Fadderukene er for norske studenter en introduksjon til ny skole og studier. Men for mange er den også starten på en drikkekultur blant studenter, skriver Aftenposten.

Det viser en ny undersøkelse utført av sosiolog Irene Prestøy Lie ved Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (AKAN). 

Aftenposten skriver også i dag om analysen som viser at nesten halvparten av norske studenter drikker så mye at det utgjør en risiko for dem selv.

I følge avisen mener 7 av 10 studenter det er lettere å snakke med fremmede dersom du har drukket, det er mye av grunnen for at fadderukene er en så stor arena for alkohol.

Ikke alle er like begeistret for at denne introduksjonen for det meste dreier seg om festing.

- Det meste er lagt opp til drikking og fester, og det synes jeg er helt uakseptabelt. Mange mister mye undervisning og lesing fordi de er så mye ute og fester, sier en av studentene Prestøy snakket med.

Andre forteller at det kan virke som studenter melder seg som faddere kun for å få muligheten til å feste, og at det blir mer til glede for de som allerede studerer enn for de nye studentene.


 

Les også: Studentfylla - Begynnelsen på et alkoholproblem?

 

Fadderne får skylda

Prestøy Lie sier til Aftenposten at det er fadderne som legger opp til denne aksepten for alkohol ved å feste sammen med de nye studentene.

- På denne måten legger de premissene for hva studenttiden skal inneholde. Det å drikke sammen blir en viktig del av det å være student, forklarer hun.

Hun syns det er synd at alle de positive aktivitetene som tilbys i fadderuken blir glemt til fordel for festene og aktivitetene som bygges rundt alkohol.

Spesielt peker sosiologen på at det blir vanskelig for studenter som ikke drikker å integrere seg i studentmiljøet på disse premissene.

- Det er liten tvil om at alkoholkulturen virker splittende i forhold til mange grupper. Det gjelder generelt studenter med minoritetsbakgrunn, og særlig minoritetskvinner, avlutter Prestøy Lie.

Kilde: Aftenposten