Tenk deg å unngå sosiale sammenhenger, åpne plasser, forelesningssalen, eller til og med små edderkopper? Eller å være utendørs på sommeren? Ikke fordi du vil, men fordi angsten føles overveldende og ukontrollerbar. Tenk om en veps kommer flyvende og blir nysgjerrig på akkurat deg?
I denne episoden av Studentopplysningen har vi dykket ned i fobi-tematikken sammen med psykolog og klinikkleder av Angstklinikken i Oslo, Baldur Kjelsvik (artikkelen fortsetter under faktaboksen).
LES OGSÅ: Om studentøkonomi og DNB Ung - Studentopplysningen #26
Ekspert i studio: Baldur Kjelsvik, psykolog
Har studert: Psykologi ved NTNU i Trondheim
Programleder: Madelén Skare Olsen
Produsent: Kubrix
Hva er forskjellen på frykt, angst og fobi?
Frykt er en naturlig respons på en reell fare, mens angst gjerne oppstår som en bekymring for fremtidige hendelser som kanskje aldri skjer.
En fobi, derimot, er en intens, irrasjonell angst og unngåelse av situasjoner, objekter, naturfenomener og dyr som man frykter.
Denne angstlidelsen er ofte så sterk og overdreven at den begrenser livet og livsutfoldelsen til den som rammes, selv om trusselen i virkeligheten er minimal og objektivt sett ufarlig.
LES OGSÅ: Samtykkeloven - myter og fakta om samtykkeloven - Studentopplysningen #36
De tre hovedkategoriene av fobier:
• Spesifikk fobi: En intens frykt for bestemte ting som høyder, edderkopper eller fly.
• Sosial fobi (Sosial angstlidelse): Angst knyttet til sosiale situasjoner der man er redd for å bli vurdert eller ydmyket.
• Agorafobi: Frykt for åpne plasser, folkemengder eller situasjoner hvor det kan være vanskelig å få hjelp (føler ikke at man er trygg).
I episoden ser vi nærmere på alle tre, men legger i hovedsak fokus på spesifikk fobi, da dette er det folk flest tenker på når de hører ordet fobi.
LES OGSÅ: Selda Ekiz fra fysikkstudier til rampelyset - om studietiden, utdanningen og karrieren | Studentopplysningen
Hvorfor utvikler noen fobier?
Utviklingen av fobier er sammensatt og varierer fra person til person.
Noen ganger handler det om tidlige, negative erfaringer, som at man som barn ble skremt av en gneldrende hund. Andre ganger kan man "arve" en frykt gjennom observasjonslæring, for eksempel ved å vokse opp med foreldre som selv er veldig redde for edderkopper.
Genetikk, livsbelastninger / erfaringer, og psykiske helseutfordringer, spiller også en rolle for hvor sensitiv og sårbar man er for å utvikle en angstlidelse som fobi.
Det er ikke uvanlig å ha flere fobier på en gang.
LES OGSÅ: Benjamin Baarli Silseth - en allsidig karriere fra programleder til psykolog og mediepersonlighet
Behandlingen av spesifikke fobier
Fobier kan behandles, og det finnes heldigvis gode behandlingsmuligheter.
Når det kommer til spesifikke fobier, er den best dokumenterte behandlingen, eksponeringsterapi; En metode der man gradvis og systematisk utsetter seg for det man frykter, i trygge rammer, ofte med en psykolog.
Ved gjentatt eksponering vil hjernen avlære seg koblingen mellom stimulus (for eksempel en edderkopp) og intens angst.
Et annet behandlingstilbud, i tråd med den teknologiske utviklingen, er VR-eksponering.
VR gir muligheten til å trene på skumle situasjoner på en kontrollert måte og det virker overraskende ekte.
Vi testet VR-eksponering i studio mot edderkoppfobi (se videoen av episoden for å bli med inn i VR-brillene).
LES OGSÅ: Livskriser - slik takler du kriser og vanskelige situasjoner - med psykologspesialist Haakon Rydning | Studentopplysningen
Viktigheten av å søke hjelp
Mange bagatelliserer fobier, både på egne og andres vegne, men Baldur minner oss om at fobier kan ha uheldige og store konsekvenser for den det gjelder.
Blant annet kan unnvikelsesadferd, som gjerne de fleste tyr til, snevre inn livet over tid, og føre til isolasjon, depresjon og tapt livskvalitet.
Derfor er det viktig å ta tak i problemet og jo tidligere man oppsøker hjelp, desto bedre er prognosen for å bli kvitt fobien og leve et liv med mindre angst.
LES OGSÅ: Amanda Hylland Spjeldnæs, medisinstudent og leder for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er ukas student | Studentopplysningen
Et skritt mot større frihet
Fobier handler ikke om svakhet. De handler om hvordan hjernens beskyttelsesmekanismer kan løpe løpsk.
Med riktig forståelse, støtte og behandling er det fullt mulig å ta tilbake kontrollen, og leve et liv som ikke styres av irrasjonell frykt. Sjekk ut hele episoden for å lære mer.
LES OGSÅ: Psykedelisk terapi - Studentopplysningen #17
Hør (eller se) hele episoden
Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen ved å gå inn på en av linkene nedenfor.
Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast
Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.
Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!
