Bør Ex.phil bestå?

Du er her: StudentTorgetSkolefag / Examen Philosophicum


Examen Philosophicum - bør faget være obligatorisk for alle?

Skrevet av: Ida Marie Haugen

Sist endret: 04.12 2006 

  RELATERTE ARTIKLER
  - Donald lærer deg Ex.phil - Studentstereotypene: Filosofistudenten

Slutte mens leken er god

Har ex.phil-ordningen utspilt sin rolle som et resultat av stadige reformer?

Filosofiprofessor Viggo Rossvær, ved Universitetet i Tromsø, ønsker å sette en strek for tradisjonen examen philosophicum. I en uttalelse kaller han exphil for et vakende lik, som ligger og flyter i første semester. Det er nok mange med ham som mener dette, ikke minst førstesemesterstudentene som ivrer etter å komme i gang med deres førstevalgte fag. Men er løsningen å ta bort det en gang i tiden så meningsfylte dannelsesfaget? Ordningen gjennomlever stadige reformer for å gjøre exphil mer "interessant" i forhold til hvert enkelt fagstudium, og synes med dette å ofre tanken om dannelse til fordel for å tilfredsstille alle krav om å tilpasse seg. I lys av dette synes Rossvær å ha et poeng i henhold til å beholde filosofiens innhold, framfor å la dette trekkes ned i middelmådighetens suppe og bli liggende der - oppstykket og delt.

Vi ønsker her å komme til bunns i hvorvidt poenget med exphil er fløyet for godt, eller om det opprinnelige dannelsesperspektivet kan gjenoppstå. Vi stilte Viggo Rossvær ni sentrale spørsmål som kan gi oss litt innsikt i hvordan ex.phil-ordningen har utarmet seg.


 

Intervju med filosofiprofessor Viggo Rossvær

1. Hva er hovedmotivet bak ønsket om å skjære bort ex.phil i sin nåværende form?

Nedkuttingen av exphil til 1/3 semester gir verken dannelse eller faglig forberedelse til andre fag slik det heter i studieplanen. Hvis man ser på hvordan eksamen gjennomføres administrativt i praksis, ser man at den for å kunne behandle alle likt tenderer mot å bli til en ja/nei test på facitsvar (”Multiple Choice”, red.anm). Det er derfor lite som i dag knytter exphil til dannelse eller fagforberedende skolering, og den bør i sin nåværende form falle bort.


2. Hva var tanken bak ex.phil som forberedende fag på universitetet?

Opprinnelig sto Arne Næss' bevisstgjøring av dagligspråkets uformelle logikk sentralt.  Denne intensjon lever videre i dagens ex. fac. Studentene skulle lære seg å tolke og presisere for å lære seg nyanser og distinksjoner i sitt eget språk. En slik skjerping i 1.semestret ville befordre blikket for at vitenskapelig klarhet krever arbeid med seg selv og sin uttrykksmåte. Det ville dermed være et redskap for å skjerpe forståelsen av klassiske teser fra filosofiens historie og grunnleggende prinsipper i etikk.



3. Står ex.phil i sin nåværende form på bekostning av filosofiens integritet?

Etter min oppfatning ja. Den preges av at skjerpingen og dannelsesfunksjonen forsvinner.


4. Hva måtte eventuelt forandres for å gi ex.phil tilbake sin opprinnelige mening? Har du noen forslag, eller øyner du dommedag i horisonten for ordningen?

Man trenger filosofisk refleksjon innen de enkelte fagene.  Jeg tror dette i dag er veien å gå for filosofen, ikke at filosofene skolerer seg for å undrevise til exphil.

 


5. Mye tid går med nærmest til å forsøke å gjøre innholdet såkalt anvendelig; hva tenker du om dette? Går dette overens med dannelsesperspektivet ex.phil gjennom tidene har hatt som formål å opparbeide hos studentene?

Filosofien avkreves ofte en falsk anvendelighet, hvor dannelsen blir borte. Det kan skyldes press fra andre fag eller press for å overleve fra eget fag. I dag har ex.phil et stort problem med å finne egnede pensa. Mange forsøk på å lære studentene argumentativ oppgaveskriving ender med prøveopplegg basert på lærebøker med ferdige skjemaer som innbyr til kopiering, og dermed hindrer studentene i selv å lære seg argumentasjon.


6. Hva blir igjen av universitetsidealet dersom en så sentral dannelsesfaktor faller bort? Ønsker du å fjerne ex.phil, ettersom den synes å ha utspilt sin rolle i forhold til dette, eller ex.phil pga manglende poeng slik den har blitt nå?

Ex.phil er i dag nettopp for nedkortet til at det lenger kan oppfylle en målsetting om å gi mening til universitetsidealene. Og er ikke også universitetsidealene stort sett blitt borte på universitetene? Men likevel kan filosofien ikke gi opp dannelsesperspektivet. Et studium basert på analyse av klassiske tekster, i stedet for å bruke lærebøker, kan være en vei å gå for å gi filosofien tilbake sitt poeng i dagens situasjon.

 


7. Hvis man fjerner, som du foreslår i Utropia, filosofihistorien fra exphil, vil ikke dette være å ofre et helhetsperspektiv som er viktig for forståelsen av moralen? Vil ikke en mer fagtilknyttet etikkordning nettopp frarøve elevene den nyttige helhetsforståelse?

Det er lite å ofre. I dag er ingen helhetsforståelsen mulig med de tilbudene man har i 1. semester. Man vinner ikke helhet ved å beholde filosofiens historie, men driver snarere kosmetisk misbruk av et avsjelet prosjekt. Uten å kutte ut filosofiens historie, kan filosofi heller ikke få rom til å fungere kritisk som et skikkelig redskapsfag i etikk. Men paradokset er: Nærlæsningen av etiske tekster vil for forståelsens skyld måtte bringe inn en historisk dimensjon. Den historiske bevissthet omkring begrepene kan ikke fjernes uten at begrepene forkortes.

 


8. Tror du det ville være mulig å gjenskape en exphil-ordning som ivaretok både helhetsperspektivet filosofihistorien gir, og samtidig vise en relevans for hvert enkelt studium?

Neppe som et førstesemesterstudium. Men kanskje kunne mye vinnes ved å integrere ex.fac i de enkelte fagene og legge eksamen lenger ut i studiet, som integrert i fagene. Mange fag slik som biologi og økonomi savner en etikkundervisning som ikke bare er innlæring av etiske prinsipper, men knyttet til forståelse av hvordan etikk fungerer i praksis dagens globale virkelighet. Denne utfordring ville bidra til et samarbeid med andre som ville skape bedre filosofer.

 


9. Hva mener du om forslaget om å la exphilstudentene lese originallitteratur som pensum?

Det er etter min mening den beste måten å skape kvalitet i studiene på og kan bedrives med stort filosofisk utbytte både av begynnere og viderekomne i alle fag, ikke minst i filosofi.  Da settes dybde fremfor helhet, og det gir en form for dannelse som kompenserer for manglende forståelse av helheten i den vesteuropeiske og for så vidt også andre kulturers kulturhistorie.

LES OGSÅ: Slagord på russekortet


Hva mener du? Si din mening her!