Kultursjokk er ganske vanlig når man ankommer sitt nye sted eller land.
Men er det du har hørt faktisk sant? Her tar jeg for meg noen utbredte myter og fordommer om Oxford og det britiske folk.
Briter drikker mye te
Sant! I Oxford var det minst fire tebutikker som bare solgte forskjellige typer te, tekopper, kanner og annet utstyr man kan trenge for å lage den perfekte “cuppa”.
De har ikke bare de vanlige typene te som vi er vant til i Norge. Her fantes det Mojito-te, sjokolade-te, pepperkake-te og gresskar-te. Det smakte overraskende godt!
Som te-entusiast ble jeg veldig begeistret, men de har også kaffe her, altså.

Oxford-folk er veldig rike og snobbete
Både ja og nei.
Jeg har møtt på folk i full Tweed-dress som virker som om de kommer rett ut av Downton Abbey, og byen er full av spor etter gammel rikdom. Men Oxford er også en internasjonal, fargerik by med folk fra hele verden med forskjellige bakgrunner.
Det regner mye
Feil! Selv om det ikke akkurat alltid er strålende sol, så er ryktet om at det alltid er grått og vått i England ikke sant.
Selv om det kanskje er flere dager som er overskyet enn solfylte, regner det faktisk mindre her enn det jeg var vant til hjemmefra.
Våren begynner også mye tidligere, og jeg har til og med opplevd at det er 20 grader allerede i mars! Ikke at det skjer veldig ofte, da.
Jeg skal likevel ikke påstå at det er sant for hele landet, da jeg har hørt at det er litt mer vått og surt langs vestkysten.

Briter er kalde og usosiale
Veldig feil! Britene jeg har møtt er kanskje noen av de varmeste og hyggeligste personene jeg kjenner.
De er veldig inkluderende og imøtekommende, og liker ofte å slå av en prat selv om det kanskje bare handler om været. I tillegg har de ofte god sans for humor!

De snakker mye om været
Sant! Men gjør ikke vi nordmenn også det? Det skyldes kanskje at begge er vant til veldig skiftende og litt uforutsigbart vær.
De er veldig høflige
Nja. Igjen, både ja og nei. Det finnes mye overfladisk høflighet, og de har mange høflighetsfraser, men hvor mye de mener det de sier varierer veldig. Ordene kan være høflige, mens tonefallet kan være ganske så passivt aggressivt.
Hvis du ikke lærer deg å bruke disse høflighetsfrasene riktig, og sier ting litt mer som de er i stedet for å pakke dem godt inn, kan de bli ganske fornærmet.
Likevel er de også mer villige til å hjelpe hvis du sliter med noe, de vil holde døren åpen for deg og er veldig flinke til å dele det de har med andre som trenger det.
De vil også “velsigne deg” hvis du nyser (uten at det egentlig er særlig religiøst lenger).