K inesisk språk og kultur blir stadig viktigere for norske studenter. Samtidig, preges forholdet mellom Norge og Kina av et betent spørsmål om menneskerettigheter.
- Verdens mest folkerike stat og nest største økonomi.
- Har siden 1949 vært styrt av kommunistpartiet.
- Reportere Uten Grenser gav i 2010 Kina 171. plass (av 178) på verdens pressefrihetindeks. Norge fikk delt førsteplass.
- Var det fjerde landet som sendte mennesker i rommet, og det femte som utviklet atomvåpen.
- Er en viktig handelspartner for Norge. Spesielt innen fiskeri og teknologi.
Fattigdommen i den kinesiske landsbygda er forferdelig.
Folk lever omtrent av å tygge støv, forteller Ole Torp. Han gjester Studentersamfundet i Trondheim, og holder et foredrag om Kinas nye rolle i verden.
Studentene lytter engasjert, når NRKs tidligere Asia-korrespondent snakker om sulten og sykdommen han har sett blant Kinas fattige.
Torp forteller om titusenvis av årlige protester. Fattige kinesere er lei korrupsjon, eiendomstyveri og arbeidsledighet.
Dette skremmer landets nye keisere, som slår ned på sosial uro med en «meget, meget hard hånd».
Vil snakke kinesisk
Studentene i salen lar seg engasjere av historiene om utallige menneskerettighetsbrudd. Samtidig, må mange av de snart forholde seg til Kina som en stadig viktigere partner innen handel, vitenskap og politikk.
Landets innflytelse har beveget seg inn i NTNUs korridorer. Universitetet har lenge samarbeidet med noen av Kinas fremste skoler. Nå skal det innføres kurs i kinesisk kultur, og etter hvert også språk.
Ingvald Sivertsen er førsteamanuensis ved Institutt for moderne fremmedspråk. Han forteller at mange studenter har kontaktet instituttet og mast om kurs i kinesisk språk.
I 18 av de siste 20 århundrene, har landet vært ledende innen teknologi. Nå er det også i ferd med å bli en stormakt innen økonomi og politikk. Så behovet er det ikke noe tvil om, forteller han.
Ønsker bedre tilrettelegging
NTNU vil snart være den første skolen i Norden som tilbyr lærerundervisning i mandarin.
- Snakkes av rundt 870 millioner mennesker, mer enn noe annet språk.
- For å lese en kinesisk avis, må man beherske rundt 3000 av 50 000 tegn.
- Det tar omtrent 480 timer å lære fransk, og 1300 timer å lære mandarin.
Datastudenten Lars Holdaas har etterspurt undervisning i kinesisk språk ved NTNU. Han beundrer Kinas satsing på teknologi, og ønsker å reise dit på utveksling.
Først vil han øve seg mandarin hjemme i Norge, og håper han får tatt et språkkurs før han drar på utveksling.
Kina begynner å bli en av de viktigste nasjonene i verden innen teknologi. Jeg føler NTNU-studenter burde ha muligheten til å studere teknologi i Kina, sier han.
Holdaas synes det er merkelig at NTNU ikke allerede tilrettelegger mer for at studentene skal kunne delta i kinesernes fremskritt.
Holdaas har allerede vært på språkskole i Kina. Hans erfaring er at man ikke kommer langt ved å bare snakke engelsk.
Tror du mandarin blir det nye engelsk?
Nei. De lærer seg nok engelsk først, svarer han smilende.
Frykter frihet
Verdens mest folkerike stat har satset tungt på grønn teknikk, og utveksler mye teknologi med Norge.
I tillegg kjøper kineserne mange norske varer. De har sendt mennesker ut i verdensrommet, og er langt framme når det kommer til forskning innen særlig medisin, energi og datateknologi.
Forholdet mellom norsk og kinesisk økonomi vil ikke nødvendigvis bli utelukkende positivt. Næringsminister Trond Giske har nylig uttalt at Kina vil bli en av våre største konkurrenter i næringslivet. Derimot, mener Ingvald Sivertsen at forståelse for kinesisk kultur kan skape enighet innen områder der internasjonalt samarbeid sliter.
Ifølge Ole Torp er det en sammenheng mellom landets voksende økonomi og dets systematiske brudd på menneskerettigheter.
Partipampene frykter personlig frihet kan ødelegge det økonomiske mirakelet. Voksende nasjonalistiske tendenser gjør samtidig kineserne stolte over hva landet har oppnådd. Ingen vestlige skal komme og fortelle dem hvordan ting skal gjøres. Hverken innen handel eller politikk.
Hold ro i båten
Kinesiske ledere kaller menneskerettigheter «noe dere i Vesten har funnet på», sier Torp. Han forteller om et tidligere møte med en høytstående person i det kinesiske utenriksdepartementet. Denne kalte menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo «farligere enn en morder», og freste ved tanken på at Liu kanskje kunne få Nobels Fredspris.
Torp forklarer reaksjonene på at Liu faktisk fikk prisen med at kineserne ser Nobelkomiteen som en del av Norges offentlige administrasjon.
Det er slik i Kina. Altså må det være slik i resten av verden også, fortsetter han fra bak Studentersamfundets talerstol.
Myndighetens velbegrunnede angst for sosial uro gir lite rom for dissidenter.
“Slik er det i Kina – ro i båten for enhver pris.”
