Hva gjør det egentlig med oss å vokse opp med dårlig økonomi, manglende støtte og konstant bekymring? I denne episoden av Studentopplysningen, møter vi Karin Gustavsen, sosionom, sosiolog, førstelektor og fagbokforfatter.
En dame som tør å sette ord på en virkelighet mange kjenner på, men få kan forklare: Levekårsstress.
(artikkelen fortsetter under faktaboksen).
LES OGSÅ: Prokrastinering - Hvorfor utsetter vi ting, og hvordan slutte med det? Med ekspert Jon Arne Løkke #53
Ekspert i studio: Karin Gustavsen, sosiolog, sosionom, førstelektor og fagbokforfatter
Programleder: Madelén Skare Olsen
Produsent: Kubrix
Når levekårene setter kroppen i alarmberedskap
Levekårsstress tar for seg hvordan dårlige levekår skaper en konstant stressreaksjon i kroppen. En reaksjon som går langt dypere og er mer alvorlig enn hverdagens stress og mas som de fleste studenter kjenner på.
Levekårsstress handler om å vokse opp uten å kunne delta på de fritidsaktivitetene man ønsker, om å klare seg uten leksehjelp til skolearbeidet, om å bo trangt, ikke få alt man peker på av materielle goder, ikke oppleve å dra på ferie eller om å spise begrenset og ensidig kosthold.
I det hele tatt kjenne på en usikkerhet rundt familiens økonomiske situasjon og hvorvidt ens egne behov blir dekket, og det helt fra ung alder.
Karin forklarer hvordan slikt stress borer seg fast i kroppen, og er med på å påvirke den fremtidige psykiske og fysiske helse hos individet. Og ikke minst, skape store sosiale ulikheter på samfunnsnivå, mellom dem som har ressurser, og dem som ikke har det.
LES OGSÅ: SOS - Studenter i nød - Identitetskrise og å finne seg selv
Fra barndom til studentliv - en rød tråd av begrensninger
Levekårsstress forsvinner ikke nødvendigvis med alderen, men følger oftest med inn i ungdomstiden, og også studie- og voksenlivet.
Mange studenter fra pressede levekår opplever å møte flere barrierer enn andre: Ikke kunne søke studier de ønsker, ikke prestere som de vil, ekstra opptak av lån, ekstra jobbing ved siden av studiet, bosted langt unna, manglende hjelp i forbindelse med flytting, manglende emosjonell støtte underveis, nedprioritering av kosthold, nedprioritering av sosiale arrangementer.
Listen er lang.
Mye handler om økonomi og dårlig råd, men det handler også om mentale og sosiale konsekvenser, som skam og dårlig selvfølelse, noe som på ingen måte gjør den allerede krevende studietiden noe enklere eller mindre strevsom.
LES OGSÅ: Kokain – Fakta, Konsekvenser og Misforståelser med rusforsker Jørgen Bramness| Studentopplysningen
Hvordan kan levekårsstress bidra til sosiale ulikheter?
Barn som får muligheten til å utvikle seg gjennom organiserte aktiviteter, leksehjelp og stabile hjem, får også en tryggere plattform å bygge videre på.
De som lever med levekårsstress, starter derimot ofte studie- og voksenlivet med dårligere helse, mindre nettverk og færre økonomiske ressurser.
Dette skaper et samfunn der ulikhetene øker, ikke fordi individene mangler vilje eller talent, men fordi forutsetningene har vært fundamentalt forskjellige fra starten av.
LES OGSÅ: Karianne Amlie om studier, karriere og veien til suksess både som eiendomsmegler og programleder | Studentopplysningen
Et nytt språk for en skjult belastning
Ved å introdusere begrepet "levekårsstress" gir Karin oss et språk for å snakke om en virkelighet som enda er usynlig for mange.
I stedet for å si at en student "burde planlagt bedre" eller "måtte prioritert annerledes", så flyttes heller blikket mot strukturene som former livene våre, ikke mot individet selv.
Ved å sette ord på disse sammenhengene, åpner vi også for å tenke nytt om løsninger. Tiltak som gratis helsehjelp, studiestøtte, rimeligere boligtilbud og flere arenaer for inkludering, blir ikke lenger bare hyggelige tillegg, men nødvendige grep for å gi flere like sjanser.
LES OGSÅ: Fredagsrådet - Studentopplysningen #18
Hva kan du gjøre som student?
1. Kunnskap: Det kan føles overveldende å innse hvor dypt strukturene går, men å forstå hva levekårsstress er, kan hjelpe deg å sette egne erfaringer i en større sammenheng. Ikke minst redusere selvkritikk. Hvis du har kjent på stress knyttet til økonomi, helse eller sosialt press, er det viktig å vite at dette ikke er "din feil".
2. Bruk stemmen din: Enten det er gjennom studentpolitikk, organisasjonsarbeid eller ved å støtte initiativer som kjemper for bedre vilkår, kan små handlinger bidra til større endringer.
3. Raushet og forståelse: Møt deg selv og andre med raushet
LES OGSÅ: Skjermavhengighet og konsekvenser av for mye skjermbruk - med psykolog John Petter Fagerhaug | Studentopplysningen
Et rop om anerkjennelse
Levekårsstress er mer enn bare et begrep. Det er et forsøk på å få øye på, og anerkjenne, en byrde som altfor mange bærer alene.
Ved å sette fokus på dette temaet, minner Karin oss om hva ekte likestilling er; å gi alle reelle muligheter, ikke bare på papiret, men også i praksis.
LES OGSÅ: SOS - Studenter i nød - Selvtillit og kvartlivskrise
Hør (eller se) hele episoden
Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen ved å gå inn på en av linkene nedenfor.
Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast
Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.
Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!
