(StudentTorget.no):
Hun svarer gjennomtenkt og godt på alle spørsmål, og fremstår som svært intelligent. Til daglig studerer hun innen kontor og administrasjon, jobber deltid i butikk og er sammen med venner.
Og så gjør hun en ting til: med jevne mellomrom selger hun sex til ukjente menn. La oss kalle henne «Tina». Hun opererer på det som kalles innemarkedet i prostitusjon.
Selv kaller hun seg eskortepike. Med eget firma registrert i Brønnøysundregisteret, jobbtelefon og en timepris på 2000 kr, virker hun både eksklusiv og seriøs sammenliknet med mange andre i denne bransjen.
Pretty Woman
- Årsaken til at man begynner i denne bransjen er selvfølgelig fordi man trenger penger – det er en veldig lukrativ jobb. Første gang jeg gjorde det var jeg 18 år. Da var jeg så nervøs at jeg holdt på å tisse i buksa. Men jeg har ikke holdt på med dette kontinuerlig siden den gang. Jeg har hatt lange opphold.
«Tina» svarer tålmodig og blidt med en lys og mild stemme. Hun forteller om internettsiden sin der kundene hennes kan få kontakt med henne.
Denne uken har hun møtt to kunder som er forelsket i henne.
- Han ene ringer ti ganger om dagen. Jeg føler meg litt som «Pretty Woman» av og til, ler hun. «Tina» treffer kunder som er kjekke, menn hun lett kunne forelsket seg i dersom de ikke var kunder. Men her trekker hun et skille.
- For meg er det veldig viktig å skille privatliv og eskorteliv. Jeg tenker ikke på kunden etterpå, med mindre han var veldig snill.
- Hvordan er en typisk dag på jobb?
- På ettermiddagen får jeg kanskje en outcall til et hotellrom. Jeg sminker meg, tar på meg dressjakke og pene klær. Så tar jeg med meg en liten koffert med glidemiddel, kondomer, dildoer, pornosko o.s.v. Kjører litt sånn babestil, med rosa og pasteller og pent undertøy under. Så kjører jeg til hotellet og går opp på rommet til kunden hvor jeg er en time før jeg drar hjem igjen.
Komplisert å ha kjæreste
«Tina» forteller at dette er noe hun gjør frivillig. Det eneste som er trist er å ikke kunne ha noen å prate
med om hva hun gjør. Hun har én venninne, og det er hun veldig glad for.
- Det er litt for komplisert å ha kjæreste ved siden av. Man har et veldig stort behov for å kunne dele det som skjer med en. Det er så veldig mye impulser og nye ting, man må prate med noen om det.
- Hva tenker du om at venner og familie kan finne det ut?
- Hvis familien min fikk vite, ville hele livet mitt blitt ødelagt. Det er veldig spennende å prate, men ingen vil være i en familie med en jente som er «sånn».
Dette er tydelig smertefullt å prate om. Eskortejente eller gateprostituert: stigmatisering møter man uansett med et slikt yrke.
Camilla Hammergren ved Pro-sentret bekrefter disse tankene. De fleste prostituerte hun har vært i kontakt med, sier at de kun selger en tjeneste. De selger ikke seg selv, og ikke kroppen sin. Mange prostituerte hun har vært i kontakt med etterlyser også det samme som «Tina»: noen å snakke med.
- En del prostituerte føler at de endelig har funnet en løsning på problemene sine idet de trer inn i prostitusjon.
Kanskje for første gang i livet opplever de en følelse av kontroll og suksess. De tjener gode penger og de får positiv oppmerksomhet. Å aldri kunne dele det med noen oppleves som veldig smertefullt. «Hva ville de tenkt om meg dersom de hadde visst?»
For morro skyld
De er to unge, pene gutter på 20 år. «Lars» går på skole, «Ole» er i militæret. De ser ikke ut til å ha nevneverdige problemer med draget på damene. Likevel har de opptil flere ganger kjøpt sex av prostituerte, både i Norge og i utlandet. I motsetning til «Tina» virker de ikke bekymret over hvem som vet.
- Jeg tror kanskje mamma vet det? Det er ikke noe kult hvis familien får vite om det, men ikke sååå farlig heller. Ellers sier jeg det til alle. Jeg bryr meg ikke om at folk vet, forteller «Ole».
- Hvorfor gjør dere dette?
- Det er alltid for moro skyld. Det er spennende! Og så er vi selvsagt kåte.
De forteller at av og til, når de er veldig fulle, går de konsekvent nedover Karl Johan for å finne seg en prostituert.
- De er fra Nigeria. Det er jo bare de som henger rundt der når man er full – har aldri gjort det edru. Det er uansett bare ekkelt å pule edru, sier «Lars» i fullt alvor.
«Ole» nikker enig.
- Hvor mye betaler dere hver gang?
- 200-300 kroner. Det går etter pris og vi prøver å prute. Man går gjennom hele rekken og velger til slutt den billigste, ikke den peneste, sier «Ole».
- Det er mye mindre pes å kjøpe en hore til 200 spenn enn spandere på en dame til hun blir full og dum, tilføyer «Lars».
- Er det ikke litt ekkelt?
- Jo, man vil jo egentlig ikke ta på dem. Man tar dem alltid bakfra, svarer «Ole» kjapt.
- Bruker dere beskyttelse?
- Ja, selvsagt, svarer gutta enstemmig.
Dobbeltmoral
«Lars» og «Ole» er det FAFO- forsker May-Len Skilbrei kaller ironiske prostitusjonskjøpere.
- De gjør det gjerne litt halvhjertet og slipper unna stigmatiseringen fordi de er menn som åpenbart kan skaffe seg sex på annet vis, forteller hun.
Det definerer ikke dem som personer at de har hatt sporadisk sex med prostituerte.
Avslutningsvis passer det å stille spørsmålet vi alle lurer på;
- Hvordan går det med selvrespekten da gutter?
- Det går ikke utover den. Du vet at folk tenker «jævla gris», og så skulle man ønske at man ikke gjorde det. Men så langt tenker man ikke når du er full. Vi tenker bare «jaja.. håper ingen får vite det».
– Frem til jeg sier det selv, gliser «Ole».
Det går ikke utover selvrespekten, hevder bærumsguttene.
- Det er uansett bare ekkelt å pule edru.
Artikkelen ble også publisert i Studentmagasinet CAMPUS 1/2007
