V erdens nest største land, når det gjelder areal, har nok en tendens til å havne litt i skyggen av broderlandet i sør, og assosieres vel ellers gjerne med lønnesirup, ishockey og amerikanske karikeringer.

Men Canada er nok en godt bevart hemmelighet, for det betyr ikke at landet ikke har en hel haug å tilby.

Universitetene er anerkjente, folket vennlige, og landet byr på både mye natur og folkerike storbyer. Særskilt, Vancouver og Toronto er kjent for sin kosmopolitiske atmosfære og kulturelle mangfold. I tillegg, er Quebec City, med sin godt bevarte gamleby, et kulturelt og historisk knutepunkt som tar deg tilbake i tid.

Her får du også både midnattssol, flotte nasjonalparker, diamantgruver, ymse festivaler og yrende byliv.

Utdanning

Canada har ikke et nasjonalt utdanningssystem, så myndigheten ligger derfor hos de ti provinsene landet er delt opp i.

Likevel er det meste likt.

Man starter skolegangen i 5-6-årsalderen og går 12-13 år på grunn- og videregående skole. I Quebec-provinsen, må man gå 11 år på grunn- og videregående skole, samt ta et toårig forberedende kurs, før man kan begynne å studere.

I Canada kan det ofte virke som om bruken av betegnelsene «College» og «University» brukes litt tilfeldig, og det er halvveis sant.

«University» og «University College» brukes kun om institusjoner der du kan oppnå en grad, mens «College» kan brukes både om det som tilsvarer høyere-, og lavere utdanning i Norge. Dette er det dermed viktig å sjekke opp.

En bachelorgrad vil i Canada gjerne ta fire år å fullføre, men du kan ofte korte ned tiden, ved å ta flere fag per semester.

Skoleåret starter som regel i september og går over åtte eller ni måneder, frem til april eller mai. Noen institusjoner tilbyr også et sommersemester.

Utdanningsinstitusjonene i Canada er i stor grad selvstendige, så det faglige innholdet kan dermed variere. Det er derfor viktig å sette seg godt inn hvordan ting er lagt opp hos de forskjellige studiestedene.

De forskjellige studiestedene i Canada bruker forskjellige karaktersystemer, men det mest vanlige er å bruke enten en skala opp til 8 eller 9, en prosentskala, eller en alfabetskala, som nordmenn er mest familiær med.

Utvekslingsstudenter trenger vanligvis ikke visum for opphold på under seks måneder, men alle som vil reise inn til Canada må uansett søke om Electronic Travel Authorization (etA). Derimot, hvis ditt opphold overskrider 6 måned, må du søke om studentvisum, men i så fall slipper du å søke om etA. Uansett er det greit å forhøre deg med ambassaden i Oslo, i god tid før avreise, for å se om det har vært noen endringer i visumskrav.

Med over 90 universiteter og høyskoler i Canada, er det vanskelig å velge riktig, så bruk Studievalg.no for alt det er verdt. Du kan også sjekke ut universitetene på EduCanada eller via søkemotoren til AUCC (the Association of Universities and Colleges in Canada). Lånekassen gir støtte til alle universiteter som er medlem av AUCC.

Godkjenning av studiet

Når du skal bevege deg ut av landet for å studere, er det er viktig å huske at godkjenning på søknaden din om støtte fra Lånekassen ikke nødvendigvis betyr annet enn nettopp at du får studiestøtte.

Derfor, er det viktig også å passe på at du vil få utdanningen godkjent i Norge etter å ha studert i utlandet.

Heldigvis, går dette stort sett bra, men spesielt innen helsefag har det vist seg å kunne bli vanskelig å få autorisasjon i Norge etter endt studie i utlandet.

Ta derfor kontakt med NOKUT og få bekreftet at utdanningen du har tenkt til å ta er godkjent, enten det er helse eller et annet fagområde du skal studere innenfor.

Skal du studere helsefag, bør du også ta kontakt med Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som er de som bestemmer om du får jobbe innen yrket du har valgt når du er ferdig utdannet og tilbake i Norge.

Søkeprosess

Du må undersøke om skolen din har en utvekslingsavtale med Canada, eller om du må søke om studieplass direkte til universitetet.

ANSA, eller andre representanter her hjemme, kan også være ganske behjelpelig på denne fronten.

Selve søknadsprosessen kan variere mellom provinsene.

Vil du studere i landets mest folkerike by, Toronto, eller et annet sted i provinsen Ontario, må du søke gjennom Ontario Universities' Application Centre (OUAC), som tilsvarer Samordna Opptak i Norge.

Studier i resten av landet kan du stort sett søke på via en søknad du finner på nettsiden til det aktuelle studiestedet, men også om du skal studere i British Columbia eller Alberta kan du bruke lignende søknadsskjemaer.

Søknadsfristene er gjerne i slutten av februar eller begynnelsen av mars, men kan variere, så du må sjekke det opp med universitetet du skal søke på.

Når du sender med vitnemålet ditt, kan det være greit å sjekke hvilke krav studiestedet har til det. Noen vil nemlig kreve at det sendes forseglet direkte fra lærestedet.

Et canadisk skoleår starter som regel i september, og har ofte både høst- og våropptak. Sjekk alltid med studiestedet for å være sikker.

Canadiske universiteter vurderer din søknad basert på akademiske prestasjoner og eventuelt portefølje over dine prestasjoner.

Du må i tillegg kunne vise til at du oppfyller de språklige kravene. Sjekk med lærestedet om du må ta en engelsk (IELTS- eller TOELF-test) eller fransk (DELF-, DALF- eller TCF-test) språktest. Når det gjelder engelsk, holder det noen steder med at du har karakteren 4 fra videregående.

Canadiske studiesteder vil også kunne kreve dokumentasjon på at du kan finansiere utdanningen din, og dermed må du kunne legge ved en økonomisk garanti i søknaden. Denne kan du få av Lånekassen om du mottar støtte fra dem i studietiden.

Skal du søke deg til en master, er det viktig å huske at en bachelor i Norge er kortere enn i Canada. Det er dermed ikke sikkert du kan søke deg direkte til en master i Canada, om du har en bachelor fra Norge.

Canada har som kjent to offisielle språk, fransk og engelsk. I Québec-provinsen, er fransk det eneste offisielle språket.

Er du tatt opp til et studie som er støttet av Lånekassen og som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du få støtte til et forberedende språkkurs du tar før semesterstart. Disse er som regel på rundt 4 uker eller mer.

Du kan også søke om støtte til et tilretteleggingssemester, om du skal studere i den fransktalende delen av Canada.

Et tilretteleggingssemester vil si at du bor ett semester i utlandet og lærer språk, samfunn, og kultur ved et offentlig godkjent lærested. Kurset må da ha minst 15 undervisningstimer i uken og vare i minst tre måneder. Du må også opplyse i søknaden om hvor du planlegger å studere og hvilken grad du har tenkt til å ta etter tilretteleggingssemesteret.

Prisnivå

Ha i minnet at valutakursen, og når du veksler utbetaling til canadiske dollars, har en del å si om hvor masse du vil kunne budsjettere med.

De aller fleste universiteter har såkalte dorms eller internat, der studentene kan bo på campus. Gjennom å bo på campus, får du raskt kontakt med canadiere, og det kan bli en fin overgang for deg som ikke har bodd hjemmefra før.

Du får vanligvis tilsendt informasjon om bomulighetene fra studiestedets Housing Office, sammen med opptaksbevis fra lærestedet, men det kan lønne seg å kontakte Housing Office selv, før den tid.

Velger du å bo på campus, vil du ofte måtte dele rom med en annen student, og kjøkken og bad med flere. Prisene ligger på rundt halvparten av norske studentboliger, kanskje litt under eller over, avhengig av beliggenhet og størrelsen på rommet eller leiligheten.

Vil du heller bo utenfor campus, kan du leie på det private markedet, men pass på at du ikke blir svindlet. Møt alltid utleier personlig og hør først med studiestedet, om de har en liste over aktuelle utleiere, før du begir deg ut i markedet på egen hånd.

Prisene for å bo i et bokollektiv er billigere enn i Oslo, men varierer mellom 40 til 60% billigere.

Vil du bo alene i en leilighet, midt i sentrum, har dette tidligere vært billigere i Canada, men ligger på mer norske priser for øyeblikket. En ettroms i Toronto ligger ett hakk eller to over Oslopriser, imens prisene er et litt hakk under i Montréal.

I Canada, er det også ganske vanlig å bo i vertsfamilier mens man studerer. Dette kan organiseres gjennom universitetet. Priser varierer.

Ellers holder prisnivået seg nokså likt det vi har i Norge. Noen ting er langt billigere, men noen ting er dyrere. En bussbillett koster omtrent det samme, kanskje litt mindre, som den norske, eller tre «loonies», som de kaller dollarmynten. Du får et måltid på restaurant til kun et snev lavere pris, mens alkohol koster rundt 30% mindre enn i moderlandet.

Praktisk informasjon

Flere canadiske studier tilbyr et program som heter Cooporative Education. Her kan du kombinere studiene med relevant betalt praksis.

Husk at da må du ha arbeidstillatelse, i tillegg til studentvisumet.

Dette er også en gylden mulighet til å kanskje få videre jobb etter studiene. Og med arbeidstillatelse allerede på plass, er det ikke noe problem å fortsette å jobbe i Canada etter endt studie.

Om du vil ha en deltidsjobb ved siden av studiene, er det ikke sikkert du trenger arbeidstillatelse.

I løpet av de siste årene, har utenlandske studenter nemlig kunnet jobbe opptil 20 timer i uken, kun med studentvisumet.

Kultur

Canadierne kan lett sammenlignes med naboene i sør, men selv om levesettet i Canada ved første møte kan synes å ligne på det i USA, vil man ofte oppdage at canadierne generelt sett er mer tilbakeholdne.

Landet byr på en vennlig, men reservert sammensetning av ulike kulturbakgrunner, som dekker alt fra britisk ro og fransk livlighet, til inuittiske skikker, og til og med kinesiske tradisjoner. Det siste finner man særlig i Vancouver, som har den største kinesiske befolkningen i noen by utenfor Asia.

Canadierne er et tålmodig folk, og takler gladelig dette sosiale virvaret, særlig siden alle befolkningsgruppene er like genuint opptatte av ishockey.