Heltidsstudentene lever. De har bare så skrekkelig mye annet å gjøre enn å sitte på lesesalen.

– I så fall hadde jeg hatt bare A-er og vært rastløs og utilfreds.

Svaret kommer kjapt når Lene Rødal, bachelorstudent, DJ, modell og alenemamma får spørsmål om 37,5-timersuken Øystein Djupedal i sin tid ønsket seg for studentene. Men så ombestemmer hun seg: – Eller forresten, jeg ville bare vært rastløs og utilfreds. Jeg vet ikke om jeg ville vært noen bedre student hvis jeg hadde brukt 37,5 timer på studiene i uka, antageligvis ikke.

Og selv om hun forteller at hun elsker både SV-kantina, Blindern og ikke minst alt hun lærer på programmet for asiatiske og afrikanske studier, er det som platesnurrende musikkentusiast hun er best – og stadig blir bedre – kjent. I Oslos hip-hop-miljø er Lene, eller DJ Ùnica som hun kaller seg når hun står bak platespillerne, en skikkelse som har fått tydeligere og tydeligere konturer det siste året: 2010 ble innledet med spillejobb på en enorm nyttårsfest i Kampala i Uganda, og dermed også samarbeid med flere utenlandske produsenter. Her hjemme har det blitt oppvarming for selveste Mos Def på Rockefeller i april, og en travel sommer med blant annet opptreden på elektronikafestivalen Sommerøya i juli.

Når hun møter oss, er det fremdeles lysegrønn juni, festivalsommeren ligger foran oss og en hektisk eksamensperiode er nylig avsluttet. Ikke at det hindrer henne i å beskrive et nøye planlagt sceneshow og et nyetablert samarbeid med to kvinnelige rappere fra USA der hun sitter avslappet i en sofa på kafé i Oslo. – Jeg spiller en blanding av hip-hop og dubstep. På Sommerøya skal vi ha et skikkelig show med sang, rap, skiver og bongotrommer, forklarer hun. – Det kommer nok til å skille seg ut, for de fleste står jo bare der og spiller settet sitt.

– Men altså – du er nettopp ferdig med en seig eksamensperiode, du studerer heltid, tar modelloppdrag, DJ-virksomheten din strekker seg langt utover denne festivalen, og du har alenomsorgen for en fire år gammel sønn. Hvordan klarer du alt?

– Jeg holder på med alt side om side, og da kommer man i rute. Da jeg var liten, hoppet jeg fra den ene hobbyen til den andre, konstant. Men som voksen har jeg funnet en liten håndfull ting som bare blir morsommere og morsommere, og da legger jeg alt fokus på det.

 

Heltidsstudenten

Det er mange år siden Kvalitetsreformen lovte å løfte adspredte studenter etter håret, gjøre lesesalen til en fulltidsarbeidsplass og gjenreise heltidsstudenten – en til dels mytisk krabat som med jevne mellomrom har blitt erklært død. «Vi er i dag lenger unna målet om å gjenreise heltidsstudenten enn noensinne», konkluderte Per Olaf Aamodt fra NIFU STEP i 2006.  Heltidsstudenten får imidlertid ikke bli kald i jorda. Hun dukker stadig opp som et fett valgløfte, og Facebook-gruppen «Kamp for heltidsstudenten!» har i skrivende stund nesten 15 000 medlemmer. Håpet om oppstandelse er lysegrønt.

– Jeg tar heltidsstudier, men jeg er jo ingen heltidsstudent, for jeg studerer absolutt ikke 37,5 timer i uka, sier Lene.

– Å vie meg utelukkende til studiene er en tanke som er helt fremmed for meg. Hun forteller om grytidlige morgener for å levere sønnen i barnehagen på andre siden av byen, deretter studering, PR-jobbing og av og til sporadiske modelloppdrag frem til det er tid for henting. – Og ettermiddagene vier jeg jo til sønnen min. Musikken jobber jeg mest med om natta, gjerne frem til 2-tida.

 

Dedikert

Hun nikker mot skateboardet hun har lent inntil bordet: – Det er lang vei til barnehagen, og det har jeg løst ved å bruke skateboard overalt. Barnevogn og skateboard sammen er genialt, men tror jeg er den eneste i Oslo som gjør det.

Og i kor med at heltidsstudenten påkalles, dukker det da også opp undersøkelser som viser at norske studenter jevnt over leser mer enn studenter i andre land. Den norske studiehverdagen har blitt beskrevet som alt fra ”latmannsliv” til ”selvstendighetskultur”. Sannheten om den norske studenten synes altså vanskelig å finne – kanskje nettopp fordi mulighetene til et vell av forskjellige studiehverdager er såpass sterkt til stede, tror Lene, som er klar i sin tale:

– Jeg er en dedikert student og kunne ikke tenke meg å studere i langsommere takt. Dessuten tror jeg det er utelukkende bra å ha flere jern i ilden.  Folk er forskjellige, men bare å konsentrere seg om studiene tror jeg ikke er bra. Man blir en dårligere student av det.

– På hvilken måte?

– Det blir litt som med det å være mor - man blir jo en bedre mor av å ha barnevakt og avlastes innimellom. Når Mathias er hos mormoren sin, savner jeg ham og får et enda mer bevisst forhold til hva jeg har, i tillegg til at jeg får samlet opp overskudd. Og det er nesten enda mer sånn med studiene; man må gjøre andre ting også for å kunne vie seg intensivt til dem.
Og som for å demonstrere innsikten går hun over til å fortelle om samarbeidet med rapperen Sullee J, DJ-makkeren TheOneAndOnly, spillejobber, promotering og ønsket om en fast klubb, før hun ser rett på meg og understreker:

– Jeg elsker studiene mine. Jeg skal spesialisere meg på Afrika og håper på å jobbe med menneskerettigheter når jeg er ferdig. Men musikken kommer jeg aldri til å slutte med – jeg blir definitivt en bestemor med headset.

Denne artikkelen er også publisert i studentmagasinet Campus