NTNU feirer 100 år, og studenter og ansatte har gått sammen om å lage program for å hedre universitetet. Men hva har NTNU egentlig betydd for norsk studieliv og norske studenter?

– NTNU er landets hovedsete for utdanning av teknologer. Siden 1910, da gamle NTH åpnet, har sivilingeniører og arkitekter fra Trondheim bidratt mye til moderniseringen og velstandsøkningen i Norge.

Thomas Brandt har nylig skrevet boken Historien om NTNU - turbulens og tankekraft. Han er i liten tvil om universitetets betydning i en nasjonal og internasjonal kontekst.

– Internasjonalt har Trondheim vært anerkjent som et viktig senter for teknologisk forskning. NTNU er i dag et universitet med et bredt fagtilbud, og har blant annet en sterk tradisjon for lærerutdanning.

– Byen har også et godt studiemiljø, mye takket være Studentersamfundet, som arrangerer UKA og ISFiT annet hvert år.

Et liv med NTNU

En som har god kjennskap til universitetes mange funksjoner er Professor Einar J. Aas, som i dag jobber på Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.

Han husker godt tilbake til studietiden sin på NTH, tidligere NTNU.

Professor Einar J. Aas

Jeg studerte fra 1963 til 1968, og husker fremdeles den kriblende følelsen av å måtte måle seg mot de flinkeste gutta i landet. Men etter første eksamen, følte jeg meg trygg på at dette skulle gå bra, humrer Aas.

Han ble tidlig klar over at NTH var skolen for han.

– Som fjortenåring, fikk jeg billetter av mor til UKA og UKE-revyen. Jeg ble mektig imponert over hva studentene hadde fått til, og ønsket nok helt fra den dagen selv å bli student ved NTH.

Etter hvert, skulle Samfundet spille en sentral rolle også i et annet viktig valg i livet til Aas.

Jeg ble fryktelig forelsket i en kvinne, som senere skulle bli min kone. På onsdager, pleide vi å gå på klubbaften, da var det dans i storsalen, smiler Aas.

Han har ingen planer om å pensjonere seg med det første, selv om alderen kanskje skulle tilsi dette. Han gir dagens studenter æren for det.

– Jeg syns det er så artig å være sammen med studenter, både de jeg underviser og de jeg veileder, det er de som gjør denne jobben så spennende år etter år.

Ville forbedre verden

Professor Reidar Almås, leder for Norsk Senter for Bygdeforskning, var også student på sekstitallet. Han studerte på Norges Lærerhøgskole (NLHT) i perioden 1965-1968, også han har gode minner fra studietiden sin.

– Det var en fin tid, med et lite studiemiljø, der alle kjente hverandre. Vi var svært opptatt av politikk, og diskuterte gjerne samfunnsspørsmål med både medstudenter og forelesere.

På spørsmål om hvordan han opplevde sin egen studenttilværelse sammenlignet med studentene i dag, svarer han at de nok var litt blåøyde i forhold til hvordan studentene er i dag.

– Vi var kanskje litt blåøyde og naive, men vi var veldig opptatt av at verden skulle bli bedre.

Silje Neraas, Linda Kristiansen og Bjørn Finnes.

Et viktig jubileum

Vi beveger oss ut på campus, der møter vi Silje Neraas, Linda Kristiansen og Bjørn Finnes. De selger vafler til inntekt for linjeforeningen til nordisk og allmenn litteraturvitenskap, og skal være med å feire 100- års jubilanten.

De skal blant annet gå i 17.mai-toget til Studentenes 100-årsfeiring, noe de gleder seg til.

Vi syns det er veldig viktig å feire et slikt jubileum, forteller Neraas.

Samtidig, mener hun det er viktig å benytte anledningen til å vurdere hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer så bra på NTNU.

– Vi skulle gjerne sett at Dragvoll fikk hevet statusen sin litt, at vi fikk mer pengestøtte for eksempel. Det ligger jo litt i navnet; det «tekniske og naturvitenskaplige»-universitetet, det er ikke mye av Dragvoll som reflekteres der!

Vanja Gjelstenli

Artig å tenke på

Ikke alle studentene vi snakket med hadde fått med seg like mye om jubileet.

På lesesalen, finner vi Vanja Gjelstenli, som forteller at hun visste at det var jubileum, men at hun ikke har satt seg inn i hva slags ting som skal skje, eller på hva slags måte NTNU skal feire seg selv på.

Men hun syns det er artig å tenke på at Universitetet er 100 år.

– Jeg syns det er artig å tenke på at for 100 år siden, satt det studenter på NTNU og leste på eksamen, akkurat slik jeg gjør det i dag!

Anthony Valtola og Anastasia Bakhilkina.

Blir gjerne med på feiringen

Heller ikke Anthony Valtola og Anastasia Bakhilkina sier at de har fått med seg så mye om jubileet. De skulle ønske ting hadde blitt markedsført litt bedre.

– Vi har jo fått med oss at det er jubileum, men vi aner ikke hva som skal skje, eller om det i det hele tatt har skjedd noe. Men vi er postive til at det blir markert, og vi blir gjerne med på feiringa!

Marie Rolandsen Gjerde

Festuke i september

Vi tar kontakt med Marie Rolandsen Gjerde, som er leder for studentenes 100–års feiring av universitetet. Hun forteller at det er mye godt i gjære.

– Studentenes 100-årsfeiring ønsker å belyse det som studentene har bidratt med av både faglig og sosialt, gjennom de siste 100 årene.

– Vi vil sette fokus på at studentene ved NTNU er og alltid har vært en meget ressurssterk gruppe, som har satt sitt preg på både den faglige utviklingen, byen Trondheim, og studentene nasjonalt.

For selv om feiringa allerede er godt i gang, med blant annet lanseringen av nettspillet «Kampen om fremtiden» og den offisielle åpning av Vitenskapsmuseets jubileumsutstilling, kommer ikke høydepunktet før i september. Da skal det nemlig arrangeres Festuke, med arrangement som jubileumsgalla, 100-årsfesten og studentfeiring.

Det er mye for både studenter og ansatte ved NTNU å se fram til!