet ditt igjen, forklarer Duckert.

LES OGSÅ: Økonomitips for studenter - Studentopplysningen #40

Hvorfor er alkohol allment akseptert og lovlig?

– Egentlig helt sprøtt, sier eksperten.

– Med tanke på stoffer vet vi at både når det gjelder skader på kroppen og andre typer skader, så er alkohol helt på topp.

– Andre stoffer som vi tenker på som veldig skadelige, er mye mindre skadelige, forteller hun.

At det er nettopp alkohol som har blitt en så allment akseptert del av kulturen vår, skyldes tradisjoner. Så lenge det har vært jordbruk har det også eksistert alkohol.

– Det er en bieffekt av druer, frukt og kornproduksjon. I begynnelsen bare skjedde det, så oppdaget man litt tilfeldig ruseffekten.

I tidligere tider var jo også alkoholrusen ganske mild, for man kom ikke opp på så høye promillenivåer.

Det som skjedde var at man begynte å tilsette mer sukker, som gir høyere promille, og at man lærte å brenne og lage sprit, og det er da man får de virkelig sterke rusutslagene.

– Jo kjappere promillen stiger, jo mer akutt blir rusen.

Har mange studenter et alkoholproblem?

– Det kommer an på hvordan man definerer at noe er et problem, sier Duckert, og utdyper:

– Du kan si at studenter tilhører den gruppen som drikker mest i samfunnet; unge voksne, under utdanning eller i tidlig yrkeskarriere som enda ikke har etablert seg.

Dette er også en del av den norske drikkekulturen, fortsetter eksperten. Da er man ung og frisk og sterk, og kroppen tåler en del. 

– Du kan også drikke og er ofte i en fleksibel situasjon dagen derpå. Så stort sett er det ikke skrekkelig farlig eller skrekkelig skadelig; det er en fase i livet.

På en annen side er det også denne aldersgruppen som er i høyrisiko for å havne i diverse problemer på fylla, som at man skader seg, havner i slåsskamp eller i feil seng.

Her er det også noe med den norske alkoholkulturen vi skal huske litt på, fortsetter hun. Nord-Europa, og særlig Skandinavia (spesielt Norge og Finland) skiller seg nemlig ut her.

– Det er noe med at “det er ikke jeg som gjør det, det er alkoholdjevelen som trår til”. Sagt på en annen måte: fylla har skylda. 

Denne tankegangen gjør det mulig å gå på en skikkelig smell på flatfylla, og slippe unna med å ta ansvar for det etterpå. 

– Sånn at etterpå kan du unnskylde det som skjedde og si: “jaja, du skjønner det ble for mye og jeg ble for full”.

– Så sier alle “jaja, skjønner det”, og da er det ikke et personlig ansvar, forteller hun.

Det betyr at vi har litt høy toleranse for utagering i fylla, tydeliggjør Duckert. Det ligger også i vår drikkekultur at man skal vise at man drikker, når man drikker.

For å forstå akkurat dette med rølpefylla og hvorfor det er så viktig i norsk kultur, er det spesielt to elementer hun trekker frem fra vår historie.

– Det ene er den puritanske norske kulturen. Vi er vant til at vi skal jobbe hardt og stå på. Vi kan ikke dille eller ha lange middager med vin, eller siesta midt på dagen.

– Det andre er at alkohol er dyrt, og Norge har vært et fattig land, forklarer hun, og utdyper:

– Det utviklet seg derfor en tradisjon med å gjemme alkoholen til spesielle anledninger som bryllup, barnedåp, gravøl og juleaften. Da samler man seg og all alkoholen, så kjører man på.

Et tredje element er tankegangen om at det å drikke er syndig, og en av djevelens fristelser.

Gjør man først noe syndig, kan man like godt gjøre det ordentlig og utøve alle de andre syndene sine også.

Det har skjedd en del endringer i drikkekulturen, og også i Norge har vi lagt oss til noen av de kontinentale vanene.

– Som å gå og ta en pils, eller vin til middag. Men vi har liksom ikke helt gitt opp flatfylla. Den kommer i helgene, og ikke minst på de norske julebordene!

Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen for råd og dybdeforståelse for en svært studentaktuell tematikk – nemlig alkohol og studenters drikkevaner.

Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast

Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.

Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!