Universitetet i Bergen har fokus på internasjonalisering og gir alle gradsstudenter mulighet til utveksling. Mange opplever likevel prosessen som problematisk.
Det blir mer stress enn glede, sier student Ingrid Faanes.
UiB oppfordrer oss hele tiden til å dra på utveksling. Dette gjør at man gjerne får inntrykk av at prosessen skal foregå ganske enkelt, og at man vil få hjelp. Etter hvert, oppdager man at man er nødt til å gjøre så og si alt selv, sier Ingrid Faanes, som studerer estetiske fag med spesialisering i teatervitenskap.
Faanes planla å ta ett semester med frie studiepoeng i Nice i fjor høst, men droppet prosjektet da hun følte at det var vanskelig å få informasjon og at det hele ikke gikk noen vei. Hun mener at veiledningen kan bli betraktelig bedre.
– Problemet er at ingen vet hvilke personer du skal gå til og hvor kunnskapen faktisk ligger. Man blir bare sendt hit og dit, og får bestandig høre fra ulike folk at de ikke kan svare på spørsmålet ditt.
Utfordrende å velge fag
Faanes kom så langt at hun fikk innpass i Nice og skulle til å søke om stipend. Utfordringene begynte når hun måtte finne ut hvilke fag hun skulle ta.
I likhet med i Bergen, var det ingen i Nice som visste hvem som kunne svare på hva.
Flere studenter kjenner seg igjen i det Faanes beskriver.
Vanja Øyrås som studerer til en bachelorgrad i litteraturvitenskap, reiser snart for å ta ett semester i Berlin. Hun forteller om en lang og stressende søknadsprosess, der hun i likhet med Faanes fikk problemer da hun skulle velge fag.
– En kronglete og tysk nettside er ikke alltid enkel som veiviser, og derfor fant jeg det nødvendig å søke råd hos veileder, men heller ikke der var de klar over hvordan jeg skulle gå fram for å få de nødvendige studiepoengene.
Øyrås har vært igjennom et omfattende arbeid for å få alt i boks. I løpet av tiden, har det vært mye usikkerhet og frustrasjon.
På grunn av rein skjær kommunikasjonssvikt, visste jeg på et tidspunkt ikke om jeg fikk dra allikevel. Da hadde jeg allerede leid ut rommet mitt i Bergen, og skaffet meg boplass i Berlin, fortviler studenten.
Et velkjent problem
Karoline Myklebust, president i ANSA, er kjent med at det er flere studenter som opplever usikkerhet i forhold til valg av fag i utlandet.
– Vi ønsker at det skal bli klarere retningslinjer for hvilke fag som blir godkjent, og en større åpning for godkjenning av fag.
ANSA ser gjerne at de aktuelle personene innenfor utdanningsinstitusjonene i Norge setter seg godt inn i hvordan forskjellige utenlandske utdanningsinstitusjoner opererer med fag og poengregning.
På denne måten, vil det bli enklere for studentene å velge riktig.
Myklebust ønsker imidlertid å understreke at det er mange veiledere og ansatte på internasjonale kontorer som gjør en kjempegod jobb for å legge til rette for studier i utlandet.
Koblingen til fagmiljøene må bli bedre
Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, er klar over at utvekslingsordningen ikke fungerer optimalt.
– Jeg tror hovedproblemet ligger i at det vitenskapelige personalet er for lite involvert. Samarbeidet med fagmiljøene bør bli bedre siden det er de som kjenner best til andre fagmiljøer i verden.
Hun understreker at dette er et problem de vil gjøre noe med, og at de nå er i gang med å revidere handlingsplanen for internasjonalisering. Dette vil forhåpentligvis føre til at utveksling blir en mer overkommelig affære for studentene.
Andresen vil ikke peke på mulige forskjeller mellom ulike fakultet og studier. Hun er likevel av den oppfatning at alle veilederne gjør en god innsats.
– Veilederne gjør en fantastisk flott jobb, men koblingen til fagmiljøene må altså bli bedre.
Elin Kvaale, leder for internasjonalt kontor ved Høgskolen i Bergen, kan fortelle at de har faglige kontaktpersoner på hver fagseksjon.
– De faglige kontaktpersonene skal gi faglig veiledning til studenter som søker utveksling og forhåndsgodkjenne utvekslingsoppholdene. Slik kan man kvalitetssikre tilbudet.
Kvaale mener det er viktig at det er noen fra studentenes fagmiljø som veileder om det faglige, mens det internasjonale kontoret videre vil hjelpe til med søknadsprosessen og det rent praktiske ved utvekslingen.
Hun understreker likevel at ordningen rundt utveksling alltids kan bli bedre.
– Vi kan ikke se bort i fra at ting fungerer bedre på noen fagseksjoner enn andre. Dette rundt utveksling er noe vi alltid kan bli flinkere på og som vi stadig jobber med.
Ulikt fra studie til studie
Studentene tror det er store forskjeller fra studie til studie, og Faanes peker spesielt på de disiplinerte bachelorgradene i forhold til de tilrettelagte.
Mens de tilrettelagte er mer fastlagte og gjerne har obligatorisk utveksling med faste utvekslingssteder, er de disiplinerte friere ved at man kan ta flere frie studiepoeng og velge mellom utallige muligheter for utveksling. Sistnevnte, behøver altså ikke å være en fordel, i følge de to studentene.
Jeg kjenner flere i min situasjon som har droppet utveksling, og de går hovedsakelig på disiplinerte bachelorprogram, hevder Faanes.
Karin Raunholm tar en såkalt tilrettelagt bachelorgrad i USA-studier, med spesialisering i historie. Dette semesteret studerer hun i Oregon. Hun mener alt i alt at veiledningen har vært god nok.
– Jeg fikk nokså lite informasjon om selve universitetet, men jeg vil helt klart si at veiledningen og hjelpen fra UiB har vært tilstrekkelig.
Øyrås viser til rettsvitenskap, hvor ting ser ut til å gå mer knirkefritt.
– Etter en samtale med en juss-student som har vært i Tyskland, fikk jeg fortalt hvordan Det juridiske fakultet har ferdige avtaler stående. På denne måten, slipper studenten å gå inn i jungelen av fag og poengregning på egenhånd.
– Dette er muligens en særdeles god idé til en løsning.
